Norske velgeres langvarige tillit til sine folkevalgte settes på prøve, bare en uke etter stortingsvalget. Flere parlamentsmedlemmer har blitt tatt for å utnytte generøse statsgoder, deriblant Kjell Ingolf Ropstad, som i helgen så seg nødt til å gå av som statsråd og leder for Kristelig Folkeparti.

Ropstad, som sist var ansvarlig for statlig bistand til fattige barn og familier som sliter, levde fritt på skattebetalernes regning de siste 11 årene og forsøkte deretter å redusere sin egen skatteregning. Ropstad, 36, som gikk inn i politikken rett ut av college, ba offentlig om unnskyldning og lovet å betale tilbake det som kunne utgjøre hundretusener krone i restskatt. Han risikerer fortsatt straffer og tilleggsbøter.

Avis postkontor har de siste ukene rapportert om hvordan Ropstad og flere andre stortingsrepresentanter har benyttet seg av Stortingets generøse overnattingstilbud for de som reiser til Oslo fra utkantstrøk. Det ble verre for Ropstad etterpå postkontor kunne dokumentere hvordan han også aktivt søkte å slippe å betale skatt av den økonomiske fordelen han hadde ved å ikke ha bokostnader i hjembyen Agder i Sør-Norge. Han hevdet senere at han dekket noen kostnader ved barndomshjemmet sitt, men gjorde det aldri.

Avis Dagens Næringsliv (DN), i mellomtiden, har rapportert omfattende de siste ukene om hvordan andre parlamentsmedlemmer har utnyttet parlamentets sjenerøse sluttpakker for de som mister setene sine i parlamentet uten å ha en jobb de kan vende tilbake til. Noen fikk inntil seks måneders full lønn, selv om de hadde opprettet konsulentselskaper som begynte å generere inntekter eller utsatte startdatoene for nye jobber for å ta en pause på skattebetalernes regning.

Misbruk av vilje bak politikere fordeler har strukket seg på tvers av partigrensene og alvorlig undergravd det som lenge har vært sett på som et æresbasert system. Misbruket kom like etter at andre parlamentsmedlemmer ble tatt for å jukse på reiseregningene sine, til det punktet at noen ble anklaget for kriminelle og fengselsstraff.

Norske politikere tjener godt over gjennomsnittet i Norge og nyter godt av sjenerøse pensjonsordninger og andre goder. Parlamentsmedlemmer tjener i dag rundt 1 million kroner (120 000 USD) per år, statsråder tjener 1,4 millioner kroner, og statsministeren og parlamentets president tjener 1,7 millioner kroner. I tillegg kommer alle deres andre fordeler, hvis påstander hovedsakelig er basert på informasjon gitt av politikerne selv.

– Vi er avhengige av at våre parlamentsmedlemmer bruker fordelene i samsvar med deres intensjon og informasjonen de gir oss, sier Stortingets talmann Tone Wilhelmsen Trøen til avisen. Klassekampen like før valget, da mediedekningen av overgrepene hopet seg opp. Hun forsvarte behovet for at parlamentsmedlemmer «blir kompensert for hva det koster å gjøre jobben deres, å møte mennesker og organisasjoner». Hun hevdet at lønningene til parlamentsmedlemmer og statsråder er «i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet og næringslivet … og hvis du blir valgt inn på Stortinget fra Finnmark eller Vestlandet og du bor mer enn 40 kilometer fra Oslo, vil det bli en forstadsleilighet. sørget for. . Dette for at alle skal kunne gjøre jobben sin, uavhengig av egen privatøkonomi.

Trøen hevdet også at Stortingets administrasjon ga veiledning og råd og gjennomførte jevnlige kontroller. Alle reiseutgifter må nå «nøye dokumenteres», sa hun, men la til at kontoret hennes nå ville gjennomgå sine egne rutiner og revurdere noen av fordelene selv, for å sikre at de fungerer i samsvar med retningslinjene.

Angivelig «uklare» regler
Flere personer, deriblant Elisabeth Thoresen fra en gruppe som er opptatt av sosiale ytelser til nordmenn, bemerket at dersom slike overgrep ble funnet blant borgere som mottar sosialstønad, vil de umiddelbart bli politianmeldt. Ropstad fra Kristelig Folkeparti kan fortsatt bli tiltalt for politiet for å ha unnlatt å underrapportere inntektene sine. postkontor anslo at han hadde betalt «minst» 680.000 kroner for lite i skatt de siste 10 årene.

Ropstad hevdet skattereglene var uklare og tolket ulikt av administrasjonen i Stortinget og Statsministerens kontor. Hovedsaken i saken hans er imidlertid at selv om han har bodd i Oslo siden han kom som student i 2005, har han stått registrert bosatt i foreldrenes hjem på Agder. Dette kvalifiserte ham, etter å ha vunnet sitt første sete i parlamentet i 2009, for opphold i en leilighet eid av parlamentet, som også dekket alle tilleggskostnader som strøm, oppvarming, vedlikeholdskostnader, telefon- og internettforbindelser. Hele tiden tjente han sin relativt høye MP-lønn, og senere den enda høyere ministerlønnen, uten å ha alle levekostnadene som folk flest har. Han kunne spare mye lønn fra politikerne sine, med postkontor meldte at han endelig kjøpte sitt eget hus i Oslo for rundt 12 millioner kroner i fjor. Han og familien er nå registrert bosatt i Oslo.

«Beklager virkelig»
Etter to uker i medias søkelys sa Ropstad at han var «veldig lei» for det han hadde gjort og for beslutningene han hadde tatt. Han hevdet at han hadde vært «usikker» på reglene og mottatt blandede signaler om hva som var rett og galt, men innrømmet at han burde ha sagt at han ikke hadde betalt noen utgifter hjemme hos foreldrene. Han sa at han ville tilbakebetale alle skyldige skatter gjennom årene.

«Jeg forstår at jeg skuffet mange,» hevdet han, men benektet at hans skatteunndragelse og påståtte misbruk av pendlerboliger var skyld i partiets dårlige prestasjoner i valget i forrige uke. Han forblir parlamentsmedlem og sa at han ville «kjempe for kristendemokratenes politikk der uansett hva».

Ropstad-saken, sammen med en rekke andre som involverer andre parlamentsmedlemmer og tidligere statsråder som utnyttet bolig, utgiftskonto og etterlønn, har reist spørsmål om nivået på nordmenns tradisjonelt høye tillit til deres folkevalgte er berettiget. I august, en ny offentlig tillitsundersøkelse fra analysefirmaet Responsanalyse (Tillitsundersøkelsen), rapporterte at 78 % av de spurte hadde stor tillit til parlamentet og 69 % hadde samme tillit til regjeringen. Det var rekord, selv etter et år med korona-relaterte restriksjoner.

Reiser tvil om integritet
Aviser Etterpost, DN Og Dagsavis var blant dem som raste om hvordan den nylige utnyttelsen, derimot, reiser tvil om politikernes integritet. «Er de våre ombudsmenn, eller er de valgt for å berike seg selv og bygge sine egne sterke karrierer?» avhører Dagsavis.

Han var raskt ute med å legge til at mens politikere lar seg slå, også i Norge, «er det grunn til å tro at vi har hatt en tradisjon med folkevalgte med god samvittighet i Norge, som har gjort en god jobb for sine velgere. Dette har gjort Norge til et samfunn preget av høy grad av tillit mellom folket og dets herskere. Det er imidlertid en grense for hvor mange politiske skandaler som kan tolereres.

DN redaksjonelt at det er behov for mer kontroll, både i parlamentets administrasjon og i regjeringen. Han påpekte at de aller fleste norske politikere «oppfører seg hensiktsmessig og er til å stole på. De som misbruker ytelser koster ikke bare samfunnet penger, de undergraver tilliten til hele det politiske etablissementet. Det er viktig å ta tak i det så fort som mulig. »

newsinenglish.no/Nina Berglund