Sannhet og forsoning: utdanningens og lærernes ansvar overfor samiske, kvenske og skogfinnere i Norge

I 2018 opprettet Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen for å undersøke historisk politikk og aktiviteter knyttet til urfolk, inkludert forsøk på å assimilere dem. 1. juni 2023, etter fem års arbeid, presenterte kommisjonen sin rapporterebasert på intervjuer med over 700 mennesker, som tydelig illustrerer at sårene ennå ikke er leget.

Gjennom disse vitnesbyrdene delte enkeltpersoner eller små grupper sine følelser og erfaringer angående fornorskningspolitikken og urettferdigheten. De temaene som oftest knyttes til fornorskning er språk, diskriminering, skolegang og identitet. Derfor har det norske skoleverket dessverre spilt en viktig rolle for å realisere statens intensjon om å assimilere samene og de nasjonale minoritetene, kvenene og skogfinnene.

Under høringen i Stortinget og Utdanningskonferansen arrangert av Sametinget uttrykte Utdanningsforbundet sin bekymring for denne smertefulle historien og behovet for å se fremover, fikse det som kan repareres og fremfor alt sikre at det aldri skjer igjen. .

I sin tale til Stortinget i mars innledet Utdanningsforbundets president Steffen Handal med å si:

«At skolen, som er både offentlig og politisk styrt, har bidratt til fornorskningen av det samiske folket er udiskutabelt. Med røtter tilbake over 130 år, har fagforeningen vår organisert mange lærere som har undervist samiske, kvenske og skogfinner barn og unge i flere generasjoner, og derfor må vi erkjenne ansvaret for overgrep på deres identitet og selvtillit. Det er ubehagelig å ta.

Vi vet i dag at forsømmelsen av samisk språk i skolen, manglende språkopplæring og undertrykkelsen av samene i fornorskingstiden hadde innvirkning på den samiske kulturen og påvirket synet samene har på seg selv.

Lærerne arbeidet for, ikke mot, å forlate språket, identiteten og levemåten til samiske og kvenske elever slik at de ligner norske elever så mye som mulig. Konsekvensene er familier som har forlatt sin egen kulturelle tilhørighet for å bli en del av det norske samfunnet.

Jeg skulle faktisk ønsket at lærernes historie i denne sammenhengen var helt annerledes.

I midten av juni inviterte Sametinget UEN til å tale på en konferanse i Nord-Norge, for å diskutere situasjonen for samisk skole og samisk opplæring i dag. Det er en kjensgjerning at det fortsatt er mangel på samiske lærere og at samiske elever ikke får den kulturelle og språklige opplæringen de har krav på, i henhold til Grunnloven og Barnekonvensjonen (§ 29). . UENs eksekutivrådsmedlem Thom Jambak sa:

– Statistikk forteller oss at ett av tre barn dropper samiskundervisning på skolen, noe som fører til at norsk blir hovedspråket deres. Det er alarmerende. Regjeringen kan ikke «vente og se» og håpe på en bedre fremtid. Vi trenger politisk handling. Samisk opplæring skal være en klar rettighet og en integrert del av opplæringen til ethvert samisk barn, uavhengig av hvor mange andre barn i kommunen som krever samme opplæring.

Skolen er fortsatt en sentral arena for gjennomføring av statlig politikk overfor samene. Det er mye som tyder på at retningslinjene til internasjonale konvensjoner ikke samsvarer med det norsk skole gjør. Lærebøker, læreplaner og undervisningspraksis garanterer ikke samiske elever en likeverdig opplæring. Det er derfor på høy tid at nasjonale myndigheter tar et større ansvar for rettighetene til samiske elever og at disse reguleres i lovverket.

UEN foreslår blant annet at følgende tiltak er viktige for å styrke rettighetene til samiske barn og elever:

Individuell rett til å melde seg inn i en samiskspråklig barnehage eller avdeling.
Lovfestet rett til undervisningsmateriell i de tre samiske språkene.
Rett til utdanning i et samisk miljø.
Inkludering av samisk språk som et av fagene i norsklærerutdanningene.
Prisvinnende PhD-stipend i samisk språk og kultur.

30. august 2023 ønsker Samisk råd i forbundet velkommen et seminar om «fornorsking og forsoning i småbarnsopplæring og skole». Seminaret vil fokusere på dagens situasjon og se fremover. I hvilken grad er rettighetene til samiske barn ivaretatt i skoler og førskoler, for eksempel når det gjelder samisk som undervisningsspråk og læremidler og læremidler på samiske språk? Videre undervises alle barn i skole og førskole i samisk språk, historie og kultur i henhold til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skoleplaner? Hva bør gjøres for å ivareta disse rettighetene og læringsmålene?

UEN insisterer på at siden skolen har vært en arena for norvegisering, må skolen også fungere som en korrigeringsarena. Det er viktig at Utdanningsforbundet bidrar til å gjøre skolen til et rom for revitalisering av urfolks språk, levesett og tradisjoner.