Biskopenes pastorale brev ble lest opp under helgemesser 25. og 26. mars i katolske kirker i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Island.

Varden sa at biskopene var overrasket over omfanget av interesse for brevet.

«Brevet er lengre enn den gjennomsnittlige preken, så det var litt av en fastetid for de troende» å få det lest opp i messen, sa han. «Men de tok det veldig elskverdig.»

Han sa at spørsmål om seksualitet er opptatt av alle i disse dager, spesielt gitt deres utbredelse i media. En del av å motta brevet var «en følelse av lettelse over at vi kunne snakke om det».

«En del av vårt ønske var å skape et miljø der vi kunne snakke om det uten kontroverser,» forklarte han. Diskusjonen, la han til, må være «basert på tro, på Skriften, på kristologi», studiet av personen Jesus Kristus.

«Fra et kristent synspunkt er antropologi skilt fra kristologi halt og ufullstendig. Og når Kirken snakker om disse sakene, må hun snakke om det som er hennes spesielle skatt av innsikt, som er en kristosentrisk innsikt.

Mens Kirkens undervisning om seksualitet ikke alltid er lett å snakke om, sa Varden at han håper folk vil snakke om det rundt middagsbordet likevel.

«Det er en annen veldig viktig ting,» sa han, «at vi snakker på tvers av generasjoner om disse tingene. Ulike generasjoner snakker forskjellige språk, men når det gjelder spørsmål om seksualitet, når det skjer et massivt kulturskifte, er det en risiko for at vi snakker med hverandre.

Han sa at biskoper ikke kan tvinge folk til å ha disse samtalene, men de kan invitere dem.

«Det er vanskelig å snakke om det, det er derfor vi må trene,» understreket han.

«Det er et åndelig motiv for det beleilige øyeblikket, og det er viktig å prøve å finne det beleilige øyeblikket,» rådet biskopen, og oppmuntret også til bruk av takt.

(Historien fortsetter nedenfor)

Han sa også at diskursen burde være forankret i hva det vil si å være et menneske og hva det vil si å være kirke.

«Vår alder prøver å isolere dette temaet og diskutere det i en boble. Det ender opp med å bli både komplisert og begrensende. Som vi påpeker i brevet, er et rent sekulært syn på seksualitet nødvendigvis forskjellig fra et kristent syn fordi vi har å gjøre med veldig, veldig forskjellige forståelser av hva det vil si å være i live og hva det vil si å være menneske.»

«Du må være både klar og delikat. Det er balansen å sikte mot, sa han.

Og etter

Varden sa da brevet ble utgitt at biskopene håpet det ville være en katalysator for videre diskusjoner i familier, grupper og menigheter.

«Mye vil avhenge av lokale initiativ,» sa han. «Det er litt av en risiko for at biskopenes pastorale brev ikke blir det folk vil fortsette å lese i løpet av året.»