• Erling Haaland har raskt blitt et av verdens største navn i fotball
• Likevel er Oslo-beboerne fortsatt i ferd med å tilpasse seg den lokale superstjernens nyvunne status
• Han satte en avslappet figur i sin flate på £2,6 millioner før Norges oppgjør med Skottland

Og der er han, og rusler på balkongen til sin nye leilighet på 2,6 millioner pund, bare meg og Erling Haaland, nedover en øde, løvrik bakgate i Oslos rikeste bydel.

Men først. Spaser gjennom denne forførende byen, hvor nordisk kul skinner enda sterkere enn den brennende solen, et billedvev av elegant arkitektur, sære drikkesteder og ungdommelige, strålende ansikter, og det er ikke et eneste spor av Manchester City-stjernen.

Ingen reklametavler. Ingen veggmalerier. Ingen neonreklamer som lyser opp Karl Johans gate, med sin masse designerbutikker. Selv Nike-butikken har bare fotballspillere i vinduet.

Likevel er Haaland også overalt, skravlingen av navnet hans feide over de trekantede avenyene av brisen fra det skiferblå vannet i hovedstadens havn, et av hans favorittsteder.

Øynene dine vil fortelle deg at dette landet ennå ikke har omfavnet sin største idrettsmann, ørene dine vil lære at de fortsatt er i ferd med å forsone seg med dens stratosfæriske stigning.

Mats Arntzen, fra VG, forklarer: «Vi er ikke vant til å ha en superstjerne. Og store plakater, de er ikke en del av kulturen vår. Vi er sosialister. Det er litt som et brak når du plutselig faller på denne stjernen.

«Det heter Janteloven, en norsk skikk at man ikke skal tro at man er bedre enn noen andre. John Arne Riise var et offer for dette, en jente på hver arm, prangende biler, karakteren hans var ikke norsk.

«Kanskje du kan si det samme om Haaland. Noen mennesker kritiserer ham av politiske grunner, hans tilknytning til eierne av De forente arabiske emirater og vasking av City-sport, miljøhensyn rundt privatflyet hans, visse sponsoravtaler.

«Men på grunn av sosiale medier og måten ting fungerer i andre land, er det lettere å være ham nå enn det var for 20 år siden.

«Dessuten er folk her ganske avslappede, litt sjenerte. Utenfor stadion etter trening venter kanskje 10 barn med skjorter på ham, det er ikke som Justin Bieber eller Beatles. Andre steder ville det vært mer ekstremt.

Ikke avskrekket av mangelen på mani som ville ha gjort det enkelt å kopiere, satte jeg i gang for å finne adresser der Haalands historier kan ligge.

Først lagets beskjedne hotell til £180 per natt i Storo, en nordlig forstad fem minutters kjøring fra Ullevaal Stadion, der Norge er vert for Skottland i EM-kvalifiseringen i kveld 2024.

Den beroligende musikken i lobbyen, som kun serverer gratis kaffe og vann, ligner lite på Ibizas nattklubb Pacha, der Haaland og Jack Grealish feiret City’s Treble sist helg. Den eneste årsaken til oppstyr er min tilstedeværelse.

«Hvem ser du etter?» spør en sikkerhetsvakt på hotellet. Egentlig? Haland. «Kaffemaskinen,» svarer jeg.

Gå inn Geir Ellefsen, den tidligere politimannen og landslagets sikkerhetssjef som forblir nærmere Haaland enn de fleste forsvarere noen gang gjør. Svart dress, skjorte og solbriller og sigarett i munnen, han er hvert røykpust hovedpersonen i et svart nordisk krimdrama.

Om forholdet til Haaland og Ellefsen står det i et innlegg: «Han har bokstavelig talt stelt som et smykke.» Da Haaland gikk for å kjøpe ny iPhone etter trening onsdag, ble Ellefsen med, for ikke å gi fargeråd.

Tilbake utenfor hotellet forfølger den eldre mannen gaten, der en gruppe gutter sparker en ball og venter på Haaland. Ellefsens varslingsstatus forteller oss at angriperen er nær.

Noen minutter senere kommer lagbussen tilbake fra trening og Haaland, Ellefsen for en skygge, trekker seg ut av den og inn i sideinngangen til hotellet, hvite tøfler skjuler ansiktet hans. Det ville ha vært danseskoene hennes for noen dager siden.

Jeg spør Norge-sjef Stale Solbakken om Haalands parti har vært en bekymring.

«Nei! Det var en god idé, sier han. «Du kan ikke utsette en feiring som dette. Da han kom hit, så han ikke ut som han gikk den Grealish-veien! Så hvis Grealish klarte å trene for England, burde han også klare å trene for oss!

Ved siden av hotellet ligger en Odeon-kino som viser Spider-Man – jeg lurer på om Superman gikk for å se den? – og en Johnny Rockets burger joint. Blue Moon-burgeren virker passende.

En servitør, Sabrina, sier at stjerner som Haaland ber om en juice, men så langt har de ikke klart å friste dem med en milkshake. «For mye sukker!» Hun forteller også en sjarmerende historie der hun en gang ventet i hotellresepsjonen og plutselig ble skremt av sikkerhetspersonellet som fulgte henne. Hun snudde seg og Haaland var neste.

Mens vi snakker, forlater Ellefsen hotellet. Haaland ble levert trygt til spillrommet i sjette etasje hvor han driver ping-pongbordet. Nyter eks-politiet en sigarettpause eller, enda mer, ser på meg? Uansett, det er på tide å gå.

Hos Michaels i det velstående nabolaget Frogner festet Haaland med lagkamerater som Martin Odegaard og den glamorøse influenceren Linni Meister etter fjorårets 9-0-seier over Armenia.

«The Place» erklærer et skilt over døren. Det er som å gå inn på Instagram, hvor vakre mennesker kommer for å bli sett, og det har Oslo nok av. Jack og guttene vil like det.

Nattklubben i kjelleren har et jungeltema, men som personalet forklarer, føler Haaland og Co seg trygge. Det er ingen paparazzier som svinger seg fra trærne, ingen overtredelse.

Dette gjelder faktisk det norske samfunnet. Som journalist Arntzen sa det: «Hvis vi skriver om håret hans, kjæresten hans, som flyr i et privatfly, kan det bli for mye. Det er selvfølgelig stor interesse, men vi må være forsiktige.

Lørdagens kamp er utsolgt til 28.000, og det er bare andre gang på 15 måneder at Haaland spiller her.

– For fem år siden spilte de mot Kypros foran 5000 tilskuere, sier Arntzen. «Hva skjedde? Haaland har kommet.

Se, når han begynner å løpe og får ballen, er alle oppe. Vi har ikke spilt i en turnering siden 2000. Nå gir han oss troen på at vi kan slå hvem som helst.

Det er derfor en respektfull kult, forbeholdt idrettskretser. Ikke rart at Haaland – oppvokst 500 mil unna på Bryne – kjøpte sin første bolig i Oslo forrige måned, denne dyre leiligheten i åttende etasje.

Jeg ankommer den travle Solli-plassen til det fasjonable, røde mursteinshotellet Sommerro, skjermet, men knyttet til 22-åringens kompleks. Det er bråk ved inngangen til utbyggingen og en stilig folkevogn glir til syne. Haaland? Nei, det er den amerikanske rapperen Busta Rhymes, iført platekoffert i stål.

Det var galskap. Vi er imidlertid ikke ferdige med nøttene ennå. En vaktmester forteller meg at det er en passasje mellom bygningene som fører til en gårdsplass. Det er ikke stengt for publikum, så jeg går rundt, bare for å få en følelse av Haalands nye habitat. Utenfor denne isolerte tomten og på plenen til en nabobolig, er det den sympatiske lyden av en samling – latter, klirring av glass, housemusikk.

Jeg er fascinert, det samme er en atletisk figur på en balkong over. Det ser ut som hans type fest. Og der er han, Erling Haaland, full treningspakke for Norge og ser ut i en by hvor han tydelig begynner å føle seg hjemme. Kanskje store plakater ikke er noe for ham.

De nysgjerrige øynene til en britisk journalist ville heller ikke være velkomne. Med det holder jeg meg til lokal skikk og går diskret ut. Uansett, det er en del å undersøke. Bare denne gangen dukker ikke Haaland opp. Hva om han gjorde det? De ville la ham være i fred for å nyte en natt i fred. Kanskje dette stedet ikke er for kompisen hans Jack likevel.