Det enorme statlige fondet som investerer Norges oljeinntekter sa tirsdag at det vil øke innsatsen for å overtale selskaper til å kutte karbondioksidutslipp innen 2050.

Det er første gang fondet på 1,2 billioner dollar har satt en dato for når selskapene det investerer i skal være på «netto null», noe som betyr at de ikke slipper ut karbon eller kompenserer for utslippene sine ved å fjerne tilsvarende mengder karbon fra atmosfæren. 2050-målet justerer fondet, som har eierandeler i mer enn 9000 selskaper rundt om i verden, med BlackRock og mange andre store kapitalforvaltere.

For å begrense oppvarmingen av atmosfæren til ikke mer enn 1,5 grader Celsius, eller 2,7 grader Fahrenheit, over førindustrielle nivåer – hovedmålet for klimaavtalen i Paris – beregner forskere at utslippene må nå netto null innen 2050.

«Hvis du ikke har passende klimaambisjoner, har du ikke en virksomhet,» sa Nicolai Tangen, administrerende direktør i det norske fondet, i et intervju i forkant av lanseringen av klimastrategien. «Slik ting fungerer nå, vil du ikke få lån fra banken, du vil ikke ha forsikringsdekning, du vil ikke ha kunder og du vil ikke ha noen som jobber for deg.»

Det norske fondet, i likhet med andre store investorer, oppfordrer selskaper til å komme med troverdige planer for å redusere sine utslipp. Mange store selskaper har utarbeidet netto nullplaner, men noen ganger mangler de detaljer og ambisjoner. I slike tilfeller presser fond ofte ledergrupper og styrer til å gjøre mer. Tirsdag sa det norske fondet at det ville selge selskaper det anså å ligge etter, og sa at det ville «selge fra selskaper med ubegrenset klimarisiko, spesielt der engasjement har sviktet eller har små sjanser til å lykkes».

Det norske fondet øker press selv når investorer møter utfordringer knyttet til klimaaktivisme.

I løpet av det siste året har høye olje- og naturgasspriser økt inntjening og aksjekurser for energiselskaper, noe som understreker at utvinning av fossilt brensel fortsatt kan være en økonomisk vinnende virksomhet. I tillegg har mangel på olje og gass, hovedsakelig som følge av russiske handlinger og krigen i Ukraina, ført til oppfordringer til energiselskaper om å produsere mer, ikke mindre.

Og klimainitiativer fra store kapitalforvaltere møter også økende politisk motstand fra republikanere, som sier at store investeringsselskaper bruker sin innflytelse til å presse på for progressiv politikk.

«Fra Wall Street-banker til massive kapitalforvaltere og store teknologiselskaper, vi har sett bedriftseliten bruke sin økonomiske makt til å påtvinge landet politikk som de ikke kunne oppnå ved valgurnen,» guvernør Ron DeSantis, republikaner fra Florida, sa i sommer.

Likevel kan store investeringsfond bestemme seg for å holde på sine eierandeler i de mest karbonutslippsselskapene i mange år. Som aksjonærer kan de presse på for mer ambisiøse klimaplaner og bidra til de største utslippsreduksjonene. Store oljeselskaper har også teoretisk nok penger til å investere i teknologier som kan bidra til å redusere utslipp, som for tiden svært kostbare forsøk på å utvinne karbon fra luften.

«De store integrerte energiselskapene er virkelig løsningen her,» sa Tangen.

Det norske fondet har til hensikt å fortsette å øke investeringene i selskaper og prosjekter for fornybar energi. Men Tangen sa at fondet slet med å finne attraktive investeringer i dette området.

«Konkurransen er ekstremt høy,» sa han. «Så avkastningen du tjener er veldig, veldig lav.»