Russland og Tyskland har et blandet forhold da de begge var uenige om mange politiske spørsmål, den siste var Russland-Ukraina-krisen. De bilaterale relasjonene har stupt til et lavpunkt noensinne, inkludert innføring av sanksjoner og utvisning av diplomater.

Ifølge rapporter måtte hundrevis av mennesker som jobbet for Tyskland i Russland slutte i jobben og forlate landet. Hundrevis av embetsmenn og lokalt ansatte som jobber for tyske institusjoner i Russland forventes å forlate landet eller miste jobben i løpet av de kommende dagene etter en ordre fra Moskva, kunngjorde det tyske utenriksdepartementet 27. mai.

De berørte inkluderer lærere, så vel som andre ansatte ved skoler og Goethe-instituttet, og er nødvendige for å opprettholde den rette balansen for Tysklands diplomatiske tilstedeværelse, sa personen, som beskrev antallet registrerte til minst 100.

Fra juni vil Russland redusere antall personer Tyskland kan ansette i sine ambassader eller institusjoner i Russland i utdannings- og kultursektorene, sa departementet.

Flere hundre mennesker er berørt, inkludert embetsmenn i ambassade og konsulat, men fremfor alt ansatte ved Goethe kulturinstitutt i landet, tyske skoler, barnehager og lærere som jobber i russiske skoler, sa han.

Lokale tyske og russiske ansatte er berørt, sa departementet, uten å gi spesifikke tall for hver kategori av ansatte. Tyske ansatte må forlate landet innen 1. juni.

Russiske ansatte bør ikke pålegges å forlate landet, men de vil miste jobben siden tyske institusjoner ikke lenger vil kunne ansette dem, sa departementet – og avklarte tidlige indikasjoner på at lokalbefolkningen også burde forlate.

Nyheten ble først avslørt i Den tyske avisen Sueddeutsche Zeitung, som snakket om en «diplomatisk krigserklæring fra Moskva» mot Berlin. «Dette er en ensidig, uberettiget og uforståelig avgjørelse,» sa det tyske utenriksdepartementet i en uttalelse.

En nær økonomisk partner av Russland før Moskva invaderte Ukraina, har Tyskland siden distansert seg fra Moskva, og støttet Kiev økonomisk og militært i konflikten. Siden starten av konflikten i Ukraina har russisk spionasje i Tyskland vokst med en hastighet som sjelden har vært like de siste årene, ifølge de tyske sikkerhetstjenestene.

I midten av april utviste Tyskland en rekke russiske diplomater «for å redusere tilstedeværelsen av etterretning», noe som førte til et direkte svar fra Moskva som utviste rundt 20 personell fra den tyske ambassaden.

Det russiske utenriksdepartementet satte i april et tak på antall tyske diplomater og representanter for offentlige organisasjoner som har tillatelse til å bli i Russland eller være ansatt i tyske institusjoner, sa det tyske utenriksdepartementet.

«Denne grensen satt av Russland fra begynnelsen av juni innebærer betydelige kutt i alle områder av (Tysklands) tilstedeværelse i Russland,» sa departementet. Tyske myndigheter har de siste ukene forsøkt å få det russiske departementet til å omgjøre sin beslutning, men uten hell, sa Sueddeutsche Zeitung.

Berlin vil ha som mål å sikre «en reell balanse» i svaret, sa utenriksdepartementet. Våren 2022 hadde Tyskland allerede utvist rundt 40 russiske diplomater som Berlin anså for å utgjøre en trussel mot landets sikkerhet.

Før Moskva invaderte Ukraina, var Russland Tysklands viktigste gassleverandør og en stor leverandør av olje. Tyskland kuttet imidlertid forsyninger og har siden blitt en av de største leverandørene av våpen og økonomisk støtte til Ukraina i krigen mot Russland, noe som har forringet forholdet som har blitt varmere over flere tiår.

I oktober i fjor ble sjefen for det tyske cybersikkerhetsbyrået, Arne Schoenbohm, sparket etter at det dukket opp rapporter om hans nærhet til et cybersikkerhetskonsulentfirma mistenkt for å ha kontakt med russisk etterretning. En måned senere ble en tysk reserveoffiser gitt ett år og ni måneders betinget fengsel for spionasje for Russland.

Forholdet mellom Russland og Tyskland, en gang den største kjøperen av russisk olje og gass, har brutt sammen siden Moskva startet en fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 og Vesten har svart med sanksjoner og våpenleveranser.

Tidligere 26. mai sa det russiske utenriksdepartementet at det hadde tilkalt ambassadørene i Tyskland, Sverige og Danmark for å protestere mot det de kalte en «fullstendig mangel på resultater» i en etterforskning som hadde som mål å identifisere hvem som sprengte Nord Stream-gassrørledningene i fjor.

Flere uforklarlige undervannseksplosjoner brøt de nybygde rørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 som forbinder Russland og Tyskland over Østersjøen i september 2022. Eksplosjonene skjedde i de økonomiske sonene i Sverige og Danmark. Begge land sier at eksplosjonene var bevisste, men har ennå ikke bestemt hvem som var ansvarlig. De to landene samt Tyskland etterforsker hendelsen.

I en uttalelse anklaget det russiske utenriksdepartementet alle tre for bevisst å ha trukket føttene og forsøkt å dekke over hvem som sto bak eksplosjonene. Han sa at han var misfornøyd med det han kalte etterforskningens ugjennomsiktige natur og dens avslag på å engasjere seg med Russland.

«Det har blitt lagt merke til at disse landene ikke er interessert i å fastslå de sanne omstendighetene rundt denne sabotasjen. Tvert imot, de forsinker innsatsen og prøver å dekke over sporene og de virkelige gjerningsmennene som vi mener er velkjente land, sa han.

«Det er ingen tilfeldighet at usannsynlige «lekkede» versjoner (av hva som skjedde) blir dumpet i media i et forsøk på å dekke sporene deres, sa han. Det danske utenriksdepartementet bekreftet at dets ambassadør var tilkalt og sa at myndigheter i Danmark, Tyskland og Sverige fortsetter etterforskningen.

«Danmark har gitt løpende oppdateringer til Russland angående fremdriften i etterforskningen og har svart på deres forespørsler. Vi vil fortsette å gjøre det,» sa departementet. North Atlantic kalte hendelsen «en sabotasjehandling.» Moskva ga Vesten skylden. Ingen av sidene ga bevis.

Flere rapporter viser at Kreml-ledelsen tar hysteriske tiltak for å garantere sin suverenitet og territorielle integritet. Hans handlinger er rettet mot å beskytte staten. Tyskland, Danmark og Sverige er ikke de eneste landene i konflikt med Russland. Den har politiske forskjeller med hele EU og Den nordatlantiske traktatorganisasjonen.

I slekt