Den tidligere Ballon d’Or-vinneren stakk av fra den internasjonale scenen i 2017, med henvisning til bekymring over den ulik behandling som det norske fotballforbundet har gitt kvinnelag.

Spissens frivillige eksil varte i fem år og så henne gå glipp av verdensmesterskapet i 2019, der Norge nådde kvartfinalen, før hun returnerte i tide til EM 2022.

Det var imidlertid en uforglemmelig turnering – Hegerberg klarte ikke å score da Norge tapte 8-0 for vertene England på vei mot en utgang fra gruppespillet.

Nå er 28-åringen, tidenes toppscorer i Champions League for kvinner, fast bestemt på å ta igjen det tapte når Norge sparker i gang VM mot New Zealand, medarrangør, torsdag.

«Det er alltid arbeid å gjøre med landslaget, men det føles godt å være med dem igjen,» sa hun til AFP i forkant av Lyon-turneringen, hvor hun spiller for mesterne i Frankrike og åtte ganger vinner av Champions League.

«Det gir meg flere sjanser til å bidra til kvinnefotball, på og utenfor banen.»

Mareritt av sår

I tillegg til sitt internasjonale eksil, har Hegerberg – som hjalp landet sitt med å nå knockout-stadiene av verdensmesterskapet i 2015 – også tilbrakt store deler av de siste årene skadet.

Hun pådro seg et revnet fremre korsbånd i høyre kne i januar 2020 og i september samme år ble hun operert for et stressbrudd i venstre tibia.

Hun kom først tilbake til aksjon i oktober 2021 og gikk deretter glipp av store deler av den nettopp avsluttede sesongen på grunn av skade også.

«Jeg avsluttet sesongen bra med Lyon. Jeg ble bedre etter hvert som jeg gikk,» sa hun etter å ha hjulpet klubben sin med å beholde den franske tittelen.

«Det var en ganske intens periode fordi jeg kom tilbake under innbruddet på slutten av sesongen hvor vi hadde veldig viktige kamper,» la hun til.

«Det var en slitsom sesong fordi jeg trengte mye arbeid for å komme tilbake til mitt beste nivå. Jeg er stolt. Jeg har aldri tvilt på at jeg ville gjøre det.»

«Tatt i en lur»

Og hva med Norges sjanser i New Zealand og Australia?

De forventes å komme ut av en gruppe A som også inkluderer Sveits og Filippinene, og håper i det minste å komme seg til de åtte siste.

Hegerberg er forsiktig.

«Jeg tror ikke vi kan si at vi er en av favorittene,» sa hun om en tropp som også inkluderte Chelseas Maren Mjelde og Guro Reiten, og Barcelona-paret Ingrid Syrstad Engen og Caroline Graham Hansen.

«Vi har mye kvalitet og lyst. Vi må være ambisiøse, men også realistiske. De siste resultatene våre har ikke vært veldig gode, så vi ønsker å gi et bedre bilde av Norge.»

For en generasjon siden var de kraftsenter i internasjonal kvinnefotball, og nådde den første verdenscupfinalen for kvinner i 1991 og løftet trofeet fire år senere.

To ganger europamestere vant de også OL-gull i 2000.

«Vi har en lang historie, etter å ha vunnet verdenscupen og vært olympiske mestere, men ting har blitt litt vanskeligere de siste årene,» sa Hegerberg.

«Vi ble tatt for å ha en siesta. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe mer fordi vi har kvalitetsspillere, men vi må få dem alle til å spille sammen for å få mest mulig ut av spillet. mannskap.

«Det er veldig interessant. Jeg kan ikke vente.»