NÅR KRIG SLÅR OPP i Ukraina, har synet av senior irske politikere som reiser til de nordiske landene blitt et fast innslag i nyhetsreportasjer.

Taoiseach Micheál Martin og utenriks- og forsvarsminister Simon Coveney har besøkt den skandinaviske regionen de siste ukene.

Coveney sist tirsdag reiste også onsdag til den tyrkisk-syriske grensen sammen med sin norske kollega Anniken Huitfeldt.

Den irske delegasjonen til FNs sikkerhetsråd er sammen med Norge ansvarlig for den syriske humanitære filen.

Martin og Coveney besøkte også Finland – et land med en befolkning som ligner på Irland med 5,5 millioner. Taoiseach møtte Sanna Marrin, Finlands statsminister.

Det ble også besøk i Estland – et land på grensen til de baltiske og skandinaviske regionene.

Selv om besøk og relasjoner i utgangspunktet kan være rent handelsbaserte, har den nylige utgivelsen av EUs strategiske kompass resultert i en enorm mengde interaksjon mellom medlemslandenes diplomater.

Initiativet styrker EUs evne til å gjennomføre krisehåndteringsoppdrag, særlig mot cybertrusler og hybridtrusler.

Forbindelsen med de skandinaviske landene er ikke ny – den er en del av en bredere diplomatisk plan fra Foreign Office, lansert i juni 2021, for å innrette Irland med de nordiske landene.

Planen, med tittelen Global Ireland – en strategi for Norden, er utformet for å fokusere på diplomatiske forbindelser med Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge.

Strategidokumentet understreker at regjeringen vil «fremme og ivareta felles interesser og verdier» over hele verden, inkludert i FN og gjennom europeiske partnerskap.

Det er fem strategiske mål som fokuserer på handel, turisme og kultur – inkludert fokus på det «globale irske samfunnet» som bor i hvert land.

Dokumentet slår fast at forholdet til Norden skal styrke «internasjonal fred og sikkerhet og den regelbaserte internasjonale orden».

«Vår aktivisme i De forente nasjoner (FN) og vårt medlemskap i EU (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) vil øke samarbeidet, og det samme vil bilaterale politiske, økonomiske, kulturelle og folk-til-folk utvekslinger og partnerskap. …

«Irland vil utdype forskning og vitenskapelig samarbeid med regionen og oppmuntre til innovasjon og entreprenørskap for å nå våre mål,» heter det i dokumentet.

Dokumentet skisserer nøkkelfaktorene som forklarer hvorfor det er fornuftig for Norden å være egnet for et forhold til Irland.

Han påpeker at regionens befolkning er 27 millioner og at den er «en velstående region med et BNP per innbygger langt over EU-gjennomsnittet».

Simon Coveney og hans svenske Anniken Huitfeldt denne måneden på den tyrkisk-syriske grensen.

Kilde: Twitter

Avdelingen anser landene i regionen som store aktører i håndteringen av kriser som klimaendringer.

«Vi har både ansvaret og muligheten til å samarbeide med våre nordiske land for å fremme en bærekraftig og sammenhengende økonomisk modell med kravet om å redusere klimagassutslipp.

«De nordiske landene er naturlige partnere for Irland i å fremme en «grønn tilbakestilling» både innenfor EU og internasjonalt, heter det i dokumentet.

Simon Coveney sa at koblingen ville fremme handel mellom mindre europeiske land.

«Landene i Norden og Irland er nære naboer, og våre folk-til-folk-bånd går århundrer tilbake. I de siste årene, et lite europeisk land sterkt avhengig av internasjonal handel.

«Vi har jobbet tett sammen for å underbygge den regelbaserte ordenen i multilateralt samarbeid,» sa han.

Hannah Fraser fra Enterprise Ireland sa at forretningsmulighetene i den større skandinaviske regionen var betydelige.

«Norden er hjemsted for over 27 millioner mennesker, og til sammen for den 11. største økonomien i verden, står Irland og Norden for over 15 milliarder euro og handler sammen hvert år og over 450 virksomheter støttet av Irland gjør forretninger med denne regionen kjent som en region som er progressiv, stabil og åpen for innovasjon.