Ukrainske tjenestemenn skyter en 105 mm haubits mot russiske stillinger nær byen Bakhmut midt i den russiske invasjonen av Ukraina.
FOTO: Aris Messinis, AFP
Russlands fullskala invasjon av Ukraina tar oss tilbake i tid til en tid da tingenes tilstand mellom land avgjøres etter prinsippet om «den sterkere er den rette», skriver Norsk ambassadør i Sør-Afrika Gjermund Saether.
I de dagene av april 1940 invaderte Nazi-Tyskland Norge. Min mor, fem på den tiden, husker fortsatt tyske fly med hakekors som bombet en militærflyplass utenfor Oslo. Norge mente at nøytralitet ville tjene som et forsvar mot invasjon og var derfor dårlig forberedt på krig. Likevel, med hjelp fra allierte, kjempet Norge mot inntrengerne i to måneder før de bukket under for deres overveldende makt.
Fem forferdelige år med tysk okkupasjon fulgte. Nordmennene levde under et diktatur støttet av 400 000 tyske soldater. Over hele Europa var krig, vold og død Hitlers instrumenter for å ta makten og erobre territorium.
FN-pakten bolverket mot makt er rettferdig»
De fleste nasjoner i Europa trodde at vi hadde lagt bak oss æraen med krig og invasjon mot nabolandene etter andre verdenskrig. De 50 millioner dødsfallene under andre verdenskrig fødte FN-pakten. I flere tiår har antallet mellomstatlige konflikter i verden gått ned. Vi trodde æraen med fullskala krig i Europa var over, men vi tok feil. Russlands storstilte invasjon av Ukraina tar oss tilbake i tid til en tid da tilstanden mellom land avgjøres etter prinsippet om «jo sterkere er jo bedre». Den sterke kan med andre ord gjøre hva de vil, uavhengig av moral, normer eller lover. De mektige kan frata uavhengige land deres selvbestemmelse og krenke deres suverenitet.
LES | Niko Vorobyov: Nå vet jeg hvordan det var å være tysk i 1939
Den russiske invasjonen drev 15 millioner mennesker på flukt. Jeg møtte noen av ofrene for dette angrepet i Norge. Olga og Danyl, et russisktalende ektepar fra Mariupol i Ukraina, omtrent 60 km fra den russiske grensen, er bare ett eksempel. Med sine to små barn flyktet de under alvorlige omstendigheter ved starten av invasjonen da den russiske hæren ødela byen deres. Familien søkte tilflukt i Norge, og bodde i min brors hus i flere uker før de slo seg ned som flyktninger. De nektet å leve under et russisk diktatur. Akkurat som flyktningene som har kommet til Norge fra krigsområdene i Den demokratiske republikken Kongo, Somalia og Syria, trenger flyktningene fra Ukraina vår hjelp.
Ambassadør Sæther (til høyre) med de ukrainske flyktningene Olga og Danyl (medfølger)
Skyldspillet
I likhet med de krigerske europeiske stormaktene fra fortiden, er Russland også flinke til å skylde på andre for krig, spesielt den såkalte NATO-utvidelsen. Norge har vært medlem siden 1949. Som alle medlemmer av alliansen ble vi frivillig med etter en demokratisk prosess. NATO er en defensiv allianse og ikke en trussel mot noen. Dagens Russland er derimot en eksistensiell trussel mot sine naboer. Det var Russland som invaderte deler av Georgia i 2008 og Ukraina i 2014 og 2022. Resten av Europa godtar ikke Russlands invasjon, det er derfor Europa står samlet mot invasjonen av Russland.
Suverenitet og selvbestemmelse i hjertet av demokrati
Norge ble befridd av allierte styrker i mai 1945, og det første min mor gjorde var å finne det norske flagget sitt, som hadde vært skjult i fem år. Tyskerne hadde forbudt det norske flagget, et symbol på motstand. Norges frihet ble oppnådd delvis takket være Sovjetunionen, som led betydelige tap under frigjøringen av de nordlige delene av landet. Norge har ikke glemt dette, og den dag i dag viser krigsminnesmerkene over falne sovjetiske soldater vår takknemlighet og respekt for deres offer.
Kreml-lederne trodde de lett kunne dominere Ukraina, men det ukrainske folket kjemper for sin selvbestemmelse, sitt demokrati og sin rett til å eksistere. Akkurat som nordmennene gjorde i andre verdenskrig.
Norge har avvist tanken om at «might is right» i inn- og utland siden vi fikk vår grunnlov i 1814. Selve grunnloven var en opprørshandling mot tidens europeiske stormakter som ville «utlevere» Norge fra Danmark til Sverige etter Napoleonskrigene. Vi har politisk og økonomisk støttet afrikanske frigjøringsbevegelser fra 1960-tallet, også i Sør-Afrika. I dag støtter Norge Ukrainas selvbestemmelse og gir politisk og militær støtte, samt humanitær bistand og utviklingshjelp.
LES | MENING: Ukrainas ambassadør i Sør-Afrika Liubov Abravitova: Å avsløre terrorisme bør være enkelt
Ukraina har rett til å forsvare seg
Etter grusomhetene under andre verdenskrig, skulle FNs charter avslutte kriger mellom stater. Russlands invasjon av Ukraina er et åpenbart brudd på FN-pakten, som FNs generalsekretær har sagt veldig tydelig. Ukraina har rett til å forsvare seg mot en invasjon, både under folkeretten og grunnleggende moralske prinsipper. Norges støtte til Ukraina er også i tråd med FN-pakten. Norge aksepterer ikke at vi, som deler grense med Russland, lever i skyggen av invasjonstrusler. Alle land, det være seg Norge, Ukraina eller Sør-Afrika, har rett til selvbestemmelse.
Russlands angrepskrig er også en tragedie for russere
Russland er vår nabo. Selv under den kalde krigen engasjerte Norge seg i Sovjetunionen.
De siste årene har Arktisk råd vært en nyttig arena for samarbeid, men i disse dager er samarbeidet svært begrenset siden Russland har brutt grunnleggende europeiske og globale normer for fredelig sameksistens mellom nabostater. Utsiktene for positive politiske endringer i Russland er dårlige. Liberale krefter har blitt marginalisert. De viktigste kritikerne av regimet har blitt fengslet eller tvunget i eksil. Sivilsamfunnet og uavhengige medier har blitt tauset. Skolebarn blir tatt fra foreldrene hvis de tegner bilder om krigens slutt. Invasjonen av Ukraina resulterte i et mye mer autokratisk Russland.
Ser frem til
I dag er Tyskland en av våre nærmeste allierte. Tysklands rekord etter andre verdenskrig med demokrati og forpliktelse til å opprettholde folkeretten er upåklagelig. Forhåpentligvis kan vi samarbeide med et annet Russland i fremtiden, et Russland som ikke påfører sine naboer død, et Russland som ikke bruker voldtekt som en militær taktikk, et Russland som ikke bomber sivile alle dager. Et Russland, med sin imponerende kultur og bemerkelsesverdige historie, som har forlatt den gamle europeiske keiserlige tankegangen og som forsvarer sine egne borgeres rettigheter.
Et Russland som bruker dialog, ikke våpen, til dialog med sine naboer. Så Russland kan være en kraft for det gode, ikke et land som resten av Europa unngår. Sør-Afrikas transformasjon fra internasjonal paria til demokrati i 1994 viser oss at en slik endring er mulig. Den viser hvordan naboland kan blomstre når demokratiet er hellig og folkeretten styrer forholdet mellom stat og stat.
– Norsk ambassadør i Sør-Afrika Gjermund Sæther
* Vil du svare spaltisten? Send brevet eller artikkelen til opinions@news24.com med navn og by eller provins. Du kan også sende et profilbilde. Vi oppfordrer til et mangfold av stemmer og synspunkter i lesernes bidrag og forbeholder oss retten til ikke å publisere alle mottatte bidrag.
Ansvarsfraskrivelse: News24 oppfordrer til ytringsfrihet og ytring av ulike meninger. Meningene til spaltister publisert på News24 er derfor deres egne og representerer ikke nødvendigvis meningene til News24.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
