Jovial, med et blunk og en latter, er Stockan ikke en politiker («Jeg er mer fokusert på økonomisk utvikling»), til tross for Orknøy-flaggnålen på jakkeslaget. Men rollen hans krever at han roper høyt til beste for samfunnet, noe han gjorde på møter denne uken i Westminster.

Overskrifter på «Orkxit» har for det meste fokusert på ideen om at Orknøyene kunne komme tilbake til Norge, mer enn 550 år etter deres siste norrøne besittelse. Og det er grunner til dette utover denne delte vikinghistorien: Orknøyene er faktisk nærmere Norge enn London med over 200 mil, og nornespråket, som ble talt på Orknøyene fram til 1700-tallet og fortsatt bekreftet av navn og steder, var et norrønt språk. . At Norges BNP per innbygger er £47.000 høyere enn Skottlands gjør det også attraktivt.

– Men Norge er bare ett av alternativene våre, ett av mange, sier Stockan selvsikkert. Neste måned reiser han til den islandske hovedstaden Reykjavik, for å presse kjøttet og observere på årsmøtet i Vestnordisk råd, et parlamentarisk samarbeid mellom vertene, Grønland og Færøyene – som begge er regioner autonome fra Kongeriket Danmark.

«Det vi ønsker er tettere bånd, og jeg fikk avtalen fra Skottland-kontoret og Foreign and Commonwealth Office. Jeg gjør ikke noe som kan undergrave dem, sier Stockan. Så du speeddater ikke? «Nei, jeg er ikke på speeddate. Men vi har en plass. Vi har en så lik visjon og slike like utfordringer. Det er en verden av øyer der ute hvor det er et enormt økonomisk potensial.

Ifølge ham blir øyene generelt overskygget av sine større søsken, selv om rikdommen til disse søsknene var bygget på maritim handel avhengig av fjerne utposter. Eller i tilfellet Orknøyene, var også helt avgjørende for nasjonalt forsvar i to verdenskriger. «Vek fra politikken, den eneste tingen som aldri vil endre seg uansett hvordan de deler dette landet er at det alltid vil bli kalt De britiske øyer. Og øyene er noe jeg tror vi ignorerer.