For å finne ut om vi diskriminerer folk med utenlandsk-klingende navn, gir et eksperiment med fiktive jenter som ønsket å spille fotball noen svar.

Sport er en inngangsport for mennesker som ønsker å ta kontakt med andre mennesker. Sport gir deg muligheten til å passe inn og samhandle med mennesker på lik linje. For innvandrere kan idrett være nøkkelen til integrering i et samfunn. Men er det lett for folk med rare navn å bli med på moroa? Det avhenger av hvor fremmed klingende en persons navn er og kanskje hvor personen bor.

Resultatene av eksperimentet var ikke de samme over hele Skandinavia. Noen er mer like enn andre. Det riggede fotballeksperimentet viser faktisk oppmuntrende resultater for Norge og Danmark, mindre for Sverige. Studien er publisert i tidsskriftet Kommunikasjon innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Fiktive kvinnelige fotballspillere søkte om prøvelser

I forsøket stilte forskerne seg som jenter som ville prøve ut fotballklubber i Norge, Sverige og Danmark. De ville se om folk ville reagere mer negativt dersom de fiktive jentene hadde utenlandsk-klingende navn.

– Vi tok kontakt med alle divisjonskvinneklubber med amatørlag i Skandinavia, bortsett fra toppnivået, sier Tor Georg Jakobsen, professor i statsvitenskap ved Handelshøyskolen NTNU.

Forskerne sendte e-poster under fiktive navn til klubbkontaktpersoner ved totalt 1141 fotballklubber. Disse inkluderte 665 klubber i Sverige, 259 i Norge og 207 i Danmark.

E-postene var identiske, men forskerne varierte dem ved å signere noen med tradisjonelle urfolksnavn og andre med tilfeldige navn fra de tre største målbare minoritetsgruppene i hvert land.

Forskerne sjekket deretter svarene de fikk – eller ikke mottok – og bemerket hvordan de var forskjellige avhengig av hvilken type navn de fiktive jentene hadde.

Hva vi sier og hva vi gjør

— Det vi målte var andelen positive svar – at jenter gjerne skulle komme på prøvene, sier Jakobsen.

Få fotballkontakter var direkte negative når de svarte på en forespørsel. Dette er kanskje typisk for skandinaver. Men mange av klubbens kontakter svarte rett og slett ikke. Forskerne klassifiserte frafall som ingen positiv respons.

«Denne metoden er en genial måte å måle «feil» meninger på. Å ikke svare på en e-post utgjør ingen risiko for kontakten. Men ved å analysere denne informasjonen kan vi se trender som vi ellers bare finner i valget, ikke i meningsmålingene, ” sier Jakobsen.

Hva folk sier og hva de gjør er ikke alltid det samme.

Svenskene er de mest diskriminerte

– Sverige er det mest interessante landet og fikk relativt klare resultater, sier Jakobsen. — Vi fant et mye tydeligere diskrimineringsmønster her enn i Norge og Danmark.

Trenden i Sverige var tydelig. Svenske stammenavn hadde en positiv svarprosent på rundt 77, finske rundt 73, polske 65 og irakiske 62. Dette tilsvarer kulturell avstand, det vil si hvordan ulike kulturer anses å være.

– Forskjellen mellom svenske og finske navn er ikke vesentlig, men for polske og irakiske navn er den det, sier Jakobsen.

Forskerne fant ikke denne trenden tydelig verken i Norge eller Danmark. I Norge fikk polske og litauiske navn noe sjeldnere svar enn norske, men forskjellen er ikke signifikant. Somaliske navn hadde nesten identiske svar på norske navn.

Polske, syriske og tyrkiske navn i Danmark fikk noe sjeldnere svar enn danske navn, men igjen var forskjellen ikke signifikant. Tyske navn burde egentlig vært tatt med for Danmark, siden tyskerne er den nest største innvandrergruppen der. Men tyske navn ble ekskludert fordi de ligner for mye på danske navn.

Hva svensker sier og hva svensker gjør

– Det er et paradoks at Sverige noen ganger skårer betydelig høyere enn Danmark og Norge i store undersøkelser når det gjelder å stole på folk av andre nasjonaliteter, sier Jakobsen.

Nordmenn og dansker er tilsynelatende litt mer skeptiske til utlendinger når de blir spurt direkte enn svensker. Men det er her teori og praksis divergerer.

Vi skal imidlertid ikke dvele for mye ved dobbeltmoralen til svenskene, for det er ikke nødvendigvis rettferdig.

– Vi bør også nevne at Sverige har mye flere fotballklubber enn Danmark og Norge, sier Jakobsen.

Etter hvert som antall klubber øker, reduseres også risikoen for at tilfeldigheter påvirker resultatene. Det skal for eksempel ikke for mange desperate trenere til i Norge og Danmark for at tallene skal endre seg. Å fylle ut troppen for nesten enhver pris vil overbevise selv den mest skeptiske treneren til å svare ja til å la noen med et utenlandsk-klingende navn prøve.

Utenlandsk-klingende navn kan høres mer eksotisk ut for noen, eller indikere fotballtradisjoner og et tilsvarende ferdighetssett, noe som gjør det mer spennende å si ja.

Sverige har også en mye større andel innvandrere og barn av innvandrere enn Norge og Danmark. I Sverige er andelen 20 %, mot 14 % i Norge og 12 % i Danmark.

Lettere for jenter?

Lignende eksperimenter har vist at gutter som ønsker å prøve, generelt er mindre sannsynlige for å gjøre det hvis de har utenlandsk-klingende navn. Men svaret er ikke så klart for jenter.

– Skandinaviske land er ideelle for denne typen forskning. De fleste europeiske land har ikke nok kvinnelige team for empirisk analyse, sier Cornel Nesseler, tilknyttet NTNU Business School og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. .

Nesseler har allerede utført lignende studier på mannlige spillere.

Jenter med utenlandsk-klingende navn får oftere svar, inkludert positive svar, enn gutter i de andre forsøkene. Med andre ord kan det virke som om kontaktene i fotball i gjennomsnitt er mer positive til jenter enn mot gutter, men erfaringene er så forskjellige at det ikke kan sies med sikkerhet.

– Etterspørselen etter kvinnelige spillere er nok mye høyere enn for menn, noe som også kan påvirke svarprosenten, sier Nesseler.