Ukrainas president appellerer til dusinvis av europeiske ledere når splittelsen mellom NATO-medlemmene som møtes i Norge blir tydelig.

President Volodymyr Zelenskyy ledet sin søken etter flere våpen og Ukrainas medlemskap av mektige vestlige institusjoner på et vidstrakt toppmøte av europeiske ledere.

Men da Zelenskyy fornyet sine krav om NATO- og EU-medlemskap på møtet i Det europeiske politiske fellesskapet i Moldova, som ble holdt torsdag, møttes lederne for militæralliansen i Norge og ble splittet etter oppfordringen fra Ukraina.

Zelenskyy sa at alle land som grenser til Russland burde være fullverdige medlemmer av begge organisasjonene siden Moskva «prøver å svelge bare de utenfor det felles sikkerhetsrommet».

Han ba om mer europeisk støtte på bakken, som han sa redder liv og «bokstavelig talt fremskynder freden».

I følge Al Jazeeras Stefanie Dekker, som rapporterte fra toppmøtet, var Zelenskyy den første utenlandske lederen som ankom stedet, en usannsynlig avgjørelse «ved en tilfeldighet».

Valget om å holde toppmøtet i Moldova, en tidligere sovjetrepublikk med rundt 2,6 millioner mennesker nær Ukraina, ble sett på som en melding til Kreml av EU og Moldovas pro-vestlige regjering.

Den nederlandske statsministeren Mark Rutte sa til toppmøtet: «Møtet vårt i dag i Moldova sier mye. Landet grenser til Ukraina og her er den russiske trusselen påtakelig.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Rishi Sunak var også til stede.

I mellomtiden, i Norge, har splittelse blant NATO-allierte om hastigheten på Kievs medlemskap blitt tydelig, bare uker før et sentralt toppmøte i midten av juli i Vilnius.

«Alle allierte er enige om at Moskva ikke har noen vetorett over NATO-utvidelsen,» sa NATO-sjef Jens Stoltenberg til journalister samlet i Oslo, og forsøkte å fjerne alle tegn på uenighet.

NATO ble i 2008 enige om at Ukraina til slutt skulle slutte seg til alliansen, men lederne har så langt unnlatt å iverksette tiltak, som å gi Kiev en medlemskapshandlingsplan, som vil sette en tidsplan for å bringe Ukraina nærmere militærpakten.

Mens Kiev og dets nærmeste allierte i Øst-Europa har bedt om konkrete skritt for å bringe Ukraina nærmere medlemskap, har vestlige regjeringer, som USA og Tyskland, vært på vakt mot ethvert initiativ som kan bringe krigsalliansen nærmere Russland.

Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis sa at Kiev ble utsatt for to invasjoner mens han ventet på et svar fra NATO i 14 år.

«Det er på høy tid at vi virkelig setter oss ned og finner et veldig konkret svar på hvordan Ukraina kommer til å bevege seg nærmere NATO og når det vil bli medlem av alliansen,» sa han, en oppfordring gjentatt av hans estiske motpart. .

Andre allierte, som Tyskland og Luxembourg, har pekt på risikoen dersom NATO skynder seg å la Kiev bli med, mens Ungarn har klart uttalt at Ukrainas NATO-medlemskap ikke kan være på agendaen for neste toppmøte.

«NATOs åpne dør-politikk forblir på plass, men samtidig er det klart at vi ikke kan snakke om å ta imot nye medlemmer [who are] midt i krigen, sa Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock.