Ifølge EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er det mulig å forbedre de offisielle matkontrollsystemene på Island og Norge.

Island og Norge er med i European Free Trade Association (EFTA). EFTAs overvåkingsorgan (ESA) overvåker hvordan de to landene implementerer EØS-regler om mat- og fôrtrygghet og helse og velferd – å være dyr.

Begge land har kontrollsystemer på plass for å sikre at de oppfyller relevante EØS-krav, men noen områder må styrkes, sa ESA.

Anbefalinger implementert

I mai 2022 sendte ESA et formell varsel til Island angående feil implementering av krav til mathygiene og unnlatelse av å gjennomføre offisiell kontroll med fiskeolje.

I en generell revisjon tidligere i år vurderte ESA hvordan Island hadde forholdt seg til anbefalingene de hadde gitt i sine rapporter mellom januar 2018 og september 2022. Island hadde iverksatt tiltak for å løse problemer i seks av ni tilsyn.

For tre tilsyn ble det notert begrenset fremgang. Et eksempel er Island som ikke klarte å ta tak i mangler som ble identifisert under en 2018-revisjon av offisiell kontroll av animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum.

Den samme prosessen ble gjennomført for Norge. ESA fant at det var gjort fremskritt med å følge anbefalingene i fire av de ni tilsynene.

Norge overholdt imidlertid ikke fristene angitt for enkelte korrigerende tiltak som er oppført i de andre tilsynene. Det betyr at en rekke anbefalinger ikke har blitt tilfredsstillende ivaretatt eller kun begrenset fremgang, ifølge ESA.

ESA sa at tiltak for å forbedre kontrollen med dyrevelferd under transport og tilhørende operasjoner fortsatt var på behandling fem år etter tilsynet. Norske tjenestemenn sa at implementeringen av en ny planleggings- og verifiseringsprosess for offisiell kontroll for å løse disse problemene var planlagt i slutten av dette året.

Ytelse etter sektor

For fiskerivarer har begge land et risikobasert offisielt kontrollsystem, og generelt er det konsekvent og tilstrekkelig implementert og dekker hele produksjonskjeden, fra fangst til sluttprodukt.

Systemene svekkes imidlertid av mangelfull oversikt over landingsplasser og fartøyregisteret på Island og av offisielle kontroller som ikke alltid gjennomføres i henhold til de frekvensene som er etablert av det risikobaserte systemet i Norge.

Begge land anvender et risikobasert system for å fastsette minimumsvarigheten eller hyppigheten av offisielle kontroller knyttet til fjørfekjøtt avhengig av næringsmiddelvirksomhetens størrelse og aktivitet. Kontrollen med animalske biprodukter var imidlertid svak, da de ikke garanterer forebygging av risikoer for menneskers og dyrs helse som følge av disse produktene.

For matvarer av ikke-animalsk opprinnelse oppfyller grensekontrollstasjonene generelt minimumskravene i den relevante EØS-forordningen, og hvis de presenteres for offisiell kontroll, er forsendelser stort sett underlagt dokumentkontroll, identitet og fysisk i samsvar med lovgivningen.

Organiseringen av offisiell kontroll på Island garanterer imidlertid ikke at de aktuelle sendingene vil bli presentert for kontroll. Dette kompromitterer garantien om at kun kompatible produkter blir markedsført.

Oppfølging av en 2019-revisjon av levende muslinger på Island fant at ytterligere tiltak må iverksettes for å følge noen av anbefalingene for å sikre at muslinger som markedsføres er trygge for konsum.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)