NYHETSANALYSE: Norges mektige gårdslobby ønsket mer enn det dobbelte av de 3,3 milliarder kroner den ble tilbudt i ekstra statsstøtte fredag. Bonderepresentanter klager derfor igjen, til tross for at de har mottatt rekordstøtte og kompensasjon for høyere kostnader i fjor, og ifølge noen gjør det bedre enn de fleste andre arbeidsgrupper.

Nå er de igjen misfornøyde, og til og med splittet. De to nasjonale bondeorganisasjonene, Norges-Bondelag Og Småbrukarlag, kunne ikke engang bli enige om hva de skulle kreve av staten for sin høyt subsidierte og beskyttede industri. For første gang siden det nåværende systemet for kollektive forhandlinger startet i 1950, Norges-Bondelag bestemte seg for å gå alene og presentere det han mente var de viktigste kravene.

– Det er en helt ny situasjon, innrømmet Bjørn Gimming, leder for den største av de to organisasjonene. (Bondelaget), som har mer enn 60 000 medlemmer, rundt 500 lokale og det den innrømmer er «gode politiske kontakter» på nasjonalt nivå. Jobben hans så til og med ut til å bli lettere etter at det pro-farmere Senterpartiet dannet en koalisjonsregjering med Labour i 2021 og vant politisk kontroll over landbruksavdelingen. Landbruksminister Sandra Borch, selv fra en bondefamilie i Nord-Norge, har lenge vært en stor pådriver for gårdstilskudd og alle midler for å beskytte norske bønder mot utenlandsk konkurranse.

Gimming og dens tidligere landbrukslobby samarbeider i Småbrukarlag som representerte små gårder, klarte imidlertid ikke å bli enige om en felles plattform. Han innrømmet å være «skuffet og lei seg for at vi ikke kan komme sammen med felles krav». Han bemerket at de ville vært sterkere sammen, men sa at organisasjonen hans ville «ta ansvar» og gjøre sitt beste for å få en best mulig avtale med staten: den bruker milliarder av skattebetalernes penger hvert år på å støtte norsk landbruk fra nord til sør. . som en del av en «distriktspolitikk» som tar sikte på å holde de ytre regionene i landet befolket.

Den største gruppen bønder endte opp med å kreve 6,9 ​​milliarder kroner i bistand, mindre enn fjorårets rekordforbruk (som veide opp for bøndenes ekstraordinære kostnader), men dristigere på mange måter. Det inkluderte faktisk krav om en økning i gjennomsnittlig årsinntekt til bøndene med hele 171 000 kroner per årsverk, godt over lønnsøkningene for de fleste andre grupper av arbeidere og 36 % mer enn i fjor.

Melkebønder er blant de mest ettertraktede i år, med den begrunnelse at et nasjonalt fall i melkeforbruket betyr at bøndene bør få fortsette øke sin pris (for tiden rundt 21 kr per liter i dagligvarebutikken) for å generere mer inntekter, i stedet for å senke den for å stimulere etterspørselen. Norsk meierinæring utelukker nærmest utenlandsk konkurranse og domineres av bondesamvirket Tine, som også ser ut til å ha klart å overtale regjeringen til å redusere støtten til mindre innenlandske konkurrenter Q-meierene, Rørosmeieriet og Synnøve Finden. Det reiste også innvendinger fra de som mener Tine trenger konkurranse.

Logg postkontor, I mellomtiden var han rask til å kalle bøndenes inntektskrav «helt vanvittige», og forklarte hvordan de kom etter tilsvarende en lønnsøkning på 14,4 % i fjor. Bøndenes strategi, bemerker avisen, «ser ut til å være å hente ut mest mulig penger fra staten og forbrukerne i Norge mens Senterpartiet fortsatt innehar vervet som landbruksminister».

Statlige administrative tjenestemenn fra Landbruksdepartementet var også tydelig lamslått av forespørselen som ble fremsatt forrige måned. — Vi har aldri sett noe lignende, sa Viil Søyland, som leder forhandlingene på vegne av staten, etter at bøndene overleverte ham.

I sitt offisielle svar til bøndene på fredag ​​tilbød det mindre enn halvparten, og argumenterte for at det fortsatt ville gi en potensiell inntektsvekst på 19 % og redusere gapet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for bønder og andre grupper med NOK 40 000. i tillegg. Statspakken, sier Søyland, øker også mulighetene for andre inntektskilder og økonomisk støtte til tiltak for å redusere utslipp og bevare naturen.

Søyland sa at staten også ønsker å øke melke- og grønnsaksproduksjonen, støtte unge bønder, utvide sosiale velferdsordninger og gi ytterligere støtte til landbruket i Nord-Norge. Pakken på 3,3 milliarder kroner til bønder vil bli finansiert med midler på 2,3 milliarder kroner fra staten og matprisøkninger til forbrukere på 732 millioner kroner.

«Staten gir et veldig godt tilbud, det viser hvor høyt prioritert landbruket er i regjeringen, sa Søyland. Hun viste til at matproduksjonen har vært i en ekstraordinær situasjon de siste årene, både i Norge og i resten av verden. Mat- og energimarkedene er fortsatt usikre, og selv om kostnadspikene har avtatt, forventes de fortsatt å stige i år og neste år. Gjødselkostnadene forventes imidlertid å falle med 40 %.

Bøndene var ikke imponert. – Skal vi fjerne tvil innen landbruket og fortsette å dyrke bønder, trenger vi en større inntektsøkning, sa Gimming til NRK etter at Søyland presenterte tilbudet sitt under en pressekonferanse fredag. Han tror heller ikke økningen i støtten er nok til å beholde unge bønder.

Staten protesterte, og pekte på tilgjengeligheten av statlige investeringsmidler og tilskudd knyttet til generasjonsskifter, og bedre velferdsprogrammer. Lederen for en gruppe ungbønder, Henrik Nordtun Gjertsen, klaget imidlertid.

«Det er så skuffende fra regjeringens side» Det sier Gjertsen til NRK. — De sier i sin plattform og med ord at de vil støtte norsk landbruk, men til slutt leverer de ikke.

NRK meldte at Liv Maurstad, melkebonde fra naturskjønne Sjåk, brast i gråt da hun hørte statens tilbud. – Vi må ha penger for å fortsette å drive jordbruk, vi er avhengig av statlig støtte, sa Maurstad. — Det er langt ifra. Gry Ingvild Agjeld, leder av Vestland bondelag på Vestlandet, bekreftet: «Personlig er jeg skuffet, og det tror jeg mange bønder også er.

Hun innrømmet at regjeringens tilbud viser en viss vilje til å redusere lønnsgapet mellom bønder og andre arbeidere, men at det fortsatt må øke. Hun håper flere skattebetaleres penger legges på bordet i de kommende forhandlingene som kan vare til midten av mai. Dersom det ikke blir funnet forlik, vil regjeringens forslag sendes til Stortinget for godkjenning.

Det etterlyses en stor endring i landbrukspolitikken i Norge, hvis tilblivelse ofte ender i støyende sammenstøt med bønder som dumper storfemøkk foran Stortinget når de ikke får det som de vil. Mange bønder har derimot andre jobber i tillegg til landbruksvirksomheten. De norske gårdene i landskapet virker ofte velholdte med romslige boliger ofte på naturskjønne steder med topp moderne fasiliteter, selv på gårder som er små sammenlignet med de i andre land. Som grunneiere har bøndene lenge vært en del av en mektig distriktselite. De fleste er selveiere og det er vanskelig å beregne deres faktiske inntekt fordi variasjonene kan være store, ifølge professor Ola Grytten, som ledet en statlig kommisjon som ble nedsatt for å bedre fastsette bøndenes inntekter.

Han fant ut at mange bønder velger å ikke bruke alle tilgjengelige ressurser eller markedsmuligheter. Nesten halvparten av norske bønder henter mindre enn 10 % av sin totale inntekt fra oppdrett, rapporterer postkontorgjør landbruket deres til en sekundær aktivitet som likevel kan gi dem rett til statsstøtte.

Gryttenkommisjonens forslag til endring er for tiden til vurdering i Landbruksdepartementet. postkontor redaksjonelt tidligere i vår at dette kan føre til en mer realistisk og presis ramme for årsoppgjøret av bønder. Bladet påpeker at bondeorganisasjoner ikke er begeistret for forslagene, ikke minst fordi medlemmenes samlede inntekt fra alle kilder kanskje ikke er så forskjellig fra andre nordmenns, og derfor trenger mindre tilskudd og støtte. Dette spurte postkontor hevder at «det kanskje ikke er et reelt inntektsgap som må reduseres» ved så høye utgifter for skattebetalere og forbrukere.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund