NEW YORK – Fargerike urfolksmerker erstattet dresser og slips i FNs generalforsamlingssal tidligere på dagen da urbefolkningsledere fra hele verden satt side om side for åpningsseremonien til FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Permanent Forum er et rådgivende FN-organ med mandat til å ta opp urfolks spørsmål knyttet til økonomisk og sosial utvikling, kultur, miljø, utdanning, helse og menneskerettigheter. Permanent Forum har møttes årlig i FNs hovedkvarter i New York siden 2002, med unntak av pandemiår da forumet har møttes praktisk talt for det meste.

Hvert forum er også sentrert om et spesifikt emne. Årets forum dreier seg om temaet «Urfolk, menneskers helse, planetarisk og territoriell helse og klimaendringer: en rettighetsbasert tilnærming».

Dette året er også første gang forumet har gjenopptatt sin helt personlige sesjon siden pandemien begynte, og det viste seg. Generalforsamlingssalen var nesten full, med over 2000 påmeldte deltakere.

«Det er mye flere mennesker fra USA enn i fjor,» sa Shawnee stammeleder Ben Barnes. Indigenous News Online. Sjef Barnes sa at han kunne merke på reaksjonen fra rommet da innenriksdepartementets sekretær Deb Haaland (Laguna Pueblo) gikk på scenen til høylytte fløyter og jubel fra de fremmøtte.

– Urfolk opplever en ny æra som utspiller seg rundt om i verden, sa Haaland under åpningsseremonien. «Dette bekreftes på nytt ettersom institusjoner som Vatikanet avviser og reverserer selve doktrinen som ble brukt for å feilaktig rettferdiggjøre feiltrinnene og ødeleggelsen av våre land, våre folk og våre identiteter i hundrevis av år.»

Talen hennes handlet i stor grad om styrking av urfolkskvinner og -jenter, et tema som vedvarte hele den første dagen av forumet.

«Nasjoner må ta tak i volden og de alvorlige kjønnsforskjellene som vedvarer for urbefolkningssamfunn rundt om i verden, spesielt urfolkskvinner og -jenter,» sa Haaland. «Urfolkskvinner og -jenter er… best posisjonert til å møte behovene til lokalsamfunnene deres og fremme løsninger på klimakrisen. Med mindre vi styrker kvinner over hele verden som innovatører og ledere, kan ikke våre globale klimamål nås.

Historien fortsetter

Etter åpningsseremonien snakket medlemsland og urfolksorganisasjoner – som FN kaller enhver stamme- eller non-profit nasjon – om den fortsatte diskrimineringen og volden mange urfolkskvinner og -jenter står overfor.

I 1979 vedtok FN konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW). Det ble en internasjonal traktat og menneskerettighetslovgivning for kvinner to år senere, etter at 20 land ratifiserte traktaten, og gjorde dens lover bindende. I dag har 189 av 194 land ratifisert traktaten; USA er ikke en av dem.

Land som ratifiserer traktaten er pålagt å:

1. Eliminere alle former for diskriminering av kvinner på alle områder av livet;

2. Sikre full utvikling og promotering av kvinner slik at de kan utøve og nyte sine menneskerettigheter og grunnleggende friheter på samme måte som menn; Og

3. Gjør det mulig for CEDAW-komiteen å gjennomgå sin innsats for å implementere traktaten ved å rapportere til organet med jevne mellomrom.

Et organ av uavhengige eksperter som overvåker implementeringen av menneskerettighetsloven, har CEDAW levert 25 siders rapport gi råd til land om lovgivning de kan vedta for å garantere rettighetene til urfolkskvinner og -jenter.

Foredragsholdere fra Grønland, Canada, USA, Canada, Norge, Australia og Høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR) støttet anbefalingen, kjent som generell anbefaling nr. 39 om urfolkskvinner og -jenter.

«Selv om urfolkskvinner i Canada er sterke og motstandsdyktige, fortsetter vi å møte systemisk diskriminering og dypt rotfestet rasisme, som bevist av den pågående sosiale, økonomiske, politiske og politiske volden mot våre mødre,» sa Cora. ​​McGuire-Cyrette, administrerende direktør i Ontario sa Native Women’s Association (ONWA). «Generell anbefaling 39 er et nøkkeldokument for rettighetene til urfolkskvinner. Likevel er det bare så bra som implementeringen. Mer må gjøres for å holde myndighetene til ansvar.

Følg med for flere oppdateringer fra FN denne uken. Native News Online samarbeider også med Global Indigenous Affairs Desk, et Indigenous-ledet samarbeid mellom Grist, High Country News, TICOg mongabay.

Om forfatteren: «Jenna Kunze er en stabsreporter som dekker indisk helse, miljø og siste nyheter for Native News Online. Hun er også publikasjonens seniorreporter om historier relatert til indiske internatskoler og hjemsendelse. Hans bylines har dukket opp i The Arctic Sounder , High Country News, Indian Country Today, Tribal Business News, Smithsonian Magazine, Elle og Anchorage Daily News Kunze er basert i New York.

Kontakt: jkunze@indiancountrymedia.com