Den første nyttårsmeningsmålingen viser hvor misfornøyde titusenvis av norske velgere er med regjeringen sin. Arbeider- og Senterpartiene har allerede mistet mange velgere som lot dem danne en minoritetsregjeringskoalisjon i fjor høst, og dette har svekket seg betraktelig siden valget i september.

Labour mistet den største andelen velgere, og falt 3,9 poeng i målingen utført av analysefirmaet Norstat for avisen postkontor og Norsk kringkasting (NRK). Labour har nå bare 21,1 % av stemmene, sammenlignet med siste meningsmåling i desember.

Senteret nyter i mellomtiden støtte fra bare 9,8 % av norske velgere, etter å ha falt 2,6 poeng og landet under 10 % for første gang siden september 2017. Labour og sentrum har begge tapt terreng siden valget i september da Labour dukket opp. som Norges største parti med 26,3 % av stemmene og Senteret fikk 13,5 %. De leder nå landet med i underkant av 31 % av velgerne bak seg.

Resultatene fra undersøkelsen overrasket politiske eksperter og valgforskere, siden tapene til regjeringspartiene er større enn feilmarginene som vanligvis er knyttet til alle meningsmålinger (1,2 til 3,3 poeng i den nye Aftenposten-NRK undersøkelse). Det betyr at det ikke er tvil om at begge partiene mistet velgere som hjalp dem med å bli valgt: Rundt 250.000 norske velgere skal ha mistet troen på Ap og Senteret etter drøye tre måneder i vervet.

– Dette er et overraskende stort tilbakeslag for Arbeiderpartiet og Senteret, sier Johannes Bergh, leder ved Norsk institutt for samfunnsforskning. (Institut for samfunnsforskring), sa til NRK. Han var på nasjonal radio onsdag morgen og sa at de fleste regjeringspartiene «opplever en form for slitasje (slitasje) … men for Arbeidet og Senteret kom det veldig raskt.

Velgernes misnøye henger i stor grad sammen til offentlig frustrasjon over regjeringens plutselige og hardhendte respons forrige måned på den pågående pandemien i Norge, og rekordhøye strømregninger som fortsetter å øke. Den nye Labour Center-regjeringen innførte få korona-relaterte restriksjoner i løpet av de to første månedene i embetet, selv da infeksjonsnivåene steg, bare for plutselig å slå ned på alle sosiale sammenkomster på høyden av høytiden. Nordmenn står nå også overfor månedlige strømregninger som minst dobles for boliger og bedrifter og til og med tredobles ved fritidsboliger, selv etter at regjeringen endelig varslet kompensasjonstiltak rett før jul.

I tillegg kommer en generell nedgang i den tradisjonelt høye tilliten nordmenn har til sine valgte ledere. Det tok mediene å avsløre år med høytstående politikeres utnyttelse av sjenerøse bostøtte, reiseutgifter og sluttpakker på toppen av relativt høye lønninger. De fleste partiene var involvert, men den mest dramatiske saken var den nye Ap-formann i Norges storting, Eva Kristin Hansen, som så seg tvunget til å trekke seg etter mindre enn en måned i posten som ligger på andreplass etter monarken. Senter-parlamentsmedlemmer har også vært blant dem som har mottatt overdreven godtgjørelse fra parlamentet.

Senterpartiet og dets leder Trygve Slagsvold Vedum (nå også Norges finansminister) har også fått kritikk fra velgere som føler seg skuffet.

EU-fiendtlige Vedum ble for eksempel overrasket ved å feilaktig legge skylden på EU-relaterte regler for at regjeringen ikke kunne tilby mer kompensasjon til ansatte som står overfor permitteringer. Han møter også mange hindringer og store skattebetalers utgifter for å følge opp kampanjeløftene om å rulle tilbake kommune- og fylkessammenslåinger, gjenåpne lukkede politistasjoner og helseavdelinger i landlige områder og redusere ulike skatter og avgifter.

Selv Vedums kampanje for å kutte byråkrati og ansatte har gjort ham flau: «Vi trenger ikke syv statssekretærer på statsministerens kontor», sa han til journalister i juni. Nå er det åtte. Skatter og avgifter på et bredt spekter av tjenester økte også fra 1. januar, til sammen 8,6 milliarder kroner, rapportert postkontor forrige uke.

Vedum, bemerker politisk kommentator Kjetil B Alstadheim i postkontor, «lyktes som politiker i opposisjon, skutt fra hoften med enkle analyser og enda enklere løsninger. Nå er han finansminister, og det tar både presisjon og impulskontroll. Han kan «ikke lenger klandre «EU» eller «Brussel» eller Norges handelsavtale med EU for alt det vonde og vanskelige», skrev Alstadheim forrige måned.

Det røde partiet er den største vinneren
Vedum var også sterkt imot dannelsen av en sentrum-venstre-regjering som kunne ha inkludert Sosialistisk Venstreparti (SV), selv om SV ville gitt en slik koalisjon flertall i parlamentet. Nå trenger Ap og Senter SV mer enn noen gang, spesielt siden SV fikk ære for å ha tvunget fram nødvendige endringer i regjeringens politikk i flere saker i høst og gjort dem mer spiselige for velgerne. Nå er SV også nesten like store som Sentrum, med 9,1 % av stemmene i siste meningsmåling, ned fra 7,5 % ved forrige valg, selv om deres oppslutning også er ned 1,1 poeng fra målingen i desember.

Den største vinneren i den nye målingen er De røde (Rodt) som fikk 1,2 poeng for å kreve 6,2% av stemmene. Han har blitt en mye mektigere aktør i norsk politikk de siste årene. Etter å ha vunnet 4,7 % av stemmene i valget i september, kvalifiserte han seg til full representasjon i parlamentet og kunne kreve åtte seter. De nye avstemningsresultatene ville gi ham 11.

Den generelle velgerstøtten er imidlertid fortsatt mer fragmentert enn noen gang. Verken venstresiden eller høyresiden har for tiden et solid valgflertall, selv om venstresiden fortsatt vil ha flere seter i parlamentet. De konservative er nok en gang de viktigste, og klatrer 2,6 poeng for å få 24,7 % av stemmene. Dets tre tidligere regjeringspartnere (Progress, Liberal og Kristelig Demokratisk parti) har også vunnet tilbake velgere i det nye postkontor– NRK-undersøkelse.

Men alt som gjenstår Norges fire ikke-sosialistiske partier har 46,7 % av stemmene og de fem ikke-sosialistiske partiene har 49,6 %. Venstre med potensiell svingstemme er det eneste medlem fra Nord-Norge som representerer en bevegelse for å støtte et sykehus i Alta.

Forutsigbart var Tory-leder og tidligere statsminister Erna Solberg fornøyd med den politiske følelsen av den nye stemmeseddelen. – Jeg tror velgerne kan savne en annen regjering og dens politikk, sa Solberg til NRK, med en klar henvisning til sin egen koalisjon som regjerte i to perioder. Den nye regjeringen er ikke bare slått av kriser, sier hun.

«Det er hvordan du håndterer situasjoner som dette som alltid betyr noe,» sa Solberg. «Når vi ser velgere velge andre partier, viser det at det er mange andre saker som spiller inn.» Hun kom også frem i den nye meningsmålingen, som om ikke så vidt deres favorittstatsminister: Da velgerne ble spurt om hvem de mente var best egnet til å være statsminister, svarte 38,5 % «Solberg», mens 37,4 % svarte «Støre» . Totalt 24,2 % var usikre.

newsinenglish.no/Nina Berglund