I går, nye nordiske kostholdsråd ble lansert. Noen av anbefalingene vil føre til betydelige endringer i kostholdet vårt hvis vi følger dem.

Andre vil påvirke vårt sosiale liv, for eksempel anbefalingen om null alkohol.

Dagens råd fra Helsedirektoratet er maks 10 gram alkohol per dag for kvinner, som tilsvarer et lite glass vin. For menn anbefales 20 gram.

400 norske, nordiske og internasjonale forskere brukte fem år på å gjennomgå tusenvis av studier om mat, protein, karbohydrater, vitaminer og alkohol. Det har gått ti år siden forrige anmeldelse, så mye av forskningen er ny.

Forskere har ikke klart å finne vitenskapelige bevis for at noen mengde alkohol er gunstig for helsen vår. Glasset med rødvin som en gang ble ansett som hjertesunt, er det ikke lenger, ifølge den siste forskningen.

Svar merket med dobbel understreking

Forskningsgruppens arbeid ligner det som ligger bak rapportene til FNs klimapanel (IPCC). De etablerte kriterier for hva som er god forskning og ekskluderte dårlige, svake og små studier. De så på de nye resultatene og sammenlignet dem med de gamle. De var uenige, men søkte et felles svar. Resultatet, det vil si anbefalingene, er basert på helhetsbildet.

Det er sjelden forskerne påpeker et svar, men det gjorde de her, akkurat som de gjør med klimaendringer.

Og når den akkumulerte forskningen indikerer at null alkohol er best for helsen vår, blir det deres anbefaling.

De gikk gjennom de forskjellige matvaregruppene på samme måte. Drikk maksimalt fire kopper kaffe om dagen. Spis magre meieriprodukter, opptil 500 gram per dag. Rødt kjøtt: Her bør det reduseres til 350 gram per uke. I stedet for å erstatte rødt kjøtt med hvitt, anbefaler de fisk, linser, bønner og grønnsaker.

Rapporten har blitt kritisert og diskusjonene vil fortsette.

Uenighet om valg av studier

Andre forskere kritiserer rapporten fordi de mener at gode, store og/eller viktige studier er utelukket. Kanskje finnes det studier som de selv støtter seg på eller har brukt i sin forskning. Kanskje de er deres egne studier.

Eller de argumenterer for at svake studier ble inkludert. Forskere er ikke alltid enige om hva som er en god vitenskapelig metode eller solide resultater.

Mange egeninteresser kritiserer også de nye kostholdsrådene.

For eksempel de som driver med kjøttproduksjon. Det er studier som fritar rødt kjøtt for helserisiko. Eller de kan vise til mattradisjoner og husdyrets betydning for selvforsyning og kulturlandskap.

Likevel indikerer forskergruppens gjennomgang av en rekke nye studier at rødt kjøtt bør inntas i mindre mengder enn det vi spiser i dag. Folkehelse går foran kjøttprodusenter og tradisjonell mat.

Anbefalinger uten kompromiss

Andre er skeptiske til ultrabearbeidet mat og mener retningslinjer mot dem burde vært inkludert. Forskergruppen fant imidlertid ingen forskning som bekreftet at denne typen mat påvirker helsen negativt. De nevner en mulig sammenheng, men mangler definitive forskningssvar.

Tilnærmingen til forskergruppen er sentrert om forskning og helse. De tar ikke hensyn til andre faktorer enn helse og, i dette tilfellet, holdbarhet.

Forskningspanelet følger samme vei som klimapanelene: du liker det eller ikke, men den akkumulerte forskningen taler for seg selv.

Det står respekt av faglige råd og forskere som ikke går på akkord.

Dette kan imidlertid føre til tap av status for kostholdsanbefalinger.

Kostråd har vært av stor betydning

De har vært på plass siden 1954. Mye forskning har blitt gjort siden, noe som har ført til flere revisjoner. Den siste revisjonen fant sted for ti år siden.

Kostholdsråd har vært normen. De definerte hva som anses som sunt for oss, selv om vi ikke kan resitere dem utenat eller følge dem på daglig basis.

Det vi lærte om mat og helse på skolen stammer fra kostholdsråd. Maten som leveres til våre eldre hjemme eller på sykehjem er basert på retningslinjene. Maten som serveres i sykehus og barnehager skal følge anbefalingene.

Kostråd har vært av stor betydning. Det er noe vi vet vi bør se etter.

Nå har de fleste av oss ingen sjanse.

Folk kan ikke slutte å drikke

Norge blir ikke rent.

Mange av oss kan ha nytte av å slutte helt med alkohol eller drikke mye mindre alkohol. De fleste av oss drikker av og til eller ofte, men uten alkoholproblemer.

Hvis vi ikke vet om forbruket vårt er for stort, kan vi sjekke med myndighetene. Hva er deres råd? Så kan vi prøve å innrette oss etter det.

Men selv de mest moderate individene vil bryte den nye alkoholanbefalingen.

De fleste av oss har ambisjoner om å spise sunnere. Mange ønsker å drikke mindre. Imidlertid er det bare en liten prosentandel av befolkningen som er eller ønsker å være edru.

Dersom Helsedirektoratet tar inn de nordiske anbefalingene om å unngå alkohol i sine nasjonale kostholdsråd, vil de fleste av oss gå imot dem.

Vi stoler på staten i dette landet. Når de forventer noe av oss, prøver vi vanligvis å etterkomme.

Men når forventninger som vi ikke kan innfri stilles, blir alle misfornøyde. Når du vet at du kommer til å tape, hvorfor skal du prøve å spille spillet?

Kostråd har hatt høy status her i landet. Nå kan de miste betydelig innflytelse. Det er ikke bra for helsen vår.

———

Oversatt av Alette Bjordal Gjellesvik.

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no