Emne
Land/region
19. juni 2023
En gruppe på åtte Schengen-stater har gjentatt den langvarige oppfordringen til EU-kommisjonen om å finansiere byggingen av grensemurer.
Bilde: Claus Tom Christensen, CC BY-NC-ND 2.0
Samme gamle historie
Forespørsler om at EU-kommisjonen skal finansiere grensemurer er ikke nye.
I oktober 2021, 12 medlemsland har skrevet til EU-kommisjonen som uttaler: «Fysiske barrierer ser ut til å være et effektivt grensebeskyttelsestiltak som tjener hele EUs interesser, ikke bare til medlemslandene som kommer først… Dette legitime tiltaket bør i tillegg finansieres og tilstrekkelig av EU-budsjettet som en prioritet. «
Dette ble fulgt i februar i år av Det europeiske råds konklusjoner som, mer tvetydig, oppfordret kommisjonen «til å finansiere medlemslandenes tiltak som bidrar direkte til kontrollen av EUs ytre grenser, for eksempel pilotprosjekter for grensestyring, samt til styrking av grensekontrollen i nøkkelland på transittruter til den europeiske union.
Riktignok medlemslandene ser ikke ut til å ha problemer med å bygge grensemurer«I løpet av de siste åtte årene har medlemslandene bygget mer enn 1700 kilometer med murer for å beskytte seg ikke mot stridsvogner eller soldater, men mot migranter og flyktninger.»
Samtidig, som en 2019-rapport fra Transnasjonalt institutt«Kommisjonen er klar til å betale for alt som befester en grense» – kameraer, sensorer, kjøretøy, bygninger osv. – «så lenge det ikke oppfattes som å bygge selve murene».
«Bygg veggen(e)»
Dette er fortsatt ikke nok for noen stater, åtte av dem – Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Romania og Slovakia – som fornyer forespørselen.
I en felles uttalelse (pdf) som så langt har forblitt hemmelig, sier medlemmene av ministerforumet til Schengen-medlemsstater med ytre landegrenser:
«…enig at den fysiske infrastrukturen som en [sic] et effektivt middel for beskyttelse som støtter grensetjenestenes aktiviteter, spesielt i en situasjon med instrumentalisering av migrasjon. Derfor oppfordrer vi EU til å søke en løsning for å finansiere fysisk infrastruktur (inkludert fysiske barrierer) fra EU-midler.» (uthevelse lagt til)
Uttalelsen etterlyser blant annet også «felles minimumsstandarder for overvåking av ytre grenser» og slår fast at «European External Action Service og Frontex bør styrke samarbeidet med tredjeland av opprinnelse og transitt for å lette retur og de 20 operative tiltakene av EUs handlingsplan for Vest-Balkan bør implementeres uten forsinkelse.»
Dokumentasjon
Videre lesning
En uttalelse signert av nettverk og organisasjoner som representerer hundrevis av forskjellige grupper, som ber om en endring av tilnærmingen til forholdet mellom EU og Afrika og en slutt på EUs «sikkerhetstilnærming til migrasjonspolitikk». Uttalelsen ble offentliggjort i forkant av toppmøtet mellom EU og Afrikansk union 17.-18. februar.
Etter at det pågående politisk-diplomatiske sammenstøtet mellom EU og Hviterussland nådde sitt høydepunkt sommeren 2021, vendte pressens oppmerksomhet mot situasjonen på den polsk-hviterussiske grensen, der tusenvis mennesker ankom i håp om å komme inn på EUs territorium. Men svaret fra de litauiske myndighetene er også verdt å vurdere: landets innsats for å forhindre irregulære ankomster har fått bred støtte fra EU, til tross for en rekke påstander om brudd på grunnleggende rettigheter.
Den greske regjeringen og EU har kastet ut ulike selvstyrte mottak og stenger nå de elendige statlige flyktningleirene på øyene i Egeerhavet. Folk flyttes til nybygde «lukkede kontrollerte tilgangssentraler». Disse fengselslignende fasilitetene, som kommer i bruk samtidig som tjenestetilbudet til flyktninger reduseres, har skadelige effekter på menneskers psykiske helse og velvære. Ikke desto mindre, med den greske regjeringen som fokuserer på å forhindre «primærstrømmer», ser det ut til at de nye leirene er satt til å spille en økende rolle i interneringen av mennesker som venter på deportasjon.
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»
