NORGE

Uten tvil den mest aktuelle saken i norsk høyere utdanning det siste året, regjeringens forslag om å innføre skolepenger for studenter utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Sveits, går denne uken inn i sin siste fase, midt i fortsatt motstand fra aktørene i høyere utdanning.

Forslaget, som innebærer endring av universitetsloven, utelukker følgende grupper fra betaling av skolepenger: a) utenlandske statsborgere som i henhold til internasjonale avtaler har rett til likebehandling med norske statsborgere; b) utenlandske statsborgere som har rett til økonomisk støtte fra norske myndigheter på samme måte som norske statsborgere; c) doktorgradsstudenter; og d) studenter inkludert i institusjonelle utvekslingsavtaler. I denne siste kategorien kan institusjoner kreve skolepenger dersom dette er gitt i institusjonsavtalen.

Departementets forslag ble ferdigstilt etter tilbakemeldinger fra mer enn hundre høyere utdanningsinstitusjoner, som alle anbefalte at departementet enten dropper forslaget helt eller utsetter implementeringen med a ved to år.

Mange institusjonelle forslag ba om innføring av stipend for å støtte visse studenter, spesielt de som kommer fra land i sør.

Regjeringens plan om å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits ble godkjent som en del av nasjonalbudsjettet for 2023, godkjent av et flertall av parlamentet i desember 2022, inkludert partiet til den sosialistiske venstresiden hvis støtte til minoriteten Labour/Centre Partistyret er avhengig av flertallet.

Ideen om å innføre skolepenger støttes utenfra koalisjonsregjeringen kun av Høyre, men hvis Sosialistisk Venstreparti ikke støtter den gjennom hele stortingsdiskusjonen, kan den ikke passere.

Avstemningsforsinkelser

Den 13 medlemmer store parlamentariske komiteen for utdanning og forskning mottok honorarforslaget fra departementet 24. mars og skulle innen 16. mai avgi innstilling i saken for at forslaget skulle behandles i Stortinget 23. mai. Men siden komiteen ikke kunne komme til enighet, må den nå stemmes over i parlamentet 9. juni.

Det er ikke offentliggjort noen detaljer om utvalgets behandling. Derimot, Chrono rapporterte, etter å ha snakket med komiteens medlemmer, at gruppen jobbet med å endre aspekter ved forslaget, særlig finansieringen av stipend for studenter utenfor EØS og Sveits for å unngå negative konsekvenser for høyere utdanningsprogrammer i Norge som tiltrekker seg et betydelig antall studenter som nå må betale skolepenger.

Dag-Inge Ulstein i Kristelig Folkeparti, som var internasjonal utviklingsminister fra 2019 til 2021, sa Chrono det var lett å forstå at komiteen trengte mer tid. Selv om han ikke er medlem av komiteen, ledet av Hege Bae Nyholt fra venstresiden Rødt (som er imot skolepenger), har Ulstein fulgt saken tett på vegne av sitt parti og har hatt møter med student- og universitetsrepresentanter om saken.

Han anklaget koalisjonsregjeringspartiene for å motsi deres egen politikk for høyere utdanning ved å foreslå å innføre avgifter for utenlandske studenter.

«Når plattformene til Arbeiderpartiet og Senterpartiene og regjeringsplattformene er krystallklare på spørsmålet, hvordan kan folk stole på dem når de går imot deres egen politikk?» spurte han.

– Regjeringen har åpenbart en sterk trang til å fortsette Høyres og Folkepartiets politikk, som for meg er tull, sa han.

Ulstein sa at halvparten av Sosialistisk Venstreparti er sterkt imot innføring av skolepenger. – Vi må håpe at den nye runden med politiske rådslagninger vil føre til at forslaget faller, sa han.

Det sa Ap-komitémedlem Lise Selnes Chrono den ser på hvordan skolepenger vil bli «overvåket».

– Det er én ting å innføre avgifter, men spørsmålet er også hvordan avgifter kan utlignes av tilskuddsavtaler, hvilke fritak som kan gis og hvordan skolepenger fastsettes, sa han.

Bekymringer om implementering

I mellomtiden øker forsinkelsen i parlamentarisk debatt om saken eksisterende bekymringer om implementering.

– Forsinkelsen i studieavgiftssaken gjør det helt urealistisk å fortsette dagens prosess på en ryddig måte før studiestart, sier professor Curt Rice, avtroppende rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

«Internasjonale studenter vil måtte søke om visum i god tid før juni og Migration Board vil måtte vite hvilke regler og forskrifter som er på plass. Det er allerede kaotiske prosesser rundt betaling av skolepenger og forsinkelser gjør det nå helt urealistisk å fortsette den pågående prosessen [for admission] på en ryddig måte før august,» sa Rice.

Dagens situasjon er at høyere utdanningsinstitusjoner er pålagt å kreve skolepenger fra studenter som er pålagt å betale.

Akademia Nyheter spurte institusjoner og andre interessenter om den nåværende usikkerheten om utfallet av stortingsdebatten ikke kunne skape problemer, ikke bare for institusjoner, men også for internasjonale studenter.

Leder for kontoret for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Stavanger, Bjarte Hoem, sa: «På linje med andre universiteter krever vi skolepenger i henhold til regjeringens lovforslag. Selv om forslagene fortsatt ikke er vedtatt av Stortinget, har signaler fra departementet vært veldig klare om at det ikke blir noen forsinkelse og at loven «for alt i verden» er vedtatt i Stortinget under vedtakelsen av budsjettet for 2023. Frist for betaling er 10. juni 2023.»

Hoem sa at universitetet bestemte seg for å betale lavere avgifter enn andre toppuniversiteter.

– Årsaken er at vi så på marginalkostnadene og det europeiske markedet for høyere utdanning. I forslaget presiserer regjeringen at studenter fra utenfor EØS skal dekke alle indirekte og direkte kostnader over tid. En mastergrad i teknologi vil koste rundt 100 000 NOK (9 059 USD) mer og vi vil ekskludere oss fra det europeiske markedet.

Norsk Studentforbund (NSO) har anklaget regjeringen for å slå det døve øret til studenter, universiteter og høgskoler og velgernes motstand mot innføring av skolepenger for internasjonale studenter.

«Alle svarene på høringen var mot innføring av skolepenger. Det er veldig hensynsløst overfor folkets folkevalgte [to the parliament] ikke å lytte til tilbakemeldingene de får fra sine velgere, sine egne politiske løfter og sin egen politikk, sa ONS-president Maika Godal Dam uniforum.

Innføring av skolepenger er en skam for norsk høyere utdanningspolitikk og har ikke noe demokratisk grunnlag.

Hun sa det er svært skuffende at Ap jobber gjennom Ola Borten Moes «arbeidshest».

Forhastet prosess

Godal Dam sa Akademia Nyheter det var ingen tvil om at innføringen av gebyret ble fremskyndet av departementet.

«Det har skapt stor usikkerhet for studenter og høyere utdanningsinstitusjoner,» sa hun.

Prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), professor Bjørn Stensaker, gjentok disse bekymringene, og sa at den forhastede prosessen hadde ført til «en rekke sub-optimale løsninger – både når det gjelder hvordan nivået på skolepenger beregnes, og alle administrative rutiner som må utvikles for å samle inn og administrere et skolepengesystem.

«Vi bestemte oss for å fortsette med årets opptak, etter å ha tilpasset det etterhvert. Å informere søkere om prosessen var imidlertid vanskelig, da vi hadde lite informasjon om de detaljerte ordningene. Tilbud er sendt til kvalifiserte personer og vi venter nå på deres Gitt nivået på gebyrene vi befant oss på, må jeg innrømme at jeg ikke er for optimistisk med tanke på utfallet, sa han. Akademia Nyheter.

Per 5. juni hadde UiO klart å tiltrekke seg 51 internasjonale studenter som skal betale skolepenger, fem som er fritatt for avgifter og 10 som har fått tilbud om betinget fritak, ifølge Stensaker.

«Hvis vi ender opp med skolepenger som en permanent ordning, trenger vi mer autonomi i å fastsette nivået på skolepengene, og vi trenger en nasjonal stipendordning [and] stipend for å støtte studenter.

«Norge går nå inn i et meget konkurranseutsatt marked hvor faktorer som kvalitet, omdømme, pris og relevans må balanseres, og dagens gebyrberegningsprosedyrer og mangel på godtgjørelser. [and] stipend, vil gjøre det norske høyere utdanningssystemet mindre attraktivt.

Stensaker sa at ved Universitetet i Oslo blir internasjonale studenter sett på som et viktig element for å fremme kvalitet og mangfold i læringsprosessen til alle studenter.

«Innføringen av skolepenger endrer ikke tankegangen vår her – men den kan endre måten vi inngår internasjonale institusjonelle samarbeid på i fremtiden. Slike samarbeid kan ha innvirkning på fakturering av skolepenger, men de kan også påvirke studentmangfoldet og vårt ambisjon om å være et inkluderende universitet.

Professor emeritus Ivar Bleiklie ved Universitetet i Bergen, som er ekspert på høyere utdanningsstyring og har studert norsk høyere utdanning og forskningspolitikk siden tidlig på 1990-tallet, sa Akademia Nyheter forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området «kom brått uten forutgående diskusjon eller involvering av UH-sektoren».

«Det er vanskelig å se hvordan implikasjonene av forslaget har blitt seriøst vurdert, enten i sammenheng med den politiske plattformen til sentrum-venstre koalisjonsregjeringen eller i form av behovet for høyere utdanning i plan fremover for å bestemme studienivået , skolepenger, mulige reduksjoner i studenttall og implikasjoner for relevante studieprogrammer.

– Nok en gang har ministeren for høyere utdanning demonstrert hvordan forslagene hans er basert på hensynet til medias synlighet og symbolske effekter på potensielle velgere uten å bekymre seg for hvordan UH-sektoren, planleggingsprosessen og studentene påvirkes.