DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV Universitetet i Oslo – Lære mer

«Markedet har konsentrert seg,» forklarer forskeren.

I løpet av de siste 20 årene har konkurransen mellom kinesiske og indiske produsenter av nøkkelingredienser som brukes til fremstilling av antibiotika intensivert, noe som har ført til handelstvister og antidumpingundersøkelser.

«Markedet har blitt konsentrert, med flertallet av store produsenter av antibiotikaingredienser lokalisert i Kina. Mange indiske produsenter av antibiotikaingredienser har lagt ned produksjonen fordi de ikke har vært i stand til å konkurrere med kinesiske produsenter, sier Lise Bjerke.

Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo.

India anklager Kina for dumping

«Indiske produsenter har anklaget kinesiske produsenter for å dumpe antibiotikaingredienser på det indiske markedet, selge ingredienser til urimelig lave priser og skape urettferdig konkurranse,» sier Mingyuan Zhang.

Hun er postdoktor ved samme avdeling som Bjerke.

Dumping er et begrep som brukes i internasjonal handel, innenfor rammen av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Den beskriver en situasjon der en produsent eksporterer et produkt til et annet land til en lavere pris enn normalt, noe som resulterer i prisdiskriminering, urettferdig konkurranse og skade på lokal produksjon.

«Billig arbeidskraft og infrastruktur i Kina gjør prisen på antibiotikaingredienser lavere enn produksjonskostnadene hvis de ble produsert i andre land, noe som gjør at ingredienser kan eksporteres til en veldig lav pris», sa Zhang.

Tvister gir rom for kommunikasjon og debatt

Kina og India er store produsenter av antibiotika i dag. Verden er svært avhengig av import av antibiotika og antibiotikaingredienser fra begge land.

Kina er hovedprodusenten av aktive antibiotika-ingredienser. India er verdens største produsent av antibiotika, men er avhengig av kinesiske ingredienser for å produsere disse stoffene.

– I den nye studien pakker vi ut relasjonene og handelskonfliktene i antibiotikahandelen mellom de to landene, siden disse relasjonene er avgjørende for den globale tilførselen av antibiotika, sier Bjerke.

– Ved å analysere handelskonflikter mellom Kina og India fant vi ut at konfliktene gir rom for kommunikasjon og debatt, sa Zhang.

Hun forklarer at interessenter med divergerende interesser i de to landene har brukt, eller noen ganger til og med manipulert, objektive fakta om farmasøytiske ingredienser, for å styrke argumentene på begge sider av tvistene.

Interesser henger sammen

Ifølge studien er Kinas og Indias interesser i antibiotikahandel ekstremt sammenvevd.

«Selv om de prøvde å skille seg fra hverandre på grunn av nasjonalistiske og kommersielle interesser, sto de overfor sammenvevde og sammenhengende problemer innen antibiotikahandelen,» forklarer Zhang.

Ofte var det ingen klar fordeling mellom land og deres interesser. Flere interessenter med motstridende interesser fra begge land har vært involvert i hele antibiotikaforsyningskjedene.

«Dette gjør det vanskelig å spore flyten og overvåke antibiotika og farmasøytiske ingredienser som produseres,» sier Zhang.

Rapporter analysert

«Under pandemien var jeg ikke i stand til å gjøre noe personlig feltarbeid eller intervjuer med fagfolk fra farmasøytisk industri i Kina. Jeg måtte finne alternative metoder for å studere produksjon og handel med antibiotika,» sier Zhang.

Sammen med Bjerke kom Zhang over rapporter om antidumpingundersøkelser utført av den indiske regjeringen. Rapportene var offentlige, på engelsk, og hadde aldri blitt brukt i tidligere forskning.

– Når man studerer antibiotikahandelen, er det ofte vanskelig å identifisere eller knytte seg til sentrale aktører på feltet og få tilgang til informasjon, sier Bjerke.

Ved å analysere rapportene var Zhang og Bjerke i stand til å kartlegge noen av de viktigste interessentene og deres roller i antibiotikahandelskonfliktene mellom India og Kina.

«I rapportene fant vi mye informasjon om hvem som var involvert i produksjonen av antibiotika, hva og hvor mye de produserte, hvilke handelskonflikter de var involvert i, og hva disse tvistene handlet om,» sier Zhang.

Forskere utførte digitalt feltarbeid på internasjonale messer

«Når vi anerkjenner etnografisk feltarbeid som disiplinens viktigste antropologiske metode, viser vi imidlertid at antropologer kan trekke på alternative metoder utover personlig feltarbeid eller intervjuer, som var vanskelige å gjennomføre under pandemien,» sier Zhang.

I tillegg til nyhetsoppslag, analyserte Zhang og Bjerke indiske og kinesiske medieoppslag. Zhang har også utført digitalt feltarbeid ved å delta på online farmasøytiske messer. Bjerke gjennomførte seks måneders feltarbeid i India i 2022, og intervjuet fagfolk fra farmasøytiske selskaper.

Nettmessene var åpne for publikum, og på messene holdt internasjonale fagfolk foredrag og snakket åpent om utfordringene og tvistene innen antibiotikahandelen.

«Jeg møtte til og med en indisk administrerende direktør på en av messene, som snakket om antibiotikahandelskonflikter med Kina. Selskapet hans førte en av handelskonfliktene som er avbildet i antidumpingrapportene. Det ga oss en sammenhengende historie og vi var i stand til å koble prikkene mellom dataene våre, sier Zhang.

Henvisning:

Zhang, M. & Bjerke, L. Antibiotika «dumping»: Forhandling av farmasøytiske identiteter, egenskaper og interesser i handelskonflikter mellom Kina og India, Quarterly Journal of Medical Anthropology2023.