Tom Cruise bringer Ethan Hunt tilbake i aksjon i «Mission: Impossible Dead Reckoning – Part One». (Med tillatelse fra Paramount Pictures)
I desember ga Paramount Pictures ut en spennende video bak kulissene fra den kommende store budsjettutgivelsen. «Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One» detaljer om et stunt med høy innsats.
I den hopper Tom Cruise – ikke en stuntmann, men Cruise, den utholdende, tidløse Hollywood-tungvekteren – en motorsykkel av et fjell i Norge.
Det er vilt.
galere? Perfeksjonisten Cruise utførte hoppet syv ganger til.
De første sidene av filmens produksjonsnotater – på kino denne uken – er også viet stuntet. Innsatsen ble tatt på den første dagen med hovedfotografering i september 2020, og var kulminasjonen av et års forberedelsesarbeid av Cruise, en fallskjermhopper som hadde drømt om å utføre våghalsen i flere tiår.
Den gode nyheten er at det harde arbeidet lønner seg, siden det og andre storstilte actionsekvenser i «Part One» – den syvende delen i den populære storskjermen «Mission: Impossible»-serien – er konsekvent spennende og fryktinngytende. .
Den dårlige nyheten: nesten hver gang filmen ikke er midt i en «Dead Reckoning», er den i ferd med å bli dødelig kjedelig.
Det er overraskende hvordan filmen går i stå i flere strekninger gitt Cruise og manusforfatter-regissør Christopher McQuarries forkjærlighet for å samarbeide om vinnerprosjekter, inkludert de senere delene av denne serien. (McQuarrie skrev «Mission: Impossible – Ghost Protocol» i 2011 og har siden regissert og co-skrevet «Mission: Impossible – Rogue Nation» i 2015 og «Mission: Impossible – Fallout» i 2018.)
McQuarrie og medforfatter Erik Jendresen har laget en utstillingsrik historie om en AI-borte-skurk som aldri føles som om den trenger to deler å fortelle. («Dead Reckoning Part Two: er planlagt til kinopremiere 28. juni.) På over to og en halv time er «Part One» lang nok for en frittstående historie.
Forhåndsvisning av sommerfilm: «Guardians of the Galaxy», «Indiana Jones», «The Flash» og «Fast X» topper listen
Vi møter Persistent AI ombord på en russisk ubåt, en toppmoderne krigsmaskin som havner i trøbbel takket være det som blir kjent som «The Entity».
Vi møter deretter franchisens sentrale figur, Cruises Ethan Hunt, operativ ekstraordinær for den topphemmelige Mission Impossible-styrken. Han legger seg lavt i Amsterdam, men han aksepterer et oppdrag fra Henry Czernys Eugene Kittridge – uhørt siden lanseringen av «Mission Impossible»-serien i 1996, er karakteren nå direktør for CIA – som tar deg til den arabiske ørkenen.
Og slik begynner Ethans gjenforbindelse med venner, fiender og fiender, inkludert Ilsa Faust (Rebecca Ferguson), Luther Stickell (Ving Rhames), Benji Dunn (Simon Pegg) og Alanna Mitsopolis (Vanessa Kirby), også kjent som The White. Widow.
Entiteten ser på Ethan som en slik trussel at den har rekruttert en gammel fiende til å jobbe på dens vegne, Gabriel av Esai Morales. Filmen er så mye avhengig av tilbakeblikk som involverer paret at du må overbevise deg selv om at du aldri har sett disse scenene, med småpraten deres som fant sted før Ethan ble IMF-agent. McQuarrie trenger bare å FØLE hvor mye Gabriel-relatert bagasje Ethan tilsynelatende har båret på hele denne tiden, men det fungerer bare så bra.
Hayley Atwell’s Grace, en dyre tyv ansatt for å stjele en nøkkel som kan være, vel, nøkkelen til å kontrollere enheten, er også ny i blandingen – og tilfører mer til den enn Gabriel. Grace er både ambisiøs og over hodet, en kombinasjon som får deg til å gjette hva hun kommer til å gjøre på et tidspunkt når hun blir paret med Ethan, og Atwell («Agent Carter») viser seg å være et solid tillegg.
De jages gjennom gatene i Roma – en annen av filmens internasjonale innspillingssteder med blant annet Venezia og det nevnte Norge som erstatter de østerrikske alpene – av Gabriels franske håndlanger, Paris (Pom Klementieff fra «Guardians of the Galaxy: Volume 3» ). Sistnevnte er i et gigantisk pansret kjøretøy og Ethan og Grace i en veldig liten bil, noe som hjelper til med å tilføre en god dose humor inn i det som ellers er en godt utført, men kjent sekvens. (Den nylig utgitte «Fast X» har en enda galere, om enn mindre tilfredsstillende, sekvens satt i gatene i den italienske hovedstaden.)
Gi æren til McQuarrie og andre for en godt timet AI-sentrisk historie, men det er rett og slett vanskelig å komme inn på. Delvis er det fordi det ikke gir noe til ettertanke utover hva som ville skje hvis en AI gjorde noe sånt og så forferdelig? Det hjelper ikke at denne største fienden er representert av bilder som ofte ligner Windows-skjermsparere.
Og det er filmens MacGuffin, den viktigste nøkkelen. Den består av to separate halvdeler som må forenes for å ha verdi. At «Dead Reckoning» bruker en sentral plottenhet som er så lik den til den nylig utgitte og fullstendig sinnssyke «Transformers: Rise of the Beasts» er en uheldig tilfeldighet.
En del av den hemmelige sausen til filmer som de i «Mission: Impossible»- og James Bond-serien er plott så kronglete at du føler at du knapt henger med. Om ikke annet får det dem til å se litt smartere ut enn de faktisk er.
«Dead Reckoning Part One» er til syvende og sist så enkelt – foren nøkkelen, slå av AI-en – at du skulle ønske at karakterene brukte minst mindre tid på å forklare alt.
Det er så mange forklaringer.
«Jeg kommer til å trenge noen flere detaljer,» sier Grace til Ethan, Luther og Benji når de prøver å rekruttere henne til å hjelpe med et nesten umulig oppdrag.
«De har en tendens til å komme i veien,» svarer Benji.
Så rett du har, sir.
Vi får en ganske kjekk actionsekvens før avslutningen av «Part One», noe som etterlater oss i det minste litt sultne på «Part Two».
Og vi vet at vi vil akseptere det «oppdraget også, fordi det er umulig å tro at vi ikke vil se Cruise gjøre noe enda galere i den.
«Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One»
Eller: Teatre.
Når: 14. juli.
Merk : PG-13 for intense sekvenser av vold og handling, språk og suggestivt materiale.
Varighet: 2 timer, 43 minutter.
Stjerner (av fire): 2.5.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»