Nå er det flåttsesong og forskere fra Universitetet i Agder i Norge har belyst mytene og fakta om disse parasittene.

Flåtten er en parasitt som lever av blod. Den gode nyheten er at en flått bare spiser tre ganger i løpet av livet.

Den har en levetid på to til åtte år og bruker mesteparten av tiden på å vente.

Den venter med å gå fra larve til puppe etter sitt første måltid. Han venter på å bli voksen etter det andre måltidet.

Det tredje måltidet er det siste.

Flåttlarven er en bitteliten flått, ikke som langstrakte sommerfugllarver, men så liten som den minste prikk du kan lage med en blyant. Så snart han har spist seg mett, faller han til bakken. Etter en stund går den inn i dvale for å bli til en nymfe.

Nymfen følger samme syklus: finner et måltid, faller til bakken, går i dvale og blir til en voksen.

Suger blod under parring

Mellom måltidene venter flåtten på å parre seg. Hannflåtten venter på en potensiell kompis i et dyrs pels. Og mens hunnflåtten suger blod, benytter hannen anledningen til å parre seg.

Etter parring venter hunnen noen dager før den legger rundt 1000 egg. Da er livsoppgaven hans fullført og han dør. Nå er nye flått på vei.

Hver vår og sommer kommer disse overskriftene i avisene. Flåtten ble større. Det ble farligere. Og nå kommer han etter deg.

Myter om flått

UiA-lektorene Randi Eikeland og Vivian Kjelland er erfarne flåttforskere.

Eikeland er lege og nevrolog og spesialist i flåttbårne sykdommer. Forskningen hans fokuserer på effekten av borreliose på nervesystemet.

Kjelland er molekylærbiolog og flåttforsker og har blant annet studert patogenene som flått bærer på.

Forskerne beroliger:

Nei, flåtten har ikke vokst.

Nei, han kan ikke fly.

Nei, han kan ikke hoppe. Nei, det kommer ikke etter deg.

Flåttforskere forteller oss at det er ting vi bør være oppmerksomme på:

Ja, flått kan bære bakterier og virus som kan forårsake alvorlig sykdom.

Ja, du må ta tak i den og trekke den ut for å bli kvitt den.

Nei, den kan ikke feies bort som en mygg, maur eller flue.

Nei, den kan ikke vaskes i dusjen.

Nei, den vil ikke dø og slippe taket hvis du bader i sjøen.

Nei, den dør ikke etter å ha sugd blod, den faller i bakken og hvis den ikke allerede er voksen, blir den til en nymfe eller en voksen flått.

Ja, den overlever i vaskemaskinen hvis du vasker klærne på 40 grader eller mindre.

Ja, hannen suger også blod, men mindre enn hunnen, og han vil vandre rundt på verten sin mer når han leter etter en hunnflått å parre seg med.

I skog og hage

Flåtten lever i skogen. Den liker fuktig edelløvskog og høyt gress, men også åpne gressletter og lyng.

Du kan også enkelt finne den i hagen din. Det er mye flått, spesielt langs kysten på Østlandet, Agder og Rogaland. Flåttsesongen går fra april til september.

Kjæledyr kan krype gjennom busker og kratt og ta dem med seg hjem.

Hodeløs edderkopp som lever av blod

Flåtten har ingen øyne eller nese. Den har et biteredskap der andre edderkoppdyr har et hode.

Kjelland presiserer at det ikke er et insekt men tilhører edderkoppfamilien og er en parasitt.

Flåtten lever av blod fra pattedyr, fugler og krypdyr. Den trenger blod i tarmen for å overleve og vokse.

Bedøv før du biter

Flåtten lander på et gresstrå eller i busker. Der venter han på å ta tak i noen som går forbi.

Han tar gjerne en manns fot hvis han kan ta en. Eller en kvinnefot. Mus, padde. Hare. Hjort. Momentum. Blodet er flåttens blod.

Med klør på de to fremre av de åtte beina, griper den byttet sitt. Den kryper raskt til et område for å bite, gjerne der huden er tynn. Knær, indre lår, nakke, bak øret. Der biter og suger han blod.

– Du merker det ofte når den kryper over huden din, spesielt hvis det er en voksen flått. Men du merker den ikke når den biter. Den bedøver bittstedet så den kan suge blod i fred, sa Kjelland.

Sense med forbena

Uten øyne eller nese er flåtten avhengig av å sanse omgivelsene. Den oppdager med et sanseapparat på forbena kalt Hallers organ.

Sanseorganet hjelper flåtten å føle lukt og vibrasjoner i luften. Han har også visse områder på ryggen, kalt fotoreseptorer, som hjelper ham med å skille mellom lys og mørkt.

– De suger nok dag og natt når de først fester seg til byttet, sier Kjelland.

Flåttbitt klør ikke for å hjelpe flåtten å unngå å bli ripet. Derfor er det viktig å skaffe blod mens de sitter på byttet og før byttet merker at det kiler.

Flåttinfeksjon

Flåtten suger blod og regurgiterer overflødig blod (blodplasma). Ved å spytte ut blodplasma og eget spytt kan byttet bli smittet med borreliose, andre bakterier og TBE-viruset (flått-encefalitt).

Bakterier og virus som flåtten har fått i seg fra mus og andre dyr kan overføres til mennesker. Hvert år får 4 til 500 personer borreliose i Norge. TBE-viruset forårsaker vanligvis sykdom hos rundt 40 til 50 personer i året, men i fjor ble mer enn 80 personer syke.

– Begge sykdommene kan gi alvorlige symptomer og langvarig lidelse, så det er viktig å være oppmerksom på flått og ta de nødvendige forholdsregler, sier Eikeland.

Angriper nervesystemet

Lyme sykdom angriper det perifere nervesystemet og påvirker armer og ben, hud og muskler. Sykdommen kan kureres med antibiotika.

TBE-viruset angriper sentralnervesystemet, hjernen og ryggmargen. Viruset kan ikke behandles med antibiotika eller andre legemidler.

Randi Eikeland, som har studert effekten av flåttbitt på mennesker siden 2004, anbefaler vaksinasjon mot TBE-viruset til de som er utsatt for mange bitt og som bor langs kysten fra svenskegrensa ved Halden til i Flekkefjord.

Vaksinen krever resept fra fastlegen din, og Eikeland påpeker at den ikke beskytter mot flått eller borreliose, så du kan ikke hoppe over den daglige flåttkontrollen.

– I Østerrike har de hatt et TBE-vaksinasjonsprogram i flere år for barn helt ned i 1-2-årsalderen. Dette har ført til færre TBE-virusinfeksjoner i Østerrike, sier Eikeland.

Slik unngår du flått

Her er noen smarte forholdsregler du bør ta hvis du oppholder deg i områder med mye flått:

• Vær forsiktig etter å ha vært i et område dekket med gress eller børste.
• Sjekk hele kroppen hvis du har vært i et område med mye flått, spesielt der huden er tynn.
• Gre håret med en lusekam.
• Fjern flått så snart du oppdager dem. Bruk neglene, ikke vent til du har kjøpt en pinsett. Det spiller ingen rolle om en del av flåtten sitter igjen. Det viktigste er å fjerne det raskt for å hindre at bakteriene overføres til deg med flåtten.
• Rengjør stedet for flåttbittet med en salve.
• Snakk med veterinæren og få litt flåttmiddel til hunden eller katten din og børst dem regelmessig for å bli kvitt flåtten som kryper på pelsen.