Det er ryktet som blåser opp boblen i Brussel: EUs høyeste leder, Ursula von der Leyen, kan krysse byen for å lede NATO.

Begrunnelsen gir mening. Hun har et godt samarbeid med Washington. Hun er tidligere forsvarsminister. Og som president for EU-kommisjonen jobbet hun med de fleste NATOs regjeringssjefer. I tillegg, hvis hun ble valgt, ville hun bli alliansens første kvinnelige leder noensinne.

Samtalen har kommet til topps de siste ukene mens folk ser på forventningene til nåværende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg. exit slutten av september.

Likevel, ifølge de i NATO og Kommisjonen, er hviskingen mer ønsketenkning enn antydninger om et forestående jobbskifte. Det er ingen bevis for at von der Leyen er interessert i rollen, og folket i Brussel forventer ikke at hun går av før slutten av sin første presidentperiode i 2024.

Praten ligner på buldringen rundt den nederlandske statsministeren Mark Rutte, en mangeårig leder som sjekker hver boks, men insisterer på at han ikke vil ha jobben.

Spekulasjonene illustrerer hvor mye Russlands invasjon av Ukraina har endret NATO – og hvem som kan lede den. Krigen har satt et nytt søkelys på alliansen, og har gjort arbeidet politisk mer følsomt og høyprofilert enn tidligere. Og allierte er plutselig mye mer forsiktige med hvem de vil ha på talerstolen for å snakke på deres vegne.

Kort sagt, skravlingen ser ut til å være mennesker som manifesterer sine ideelle kandidater og tester ideer i stedet for å delta i faktiske forhandlinger.

«Jo flere navn det er, jo flere er det ingen kandidater,» sa en senior europeisk diplomat, som uttalte seg på betingelse av anonymitet for å diskutere alliansens interne dynamikk.

En annen senior europeisk diplomat var enig: «Det foregår mye sladder bak kulissene,» sa denne personen, «men ikke noe klart felt på dette stadiet.»

Den (veldig) korte listen

Den neste NATO-sjefen, sier tjenestemenn, må være en europeer som kan jobbe tett med hvem som helst i Det hvite hus.

Men det er ikke alt. Den neste NATO-lederen må være en som støtter Ukraina, men som ikke er så krigersk at han skremmer land som er bekymret for å provosere Russland. Og personen må være av vekst – sannsynligvis en tidligere stats- eller regjeringssjef – som kan kommandere enstemmig støtte fra 31 hovedsteder og, viktigst av alt, USA.

Det er ikke en lang liste.

Von der Leyen er på den, men det er flere hindringer for hans kandidatur.

Den første er rett og slett timing. Hvis Stoltenberg trekker seg til høsten som planlagt, vil hennes erstatter tiltre et år før von der Leyens periode i kommisjonen avsluttes ved utgangen av 2024. Hun kan til og med søke enda en femårsperiode.

«Jeg tror ikke hun vil flytte før slutten av sin periode,» sa en høytstående kommisjonstjenestemann, som også snakket på betingelse av anonymitet for å diskutere interne saker.

Spekulasjonene er mange om at den nåværende NATO-sjefen kan bli bedt om å bli, i det minste litt lenger, for å la en kandidat som von der Leyen stille opp på et senere tidspunkt.

«Hvis Stoltenberg forlenges til neste sommer, vil Ursula von der Leyens kandidatur virke logisk,» sa en tredje senior europeisk diplomat.

Men i et intervju med POLITICO forrige uke virket Stoltenberg ivrig etter å reise hjem. NATO-sjefen har sittet i vervet i mer enn åtte år, den nest lengste perioden i alliansens syv tiår lange historie.

På spørsmål om hvilken sladder han kunne holde på, skjøt generalsekretæren sarkastisk tilbake: «For det første er det mange flere saker i verden som er enormt viktigere enn dette.

«Min plan er å reise tilbake til Norge,» la han til, «jeg har vært her lenge.»

Alliansen er delt i saken. Noen land – spesielt de utenfor EU – vil foretrekke en rask avgjørelse for å unngå å stille ved valget til Europa-Parlamentet i 2024. Frykten, ifølge en fjerde europeisk diplomat, er at NATO kan bli en «pristrøst i bredere europeisk politikk», slik ledere hevder over hvem som skal lede EUs hovedinstitusjoner.

En annen utfordring for von der Leyen ville være Tysklands rekord på forsvarsutgifter – og hans egen rekord som Tysklands forsvarsminister.

For ti år siden lovet NATO-landene å bruke 2 % av sin økonomiske produksjon på forsvar innen 2024. Men Tyskland, til tross for at det er Europas største økonomi, har alltid gått glipp av målet, selv etter at de i fjor annonserte et fond på 100 milliarder euro for å modernisere militæret. .

Dessuten sier noen observatører at von der Leyen har et visst ansvar for den relativt dårlige tilstanden til det tyske forsvaret.

Fra den tyske regjeringens perspektiv kan det å beholde von der Leyen som leder av kommisjonen også ha høyere prioritet enn NATO – selv om det kommer fra den nåværende sentrum-høyre-opposisjonen. EUs utøvende makt er uten tvil mektigere enn NATO-sjefen i Europa, og driver politikk som påvirker nesten alle aspekter av livet.

Som forventet avviser kommisjonen offisielt enhver spekulasjon.

«Presidenten er ikke en kandidat til stillingen» som generalsekretær i NATO, sa en talsperson for kommisjonen til POLITICO mandag. — Og hun har ingen kommentar til spekulasjonene.

Hvem andre kan gjøre det?

Som med von der Leyen er det uklart om andre flytende navn faktisk er tilgjengelige.

Den nederlandske statsministeren Rutte avfeide spekulasjoner om en NATO-rolle, og fortalte journalister i januar at han ønsket å «komme helt ut av politikken og gjøre noe helt annet».

En talsmann for statsministeren gjentok denne uken at hans syn ikke hadde endret seg.

Innsidere sier imidlertid at den nederlandske lederen ikke bør telles bort. Rutte har vært i vervet siden 2010 og har betydelig erfaring med å jobbe med allianseledere og fremme et nært transatlantisk bånd.

Nederland er også relativt muskuløse i forsvar – de var en av de beste i Europa den største givere til Ukraina – men ikke like haukeaktige som landene på østflanken.

«Ruttes navn dukker stadig opp,» sa Europas nest toppdiplomat, «men ingen bevegelse på det utover sladder.»

Andre tidvis nevnt som mulige kandidater er Estlands statsminister Kaja Kallas og Spanias statsminister Pedro Sánchez, og i mindre grad den britiske forsvarsministeren Ben Wallace, Canadas visestatsminister Chrystia Freeland, Rumenas president Klaus Iohannis og Slovakias president Zuzana Čaputová.

Men til tross for sladderen, erkjenner tjenestemenn at mange av disse navnene ikke er politisk gjennomførbare på dette tidspunktet.

Kallas blir for eksempel sett på som for krigshemmende. Motsatt blir Canada og noen sør-europeiske land sett på i alliansen som etterslep i forsvarsinvesteringer. Så er det det faktum at noen hovedsteder ville motarbeide en ikke-europeisk kandidat, noe som ville komplisere et Wallace-kandidatur.

Som et resultat ser en høytstående tjenestemann fra et nordlig eller vestlig EU-land ut til å være den mest sannsynlige profilen for en vellykket kandidat. Men foreløpig er det fortsatt uklart hvem denne personen ville være. Tjenestemenn har imidlertid en frist: det årlige NATO-toppmøtet i juli.

Enten vil en ny generalsekretær bli annonsert, sa en femte senior europeisk diplomat, eller så vil Jens Stoltenbergs mandat bli utvidet.