Europa har spesialstyrker på bakken i Ukraina. Polen og Slovenia leverer nesten halvparten av tankene til Kiev. Og Ungarn lar kanskje våpen passere gjennom luftrommet.

Dette er bare noen av de iøynefallende detaljene om Europas engasjement i krigen, begravet i en 53-siders dossier som POLITICO gjennomgikk fra lekkede ubekreftede amerikanske militære etterretningsdokumenter.

Avsløringen har skapt en svimlende storm av avsløringer som presser USA til å rydde opp med sine allierte. Dokumentene beskriver USAs tvil om Ukrainas våroffensiv, antyder at det spionerte på Sør-Korea og viser etterretning som anklager Egypt for å planlegge å støtte Russlands drømmekrig.

Likevel har Europa, for det meste, blitt spart for disse relasjonsskadelige avsløringene.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke er kunnskap å hente om Europas krigsinnsats fra dokumentene. De lekke filene inneholder informasjon om alt fra en britisk-dominert spesialstyrkegruppe i Ukraina til hvordan og når Frankrike og Spania sikret et viktig missilsystem på slagmarken. Dokumentene inneholder også påstander om at Tyrkia er en potensiell kilde til våpen for russiske leiesoldater.

POLITICO har ikke uavhengig verifisert dokumentene, og det har vært indikasjoner på at noen av de lekke sidene har blitt tuklet med. Men USA har erkjent etterretningsbruddet og arresterte en mistenkt sent torsdag.

Her er noen av POLITICOs konklusjoner etter gjennomgang av saken.

Europa har støvler på bakken

Ifølge dokumentene har en gruppe europeiske tunge spesialstyrker operert i Ukraina – i hvert fall siden 23. mars.

Storbritannia dominerer den 97 mann store «US/NATO»-kontingenten med 50 spesialstyrker. Gruppen inkluderer også 17 personer fra Latvia, 15 fra Frankrike og en fra Nederland. Fjorten amerikanske personell avrunder laget.

Den lekkede informasjonen spesifiserer ikke aktivitetene som utføres av styrkene eller deres plassering i Ukraina. Dokumentene viser også at USA har rundt 100 personer totalt i landet.

Forutsigbart har regjeringer stort sett vært stille om emnet. Britene nektet å kommentere, mens Det hvite hus har gjort det innrømmet det er en «liten amerikansk militær tilstedeværelse» ved den amerikanske ambassaden i Ukraina, og understreker at troppene «ikke kjemper på slagmarken». De andre landene på listen svarte ikke på en forespørsel om kommentar.

Europa leverer de fleste tankene

Tanks er et område der Europa – samlet – overtar Amerika.

I dokumentet skisserer en side de 200 stridsvognene som amerikanske allierte har lovet å sende til Ukraina – 53 færre enn dokumentet sier at Ukraina trenger for våroffensiven.

Polen og Slovenia ser ut til å være de viktigste bidragsyterne, og forplikter seg til nesten halvparten av totalen, ifølge en vurdering datert 23. februar. Frankrike og Storbritannia er også sentrale aktører, med 14 stridsvogner hver.

Så er det Leopard 2-mannskapet, som donerte versjoner av de moderne tyske hovedstridsvognene som Ukraina brukte måneder på å overbevise allierte de trengte. Dette utvalget inkluderer Tyskland, Norge, Portugal, Spania, Hellas og Finland.

Dokumentet indikerer at Tyskland bare hadde forpliktet fire Leopard 2 – den mest toppmodellen – men Berlin sa i slutten av mars at den hadde levert 18 leoparder til Ukraina. Den viser også Sverige som lover 10 stridsvogner av «ukjent type», noe mediene melder foreslå kanskje leoparder.

Separat har USA sa den vil sende Ukraina 31 av sine moderne stridsvogner, selv om disse ikke er det forventet å komme i hvert fall til høsten.

Leveransene fra Europa henger også etter

En del av ideen bak Europa som tok ledelsen når det gjelder stridsvogner var at det kunne få stridsvognene til Ukraina og gjøre dem klare til kamp raskt – ideelt i tide til våroffensiven.

Men dokumentet viser at innen 23. februar hadde bare 31 % av de lovede 200 stridsvognene ankommet slagmarken. Han bemerket imidlertid at de resterende 120 tankene var på vei til å bli overført.

Separat forteller en annen lekket side at Frankrike fortalte Italia 22. februar at et felles missilsystem ikke ville være klart for Ukraina før i juni. Dette er helt på slutten av en tidsplan som det italienske forsvarsdepartementet fastsatte i februar, da tjenestemenn sa luftvernsystemet skulle leveres til Ukraina «våren 2023».

Ungarn ser på Amerika som fienden – men kan la allierte bruke luftrommet

Ungarn dukker opp flere ganger i haugen med krøllete sider, og tilbyr mer informasjon om et land som regelmessig pusler sine egne allierte.

Den mest slående gullkornen er begravet i en «topphemmelig» CIA-oppdatering 2. mars, som sier at Ungarns statsminister Viktor Orbán kalte USA «en av partiets tre viktigste motstandere.» under en politisk strategisesjon» 22. februar.

Bemerkningene, bemerker han, utgjør «en opptrapping i nivået av anti-amerikansk retorikk» fra Orbán.

Orbáns regjering satte faktisk sin egen kurs under krigen, fremmet pro-russiske fortellinger, og ba i hovedsak Ukraina om å trekke seg, og avviste alliertes forsøk på å isolere den russiske økonomien.

Imidlertid indikerer de lekkede amerikanske dokumentene også at Ungarn – som deler en liten grense med Ukraina – i all hemmelighet kan la sine allierte bruke luftrommet til å flytte våpen til slagmarken, til tross for løfter om å forby slike overføringer.

Et av de lekkede dokumentene beskriver en plan for at ukrainske piloter skal fly donerte helikoptre fra Kroatia til Ukraina «gjennom ungarsk luftrom». Hvis dette er sant, vil informasjonen ikke bare vise at Ungarn lar armer passere gjennom himmelen, men vil også motsi Presseartikler som indikerer at helikoptrene vil bli overført på bakken eller via flyvninger til Polen.

Ungarske og kroatiske tjenestemenn svarte ikke på forespørsler om kommentarer.

Nedtonet britene en konfrontasjon med Russland?

Offentlig har Storbritannia fortalt en konsekvent historie: et russisk jagerfly «slapp» et missil «i nærheten av» et britisk overvåkingsfly over Svartehavet i september i fjor. En nær samtale, ja, men ikke en stor hendelse.

Den lekkede amerikanske innleveringen antyder imidlertid noe mer alvorlig. Han beskriver hendelsen som en «near shoot-down» av det britiske flyet. Språket ser ut til å gå utover det Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace sa til lovgiverne i oktober i fjor. Denne uken, New York Times rapportert at den russiske piloten hadde låst det britiske flyet før missilet skjøt skikkelig.

Dokumentet beskriver også flere andre nære møter i løpet av de siste månedene mellom russiske jagerfly og amerikanske, britiske og franske overvåkingsfly – et tema som skapte overskrifter forrige måned da et russisk jagerfly ble kollidert med en amerikansk drone, og sendte det til å krasjet inn i Svartehavet.

Wallace kommenterte ikke den lekkede beskrivelsen, og en talsperson for avdelingen torsdag pekte på en tidligere uttalelse som sa at det var et «alvorlig nivå av unøyaktighet» i den lekkede posten.

Tyrkia er mellomleddet av krigen i Europa

Tyrkia har fremstilt seg selv som en megler mellom Ukraina og Russland, og har hjulpet med å formidle en avtale om å opprettholde kornforsendelser over Svartehavet og opprettholde diplomatiske forbindelser med Russland samtidig som de forsyner Ukraina med droner.

Stakken med lekkede amerikanske hemmelige etterretningsrapporter viser imidlertid en mørkere side ved Tyrkias posisjon som en mellommann som tydelig favoriserer Russland.

En side beskriver hvordan Tyrkia har hjulpet både Russland og dets allierte Hviterussland med å unngå tøffe vestlige sanksjoner – en bekymring amerikanske tjenestemenn har uttrykt offentlig.

For Hviterussland indikerer dokumentet at «tyrkiske selskaper kjøpte sanksjonerte produkter» og deretter «solgte dem på europeiske markeder». Motsatt legger han til at disse selskapene «videresolgte varer fra Europa til Russland».

Mer alarmerende er et annet lekket dokument som beskriver et møte i februar mellom «tyrkiske kontakter» og Wagner-gruppen, den private militsen som kjemper for Kreml. Det indikerer at Wagner søkte «å kjøpe våpen og utstyr fra Tyrkia» for «gruppens innsats i Mali og Ukraina».

Informasjonen, som dokumentet sier kommer fra «signal etterretning» – en eufemisme for digital overvåking – forklarer ikke om kjøpene fant sted.

Det tyrkiske utenriksdepartementet svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.