Ingen vet hva som skjedde da vi Homo sapiens først møtte neandertalere. Men vi vet at vi har møtt hverandre.

Vi vet at vi i tusenvis av år levde side om side i Europa og Asia. Og vi vet at vi hadde barn sammen. Så du bærer sannsynligvis på noe neandertaler-DNA.

Det er kult å være en del av Neanderthal, synes du ikke? Det er ikke en så rar idé som du kanskje tror.

Dumme homo?

Da det første neandertalerskjelettet ble oppdaget i neandertaleren (Neanderdalen) i Tyskland i 1856, så forskerne for seg at personen var en hulebeboer med sløv sinn. Den tyske zoologen Ernst Haeckel gikk så langt som å gi denne første personen navnet Homo stupidus.

Selv om navnet ikke fester seg, har begrepet neandertaler blitt brukt som en sludder siden den gang, og refererer til en som er primitiv og kognitivt tilbakestående.

«Neandertaler»-utstillingen, som åpnet 11. mai på NTNU Universitetsmuseet i Trondheim, gir oss et helt annet bilde av vår nære slektning. Utstillingen har allerede vært en hit blant publikum i Aarhus og København og mottatt strålende kritikker i danske aviser på vei til Trondheim.

– Det er en fantastisk utstillingsopplevelse for både barn og voksne, sier Tove Eivindsen, kommunikasjonssjef ved NTNU Universitetsmuseet.

Det smarte mennesket

«Neandertalere var intelligente mennesker. De levde i små grupper over et stort område i en periode på over 300 000 år,» sier arkeolog Trine Kellberg Nielsen.

Kellberg Nielsens forskning fokuserte på neandertalere, og hun hadde akademisk ansvar for utstillingen da den åpnet på Moesgaard Museum i Aarhus, Danmark.

«Neandertalere jaktet store dyr som elefanter og mammuter i små grupper. Dette forteller oss at de var strategisk dyktige jegere med en sterk evne til å samarbeide. Det faktum at de levde så lenge viser oss også at de var i stand til å tilpasse seg ulike miljøer.» sier Kellberg Nielsen.

Det innovative mennesket

Takket være arkeologiske funn vet vi nå at neandertalerne var både altmuligmenn og kreative. De lagde maten på bålet. Funn av håndøkser og andre redskaper viser at de var dyktige håndverkere og hadde lokale håndverkstradisjoner i ulike deler av verden. De var også nyskapende: Faktisk ble verdens første kjente lim produsert av neandertalere.

– Vi fant mikroskopiske rester av bek laget av bjørkebark på neandertalernes akser. Bek er et avfallsprodukt fra tjæreproduksjon og fungerte som en form for gammelt lim, sier Kellberg Nielsen. «Den ble trolig brukt til å feste øksene til et håndtak, for ikke å risikere å kutte seg mens man brukte verktøyet.»

Det empatiske mennesket

Neandertalere ser også ut til å ha hatt en estetisk sans. Vi har flere eksempler på deres bruk av vakre materialer, som bergkrystall, i verktøy. De malte veggene i hulene og samlet koraller og fossiler som de tok med seg og som de kanskje pyntet seg med.

Det er også mange bevis som tyder på at neandertalere var medfølende mennesker. Gruppen var avgjørende for neandertalernes overlevelse, og funn tyder også på at de tok godt vare på hverandre.

– Neandertaleren som ble oppdaget i 1856 hadde brukket armen på et tidspunkt. Selv om bruddet var grodd, må det ha vært vanskelig for ham å bruke armen etterpå, sier Kellberg Nielsen.

«Skjelettet til en gammel neandertaler som hadde avansert gikt ble funnet i Frankrike. Han hadde mistet de fleste tennene, men overlevde likevel mange år senere. Dette er to eksempler som indikerer at neandertalere tok seg av sine syke, skadde og gamle, som forteller oss at de var empatiske mennesker,” sa hun.

Neandertalere begravde også sine døde, men vi vet ikke om dette ble gjort av praktiske årsaker eller om de hadde ritualer knyttet til begravelse.

Hvor neandertaler er du?

Intelligent, kreativ og medfølende, det er kanskje ikke så rart at våre forfedre ble så sjarmert av neandertalere at barn ble resultatet.

Alle mennesker fra utenfor Afrika har derfor neandertalere i sitt DNA. De fleste er mellom én og fire prosent neandertalere. Neandertalere har aldri levd i Afrika, og det er derfor folk der har lite eller ingen spor av neandertalergenetikk.

Neandertalere døde ut for 40 000 år siden, og vi lurer kanskje på hvorfor de døde ut – mens vi overlevde – hvis de var så smarte og dyktige?

Vi vet ikke helt svaret på dette spørsmålet.

Homo sapiens immigrerte

Neandertalere levde alene i Europa i 300 000 år før Homo sapiens kom. Foruten det faktum at neandertalere levde i små grupper, var de aldri særlig mange. Genetiske analyser viser også svært liten variasjon i deres genetiske materiale. Dette kunne ha gjort dem mer sårbare for endringer.

Kanskje enda viktigere, en bølge av Homo sapiens immigrerte fra Afrika til Europa for 60 000 til 80 000 år siden – i et slikt antall at de raskt overgikk neandertalerne. Da de to populasjonene endelig begynte å få barn sammen, kunne neandertalerbefolkningen ha blitt så utvannet av Homo sapiens at den forsvant.

På den annen side kan man si at de aldri forsvant helt.

De lever – i deg og meg.