NATO bekreftet endelig tirsdag at Norges Jens Stoltenberg vil bruke enda et år, sitt 10., som generalsekretær i forsvarsalliansen. Den populære tidligere statsministeren hadde ønsket å komme hjem i høst, men til slutt ringte plikten.

«Jeg tror han virkelig ønsket å slutte, det var hans ønske og det han var mentalt forberedt på, sier seniorforsker Karsten Friis ved NUPI til Oslo-avisen. Dagsavis forrige uke. «Men det er store innsatser involvert, og det er ikke så lett å si nei når den amerikanske presidenten ber deg om å bli.»

Friis mener Stoltenberg derfor satt «litt fast» på grunn av Russlands president Vladimir Putins krig mot Ukraina og flere globale kriser, og uten en enda større jobb foran seg. Han hadde gitt opp sin kontroversielle «drømmejobb» som sjef for Norges sentralbank etter at NATO ba ham forlenge sin andre fireårsperiode som skulle avsluttes i fjor høst. Det gjorde Stoltenberg, og sentralbankposisjonen er siden besatt.

NATO-allierte hadde enten ikke klart å finne noen til å erstatte Stoltenberg, eller så hadde de ikke ønsket det. Den generelle konsensus har vært at det er best å holde den elskede Stoltenberg ved roret, spesielt gitt alt det pågående dramaet med Russland.

USAs president Joe Biden hyllet nok en gang Stoltenbergs avgjørelse NATOs «sterke ledelse» på tirsdag, samt dens «erfaring og dømmekraft». Biden bemerket hvordan Stoltenberg «ledet alliansen gjennom Europas største sikkerhetsutfordringer siden andre verdenskrig.» USA ønsket tydeligvis å beholde Stoltenberg på sin post.

Andre NATO-ledere takket også Stoltenberg for «hans ledelse og engasjement, som har vært avgjørende for å bevare transatlantisk enhet i møte med enestående sikkerhetsutfordringer». NATO-allierte har alle blitt enige om å «forlenge embetsperioden til generalsekretær Jens Stoltenberg» med ytterligere ett år, frem til 1. oktober 2014, en beslutning som vil bli godkjent av NATOs stats- og regjeringssjefer på deres toppmøte i Vilnius neste uke.

Stoltenberg, som tok over roret i NATO i 2014, og til og med ble komplimentert av Russlands president Vladimir Putin på den tiden, hadde fortsatt å si at han hadde til hensikt å gå av 1. oktober i år. Et tydelig tegn på at han burde revurdere kom imidlertid i april, da hans nærmeste medhjelper og stabssjef, Stian Jenssen, trakk sitt eget kandidatur til den øverste administrative stillingen i Norges UD. Jenssen var en av de beste kandidatene til denne stillingen og hadde vært opptatt av å ta den i høst, da han og Stoltenberg skulle forlate NATO.

Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan vurdere denne jobben nå, sier Jenssen til Oslo-avisen. Dagens Næringsliv (DN) på den tiden. Jenssen hadde, DN kunne rapportere, lovet Stoltenberg at han skulle bli ved sin side til slutten av sin periode som NATO-sjef.

sa Stoltenberg selv DN i begynnelsen av dette året at «han (Jenssen) skal være her så lenge jeg er her (i NATO), det er en betingelse for at jeg skal være klar til å fortsette». Da Jenssen trakk sitt kandidatur til toppjobben i Oslo, betydde det at verken han eller Stoltenberg kunne være sikre på at de ville være fri til å returnere til Norge til høsten.

Stoltenberg har nå sagt at han føler seg «beæret over beslutningen til NATO-allierte» om å forlenge sin periode som generalsekretær igjen. Stoltenberg sa «det transatlantiske båndet mellom Europa og Nord-Amerika har sikret vår frihet og sikkerhet i nesten 75 år, og i en farligere verden er vår store allianse viktigere enn noen gang.»

DN redaksjonelle i juni at det kommende året sannsynligvis vil bli Stoltenbergs viktigste i NATO. Han er fortsatt opptatt av å få Sverige inn i NATO, til tross for alle problemene forårsaket av Tyrkias nyvalgte president, og NATO må også garantere Ukrainas sikkerhet i fremtiden. Stoltenberg er best egnet til å fortsette dette arbeidet, DN skrev, og kunngjorde at han ville fortsette «klok og trøstende».

NewsinEnglish.no/Nina Berglund