Ytterligere lønnsforhandlinger startet før helgen, denne gangen mellom ledere i offentlige arbeidstakerorganisasjoner og norske kommuner. Mer enn 400 000 arbeidere ønsker et enda bedre oppgjør enn det som ble oppnådd etter forrige ukes privatsektorstreik, men det er usannsynlig uten kamp.

Lønnspakter forhandles i Norge under en modell som begynner med kollektive forhandlinger innenfor landets eksportrettede næringer. Tanken er å bidra til å opprettholde konkurranseevnen til notorisk høykost norske bedrifter på nasjonal og internasjonal basis.

De inngåtte forlikene satte tonen for alle de andre årlige lønnsforhandlingene som fant sted i vår. Etter en fire dager lang streik som sparket rundt 25.000 arbeidstakere fra store bedrifter, inkludert Norsk Hydro og Aker Solutions og mange andre, har den nasjonale arbeidsgiverorganisasjonen NHO kommet på et oppgjør med Norges største fagforening LO. Dette ble oversatt til lønnsøkninger på 5,2 %, med sikte på å gi arbeidstakere det LO kalte «reallønnsvekst» i en tid da de gjennomsnittlige levekostnadene i Norge forventes å stige med 4,9 %.

Nå de offentlige fagforeningene som representerer lærere, sykepleiere og en lang rekke andre forventer enda høyere lønnstilbud fra offentlige arbeidsgivere representert ved KSorganisasjonen som representerer samfunnet (kommuner) over hele landet. De argumenterer for at medlemmene deres har blitt «etterlatt» når det gjelder lønnsvekst de siste tre årene.

De støttes nå av LO, som tidligere holdt fast ved modellen som nå skal føre til lønnsøkninger på rundt 5,2 % for alle arbeidere. LO-lederne ble etter hvert enige om at kommuneansatte må få kreve høyere lønnsvekst enn det man oppnår i industrisektoren, spesielt de som tjener minst. Det er imidlertid et politisk spørsmål, for hvis offentlige ansatte får store lønnsstigninger, må staten enten gi skattebetalerne mer penger eller kutte utgifter andre steder.

Situasjonen kompliseres ytterligere av uenigheter mellom enkelte fagforeninger av offentlig ansatte. Den største striden sto mellom LO og Unio, som representerer lærere og sykepleiere. De to gruppene, som nyter sterk offentlig støtte, gikk i streik i fjor og året før, bare for å bli beordret tilbake til arbeid av Arbeidsdepartementet. I mellomtiden et annet LO-forbund (Fagforbundet) foretrekker større økninger for de med minst formell utdanning og som tjener minst, mens Unio ønsker størst økning for sykepleiere og lærere.

Nå handler alle grupper med en tidsbegrensning satt til midnatt 30. april. Samtalene strekker seg ofte til overtid, men fagforeninger vil ønske å gå ut for å marsjere i tradisjonelle Labor Day-parader og feiringer over hele landet på mandag, 1. mai-ferien. Hvis de ikke blir enige, starter meklingen 3. mai og kan fortsette hele måneden, selv om streik kan innkalles når som helst.

De kan påvirke alt fra skoler og sykehus til transport og et bredt utvalg av offentlige tjenester. KS Leder Tor Arne Gangsø, som representerer offentlige arbeidsgivere, sa at det kan være «spesielt vanskelig» å få plass til alle de ulike gruppene av arbeidstakere i år.

Samtidig vil arbeidernes streikevillighet være høy på grunn av stigende priser. – Våre medlemmer er svært bekymret over den økonomiske situasjonen og det faktum at prisene stiger så mye, sier Line Tollefsen til Fagforbundet i Nordland fylke, fortalte avisen postkontor Fredag. Leder for sykepleierforbundet Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, var enig: «Ingen av våre medlemmer ønsker å gå ut i streik, men vi er klare til å gjøre det hvis vi trenger det.» Lærernes forbundsleder Steffen Handal sa også at han ønsket økninger «godt over 5,2 prosent».

Enkelte fagforeningsledere har uttrykt forventninger om lønnsøkning opptil 5,5 prosent. Mange hevder at dette fortsatt er beskjedent sammenlignet med lønnen som gis til ledere i offentlig sektor. Privat sektors misnøye med høy lederlønning og store bonuser gjenspeiles også i forhandlinger i offentlig sektor: Administratorer som i gjennomsnitt tjener 1,3 millioner kroner i året, fikk 4,4 % økning i fjor, mens sykepleiere som tjente halvparten eller mindre fikk 3,1 prosent. og lærere fikk 3,3 prosent. Sykepleiere og lærere var også sinte over at staten nok en gang endelig beordret dem tilbake på jobb i 2021 med den begrunnelse at streikene deres utgjorde en trussel mot «liv og helse».

Sist ukes streiker var i mellomtiden relativt korte, men forårsaket nok forstyrrelser til at arbeidsgivere kunne svare på fagforeningenes krav om å kutte tap i virksomheten før streikene spredte seg. Mange arbeidere følte seg rettferdiggjort, ikke minst fordi deres økning på 5,2 % var blant de største reallønnsøkningene som er registrert. Etter tre år med økonomisk omveltning knyttet til pandemien og krigen, ser kravene ut til å ha blitt ansett som forståelige, ja til og med berettigede.

«Usikre økonomiske tider krever kollektive løsninger som møter alles behov,» KS Det sa sjef Gangsø torsdag. «Alle involverte har et gjensidig ansvar for å finne en løsning. Vi går inn i forhandlingene med en overbevisning om at det er mulig.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund