Helikopteret med hodene til NATO og EU-kommisjonen fløy gjennom tykke skyer utenfor kysten av Norge, til det nådde Troll-gassplattformen da himmelen nesten mirakuløst klarnet.

Troll, Norges største gassfelt, har absolutt bevist seg i Europa de siste månedene, og dekker rundt 10 % av kontinentets gassbehov, inkludert Storbritannia. Ursula von der Leyen, leder av kommisjonen, og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kom like mye for å takke Norge for å øke gassstrømmen for å komme seg gjennom en vanskelig vinter som for å sende en melding til Russland slik at de ikke forsøker å sabotere evt. infrastruktur i Nordsjøen. .

Vertskapet på plattformen – Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Equinor-sjef Anders Opedal – var alle smilende da de tok sine to gjester 300 meter under havet til bunnen av den ene sjakten på plattformen. Men bak bonhomien er det også store forskjeller i fokuset på hvordan energifremtiden kan se ut.

Siden krigen startet i Ukraina har Norge fortrengt Russland som hovedkilde for gass i Europa. Med sitt viktigste statskontrollerte olje- og gasskonsern, Equinor, har Norge i økende grad hevdet seg som kontinentets demokratiske foretrukne leverandør. I årevis hadde den forsøkt å posisjonere seg som å kunne levere fat olje med et av de laveste karbonfotavtrykkene i verden (hvis det ikke er en oksymoron). Nå har han funnet ut at dette nye argumentet skiller seg ut fra mer autokratiske leverandører som Qatar og Saudi-Arabia.

«Det er en realitet, det taler for seg selv,» sa Støre mens nordsjøvinden ristet riggen, og pekte på tall som viser at Norge nå leverer 30-40 % av Europas gass. «Norge er en NATO-alliert, en demokratisk partner og det gir stabilitet og forutsigbarhet til både Europa og Storbritannia.»

Equinor kan investere i vindkraft og andre grønne teknologier, men de ser også en anstendig fremtid for gass og olje. Opedal har tydelig sagt på plattformen at Troll vil fortsette å produsere utover 2050, som er måldatoen for at EU skal være karbonnøytralt.

Olje- og gassletingen i Norge fortsetter nesten uforminsket til tross for en regjeringsavtale med et lite venstreparti om ikke å åpne nye områder i løpet av denne valgperioden. I januar tilbød Oslo bedrifter rekordmange blokker i eksisterende områder av Arktis å utforske.

Europa er på kort sikt takknemlig for Norges økte gassproduksjon det siste året. Von der Leyen takket gjentatte ganger «våre venner» i Norge mens han var på plattformen. Men EUs nåværende overordnede mål er å oppnå netto-null-utslipp, og derfor ønsker det å akselerere fremstøtet mot grønne teknologier, med fokus på vindkraft og hydrogen i stedet for karbondioksid, mellomlang og lang sikt. «Selvfølgelig er fremtiden fornybar energi,» sa von der Leyen.

Dette skaper spenninger i diskusjonene. Personer som er involvert i forhandlingene mellom Norge og Europa sier EU ser ut til å være motvillige til å forplikte seg til store gassvolumer over lang tid. Ideelt sett ønsker Norge også å få en EU-imprimatur for sine aggressive arktiske oljeplaner, og erkjenner at nå kan være tiden for maksimal innflytelse gitt Europas tørst etter gass.

Støre ønsker også å presentere en annen side av Norge. Regjeringen snakker varmt om havvind, selv om Norge ligger langt etter andre nordsjøland som Storbritannia og Danmark i denne forbindelse.

Den diskuterer også utsiktene for karbonfangst og -lagring. Et første norsk forsøk mislyktes. Men flere tiltak, inkludert en som involverer Equinor i Nordsjøen, er i gang. Endelig presser Norge på hydrogen. Etter hvert blir det såkalt grønt hydrogen laget av fornybar energi. Men før det støtter Oslo sterkt blått hydrogen der gassen brukes og karbonet fanges og lagres.

«Alt dette vil være fremtiden; gass ​​er overgangsteknologien, sa Støre. Om noen år, la han til, kan det være mulig å spionere på vindparker til havs innenfor en eller to kilometer fra Troll mens karbon kan injiseres i havbunnen fra tilsvarende avstand.

Men når man står på en rigg som fortsatt tjener rundt 80 millioner dollar om dagen til dagens gasspriser, føler man at Norge har lite insentiv til å snu ryggen til industrien som gjorde den rik for tidlig, selv om interessen for grønn energi vokser. Det er ingen tvil om at denne sektoren vil forbli lukrativ på kort sikt, men spørsmålene florerer om Norge beveger seg raskt nok for sin langsiktige fremtid.

Twitter: @rmilneNordic
E-post: richard.milne@ft.com