MERKNAD TIL LESERE: Russlands invasjon av Ukraina i fjor fikk enorme konsekvenser for resten av Europa, så vel som Norge. Følgende oppsummering gir ulike rapporter om hvordan Norge, som deler grense med Russland i nord, er direkte berørt og hvordan det reagerer på den pågående krigen i Ukraina.

********************

DET ENESTE VENSTRE NORSKE RØDT PARTI HAR ENDELIG BESTEMT å støtte den pågående leveringen av våpen og annet militært utstyr til Ukraina. De røde hadde vært det eneste partiet i det norske parlamentet som motsatte seg støtte til våpen, og likestilte det med aktiv krigshemming, men Putins invasjon presset et solid flertall av de røde medlemmene for langt.

Debatten var lang og vanskelig på partiets årsmøte i helgen, der de fleste partilederne støttet våpenleveranser for å hindre en russisk seier over Ukraina. Medlemmer som tradisjonelt har motsatt seg Norges NATO-medlemskap har imidlertid gått sterkt imot støtte til Ukraina i form av våpen. «Det kommer ned til å støtte NATOs direkte involvering i krigen i Ukraina,» sa Marielle Leraand til avisen. postkontor. «Så de røde er ikke lenger et venstresidig parti.»

Ved en stemme på 107 mot 74 gikk likevel et flertall av hans partifeller inn for støtte til våpen, så lenge det ikke inkluderte jagerfly eller norske soldater. De ble enige om å ta et nytt standpunkt i saken, og innrømmet at uten all våpenstøtten så langt ville Ukraina blitt offer for et «sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime» som har «erklært ambisjoner for imperialister». Derfor, konkluderte partiet, er våpenstøtte «korrekt … i kampen for uavhengighet og fred, når ukrainere krever det.»

Partileder Bjørnar Moxnes var fornøyd og avviste at partiet nå var splittet. Han understreket at partiet hans alltid hadde støttet Ukraina og fordømte den russiske invasjonen «fra dag én». Leraand og rundt 60 andre har bestemt seg for å forlate partiet, men avhoppene bekymrer heller ikke Moxnes: «Det er ikke så mye når vi har rundt 14.000 medlemmer».

Det betyr at Ukraina nå mer enn sannsynlig kan regne med enstemmig støtte fra Stortinget for mer våpen og ammunisjon i tillegg til trening og humanitær hjelp. En gruppe på rundt 100 ukrainske soldater, for eksempel, ankom Norge denne uken for en måned med trening og debriefing, etterfulgt av ytterligere seks grupper innen utgangen av året.

********************

Det røde partiet er ikke det eneste Norsk politisk parti for å radikalt endre standpunkt i forsvarsspørsmål siden Russland invaderte Ukraina. Sosialistisk Venstre (SV) har også gitt avkall på sin tradisjonelle motstand mot NATO og ønsker ikke lenger at Norge skal trekke seg fra forsvarsalliansen.

Tvert imot støttet SV-lederne Finlands og Sveriges kandidatur til å bli med i NATO. SV har lenge gått inn for en forsvarsallianse med Norges nordlige naboer, men aggresjon fra Russlands president Vladimir Putin har endret det.

«Partiets fredsidealer kunne ikke tolerere en krig i Europa», skrev politisk kommentator Kjetil B Alstadheim i avisen. postkontor. SV har også støttet våpenstøtte til Ukraina, etter at resten av parlamentet forlot flere tiår med prinsipiell avslag på å eksportere forsvarsmateriell fra sin store våpenindustri til land i krig.

Partiledere, som de røde (se ovenfor) aksepterte at «ting har endret seg i verden», skrev Alstadheim, og at «det ikke er noe alternativ til NATO nå».

********************

Anniken Huitfeldt, Norges utenriksminister kalte det en «veldig spesiell dag» da det finske flagget ble heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brussel tidligere denne måneden. – Det ser veldig historisk ut, sier Huitfeldt til NTBs nyhetskontor.

Også norske Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, beskrev det som «historisk» da han senere møtte journalister. Nå ligger presset på Ungarn og Tyrkia for også å godkjenne Sveriges medlemskap. Begge har dratt ut i prosessen, med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som klaget over at Sverige er hjemsted for kurdiske innbyggere som han kaller terrorister.

Huitfeldt sa til NTB at «vi gjør det vi kan for å støtte Sverige i denne situasjonen. De oppfyller alle kriteriene for NATO-medlemskap, som jeg vil fortsette å understreke.

********************

Slitende Arbeidersenter regjeringskoalisjon i Norge har måttet tåle mye kritikk i det siste, spesielt om hvordan han reagerte på og håndterte den første fasen av Russlands krig mot Ukraina. Parlamentets kontroll- og disiplinærkomité sier at regjeringen var treg i sin første respons på oppfordringer om hjelp fra Ukraina.

Komiteen sier for eksempel at det tok regjeringen 223 dager å sende materialer for å bygge midlertidige broer for å erstatte de bombede, og at skadde ukrainere heller ikke ble fraktet raskt nok til Norge for behandling. Komitéleder Peter Frølich i Høyre legger skylden på manglende koordinering mellom departementene, manglende prioriteringer og politisk handling.

Logg TB rapporterte til og med i fjor høst at regjeringen hadde stanset transporten av sårede soldater til Norge for helsehjelp på grunn av uenighet om de skulle betale deler av trusselen. «Det var til og med vondt å lese», redaksjonelle avisen Dagsavis.

Statsminister Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet sier opposisjonen i parlamentet tar feil og at ukrainere selv har uttrykt sin takknemlighet for Norges humanitære, økonomiske og militære hjelp. «Men dette er helt nye oppdrag for oss, og vi måtte knytte sivil kapasitet til transport og levering til en krigssone. Vi jobber hardt og lærer hele tiden.

I det minste virket den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky fornøyd, spesielt med leveransen av NASAMS-stridsvogner og luftvernsystemer. «Ditt land (Norge) har virkelig gjort mye for våre soldater slik at de kan være sterke på slagmarken,» sa Zelensky på sin regjerings nettside forrige måned.

********************

Mens noen frykter at støtten til Ukraina minker mens Putins krig trekker ut, er offentlig støtte fortsatt høy og mye av norske medier argumenterer sterkt for fortsatt bistand. «Vi må gi Ukraina all mulig støtte», skriver avisen Dagens Næringsliv (DN) nylig, og la til at Putin ser ut til å fortsette sin krig mot Ukraina til tross for store tap, om så bare for å redde seg selv, ettersom nederlag kan bety slutten på regimet hans.

«Putin oppfører seg som de gamle autoritære russiske maktmeglerne, og bruker brutale festninger for å få internasjonal innflytelse,» skrev han. DN. «Det kan ikke møtes med rasjonelle argumenter, bare makt til gjengjeld vil gjøre inntrykk.»

********************

For eldre nyheter om konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina i Norge, klikk her.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund