Vi vet alle at det er lettere å fortelle andre om deres feil enn å la dem fortelle oss om våre feil. Vi vet også at når vi forteller andre hva de har gjort galt, gjør vi det ofte på en negativ måte, spesielt når det kommer til offentlige eller politiske spørsmål. Hvor ofte prøver vi å finne ut hva motstandernes begrunnelse er for hvorfor de lander på løsninger som plager oss?

Jeg liker å lytte til debatter av alle slag på radio og TV, spesielt om politiske emner, faktisk fra Skandinavia, med opprinnelseslandet Norge, og fra Sverige, hvor jeg studerte. Men jeg merker at det i dag sjelden er en reell debatt og utforskning av problemstillingene; snarere handler det om å forsvare sin egen posisjon, krydret med kritikk av motstandernes standpunkter og argumenter. Det er trist at debattene har blitt slik, faktisk i vår tid da vi alle har mye data og informasjon, som kommer fra formelle og uformelle kanaler, inkludert en lang universitetsutdanning, hvor vi har lært å veie og vurdere fordeler og ulemper, finne balanserte løsninger og også erkjenne at forslagene til endring vil ha negative aspekter, ikke bare positive. Derfor burde vi ha lyttet bedre til motstridende argumenter og justert våre egne forslag når vi får mer informasjon. Ja, det skjer fra tid til annen i parlamentet og andre slike fora at folk hører på motstandere, men det er sjeldent. Ved enkelte anledninger og i visse emner søkes det en konsensus, men det oppnås ofte uten en skikkelig debatt.

I Norge gikk en statsråd, Anette Trettebergstuen, i forrige uke av på grunn av «judicial bias» etter at hun hadde foreslått venner til å sitte i styret. En annen statsråd gjorde det samme, Tonje Brenna, men slapp å gå av siden hun selv hadde meldt feilene til media, og ikke omvendt. I tillegg er hun nettopp utnevnt til visepresident i Arbeiderpartiet, som sitter ved makten, og det vil være negativt for partiet om hun sluttet snart og før kommune- og regionvalget til høsten.

Og så ble Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant og formann i det mest venstreorienterte partiet, kalt Partiet Rødt, tatt for butikktyveri. Han tok et par solbriller. Først sa han at han glemte å betale, men senere viste det seg at han tok av prislappen og det var mer som en vanlig flytur. For den populære og dyktige venstrepartiformannen gjennom 12 år var situasjonen uutholdelig og han ble sykemeldt, midt i mediemomentum i en tid hvor det er lite andre nyheter.

Selv om disse sakene kan virke relativt uskyldige, har de blitt alvorlige i Norge der politikere ikke skal gjøre ting som ser ut som å tjene på stillingene sine, som å gi styremedlemmer til venner, og absolutt ikke fra tyveri, selv om det bare er to av solbrillene. . Gitt at de aktuelle politikerne er på venstresiden, blir dette spesielt følsomt ettersom de typisk vil fokusere på rettferdig deling og ikke utnytte unødig fordel. I andre land ville andre problemer blitt alvorlige, og Norges ville bli ansett som mindre. Kanskje nordmenn også burde være litt mindre rettferdige og ikke ta ting ut av proporsjoner, og heller diskutere og finne løsninger på vanlige folks mer umiddelbare problemer, som stigende priser og inflasjon i år.

I nabolandet Sverige har det nylig skjedd en alvorlig politisk hendelse, særlig nedbrenningen av Koranen foran en moske i Stockholm. Internasjonal raseri og protester, inkludert i Pakistan, brøt ut. I følge svensk lov skal politiet tillate slike demonstrasjoner fordi de er omfattet av loven om «ytringsfrihet». Men hver gang dette skjer, skaper det seriøs debatt og spørsmål om loven.

I nabolandet Finland har de håndtert det bedre, bare sagt at det er ulovlig å starte brann på overfylte steder. I Danmark ser det ut til at demonstranter blir sendt for å gjennomføre aksjoner på mindre sentrale steder, ikke i sentrum. I Norge ligner lovene i Sverige og Danmark, men politiet ser ut til å ha blitt mer forsiktige med å tillate protester. For noen måneder siden ble demonstranter nektet tillatelse fordi det kunne skape uro, sier politiet, men saken er tatt for retten for å avklare om politiet har rett til å nekte tillatelse.

På spørsmål om koranbrenningen i Sverige i forrige uke, sa Norges statsminister Jonas Gahr Støre at han personlig var imot slike protester, men la til at loven tillot det. Han er selv troende, og kona ble ordinert til prest i Den norske kirke for et eller to år siden. Han sa også at det å brenne hellige bøker er provoserende og feil og ikke bør gjøres. Mange observatører, politikere og andre vil hevde at slike handlinger kan være oppfordringer til uroligheter, inkludert å bli oppført som «hatforbrytelser», som rasisme, og det er i strid med loven i ellers liberale skandinaviske rettsvesen.

Nå mener jeg at det er på tide å revurdere gjeldende lover om å brenne hellige bøker og ikke respektere dem på andre måter, slik at bedre, finere og mer respektfulle lover kan innføres. Inntil det skjer, tror jeg at en form for dekret som forbyr ytterligere brenning av Koranen og lignende handlinger som fornærmer folks religioner og tro, kan være nyttig. Jeg mener også at de som føler seg fornærmet bør bidra til å finne nye løsninger som er akseptable for alle, og ikke ta voldelige represalier. Jeg tror det kan være et godt tidspunkt å revidere disse lovene nå, da jeg tror de innfødte europeerne ser ut til å ha blitt mer religiøse enn de siste to generasjonene, og de kan ha nye meninger om de aktuelle lovene.

Dessuten, ettersom Europa har blitt mer kulturelt og religiøst mangfoldig, vil det også åpne for en ny og bedre debatt enn før. Foreløpig er det muslimer som blir direkte fornærmet, men dette kan endre seg, og troende fra andre religioner kan igjen bli målrettet, da banningparagrafene tidligere var beskyttet, men disse paragrafene er fjernet. Mandag denne uken fordømte pave Frans den triste koranbrenningen i Stockholm, og sa; «Jeg føler meg sint og avsky av disse handlingene.» Mange andre kristne organisasjoner har også fordømt Koranens brenning.

Jeg startet artikkelen min i dag med å si at vi alltid skal prøve å lytte til andre innen politikk og andre områder, og jeg trakk frem noen politiske saker i Norge hvor det kanskje hadde vært mer forståelse overfor motstandere og også jevnere reaksjoner når feil oppstår. Brenningen av Koranen er virkelig alvorlig og nye lover bør finnes. Å gjemme seg bak lover om ytringsfrihet gir ikke helt mening. Og så må vi kunne føre religionsdialogen videre og alltid vise respekt overfor andre religioner, og innenfor religioner og ulike sekter og grupper. Alle religioner er hellige og Gud er en og den samme.