Tusenvis av nye norske statsborgere fylte Oslo Spektrum arena søndag, for å bli offisielt anerkjent og velkommen selv om alle har bodd i Norge i årevis. De kom sammen for en av flere årlige statsborgerskapsseremonier over hele landet som fikk en ny dimensjon etter at parlamentet endelig godkjente dobbelt statsborgerskap i 2019.

Tillegget for dobbelt statsborgerskap utløste en flom av søknader fra titusenvis av mennesker som allerede hadde fått status som permanent bosatt, men som ikke fikk bli norske statsborgere med mindre de sa fra seg sitt nåværende statsborgerskap. Mange var uvillige eller ute av stand til det. Hvis de kom fra utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, måtte de også fornye oppholdstillatelsen annethvert år og forble ute av stand til å stemme ved nasjonale valg.

Alt dette endret seg da parlamentsmedlemmer, etter år med politisk debatt, endelig ble med det meste av resten av verden for å tillate dobbelt statsborgerskap. Den trådte i kraft 1. januar 2020, og utløste flommen av søknader som så ut til å overvelde immigrasjonstjenestemenn. Nye IT-systemer for å effektivisere prosessen, som innebærer å bestå ulike tester og koster flere tusen kronefungerte ikke ordentlig før i februar, så kom koronakrisen, noe som førte til ytterligere forsinkelser.

Det tok opptil to år å endelig gå gjennom prosessen med testing og møte med immigrasjonspolitiet, for så igjen å få norsk pass. Dette gjorde statsborgerskapsseremonien i Oslo til en stor lettelse og festlig anledning for de over 6000 fremmøtte. Det var sendt invitasjoner til alle innbyggere i Oslo og omegn Viken som hadde fått statsborgerskap i slutten av februar. Mange var utkledde, smilende og til og med iført en tradisjonell norsk Bunad.

Mange av de som var vertskap for anledningen var også pyntet i egen bunad, bl.a Statsforvalteren (Fylkesmannen) Valgerd Svarstad Haugland. Hun er tidligere statsråd i Kristelig Folkepartis regjering som tydelig fulgte retningslinjene til det statlige byrået IMDi, som fører tilsyn med integrering og mangfold i Norge, da hun forberedte sin tale. Han understreket at seremonien var ment å «styrke båndene mellom den nye borgeren og det norske samfunnet» og få nye innbyggere til å føle seg velkommen.

Haugland og Oslo-ordfører Marianne Borgen takket også de fremmøtte for at de ville bli norske statsborgere. De snakket om hvordan statsborgerskap innebærer både rettigheter og plikter, og hvordan innvandring kan berike nasjonen. Borgen gjorde til og med et poeng av å påpeke at Oslo nå har et bredt utvalg av restauranter som tilbyr retter fra hele verden: Dette står i skarp kontrast til situasjonen på slutten av 1980-tallet, da det for eksempel kun var to restauranter sushi i Norge. hovedstad. Nå har sushi blitt en populær del av det nasjonale kostholdet.

Haugland og Borgen inviterte også nye innbyggere til å delta i deres lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og til og med lokalpolitikk. IMDi hadde rådet dem til å snakke tydelig og unngå lange setninger og vanskelige ord, slik at de lett skulle bli forstått av de som ikke har norsk som morsmål. På søndagens seremoni i Oslo snakket imidlertid verken Haugland eller hans assistent Ingvild Aleksandersen om normen. bokmal versjon av norsk og ord brukt som ikke undervises i norskkurs for utlendinger. Likevel snakket de tydelig.

Statsborgerskapsseremonier varierer fra region til region i Norge, men alle inkluderer formelle presentasjoner fra fremmøtte storpersoner (i Oslo, som inkluderte mange ordførere fra nabokommuner fra Halden i sør til Drammen og Lillestrøm i vest og nordøst) og en rekke kulturforestillinger. Oslo-seremonien inneholdt musikk, unge dansere fra Quick Style Studio, den populære utøveren Jonas Benyoub og Det Norske Jentekoret jentekor, som alle går i forskjellige bunader og akkompagnerer de tusen fremmøtte ved å synge første og siste vers av den norske nasjonalsangen.

Alle nye borgere fikk også en gavebok om Norge, små barer med norsk sjokolade og en flaske vann. Mot slutten av programmet ble de bedt om å stå og resitere en kort ed om troskap til sitt nye (eller ekstra) hjemland, der de også lovet å støtte demokrati og menneskerettigheter og respektere lovene i landet.

Det ble smil, mye fotografering, applaus og noen gledestårer. Arrangørene understreket at seremoniene er ment å markere en offisiell overgang i deltakernes liv. «Overgangen til et nytt statsborgerskap vil representere for flertallet et stort og viktig skritt, både for den enkelte og for andre rundt dem», skriver IMDi i sine retningslinjer.

Tidligere statsborgerskapsseremonier var mye mindre begivenheter, og lokalet i Oslo var alltid den norske hovedstadens utsmykkede rådhus, hvor også Nobels fredspris deles ut. Nye borgere kunne ta med flere gjester. Mat og drikke ble til og med servert etterpå, som et tegn på gjestfrihet. Det er erstattet av sjokoladeplater og vann, og rådhuset er ikke stort nok til å håndtere de tusenvis av innbyggere som nå går inn i rekken av Oslo-borgere alene. Selv med Oslo Spektrum som spillested måtte antall gjester begrenses.

«På grunn av antallet (av nye borgere) var det ikke mulig for oss å holde en tradisjonell seremoni,» skrev landets guvernørkontor. «Derfor inviterte fylkesmannen (Haugland) de nye innbyggerne og deres gjester til statsborgerfest. Med tanke på alle gratulasjonshilsenene som ble utvekslet mellom helt fremmede i salen, kan undertegnede melde at de som takket ja til invitasjonen hennes så ut til å finne «festen» meningsfull, minneverdig og morsom.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund

REDAKTØRENS NOTAT: Forfatteren var blant alle de nye borgerne som valgte å delta på søndagens seremoni, 34 år etter at han kom til Norge fra USA. Hun innrømmer at hun har felt noen tårer av glede og lettelse.