Vi har mye til felles, de av oss som bor i nord, inkludert frykten for å bli ignorert.
Frykten for å bli revet i stykker i en landskamp.
Vinter og tidlig vår er sesonger for nasjonale og internasjonale konferanser med fokus på det fjerne nord. High North har tilstedeværelse i hangouts som strekker seg fra Kirkenes i øst til Anchorage i Alaska.
Vi er tilstede
Vi er tilstede når den norske regjeringen presenterer sine planer for formannskapet i et arktisk råd som mange frykter vil smuldre opp under vekten av en blodtørstig despot i Russland. Vi er til stede i et Amerika som kan velge Donald Trump som president i neste valg, uten spor av demokratisk tenkning.
Vi er også tilstede når politikere og næringslivsledere reiser fra Svalbard til Oslo for å presentere sine bekymringer for myndighetene.
Vi kommer til hovedstaden når nasjonale tenketanker og forskningsinstitutter presenterer sine analyser av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.
Fremfor alt er vi til stede utenfor konferansene, der kampene om torskekvoter, lakseavgifter, militær opprustning og sikkerhetspolitikk, turisme, energikrisen og kampen om land utspiller seg. , for å nevne noen.
Fordi High North News er redaksjonelt lokalisert i nord, er vi også nær lokalsamfunn på grensen til Russland.
Vi formidler kunnskap og journalistikk fra nord rettet mot publikum som ofte befinner seg i andre deler av verden, men vi er også tilstede når stats- eller utenriksministre, forsvarssjefer eller andre mektige nok til å bestemme fremtiden i nord, uansett hvor de kom fra i verden, besøk oss.
Og det er her jeg føler en følelse av hjelpeløshet før, for noen av oss, den stille påskeuken.
Fly bort, fly bort
Noe av det som kjennetegner arbeidsmarkedet i det fjerne nord er «fly inn, fly ut».
Beskrivelsen kunne like godt ha vært gjeldende for våre beslutningstakere. For hvor mange ganger har jeg ikke sett regionale folkevalgte, næringslivsledere, urfolksrepresentanter, ungdom fra nord, energileverandører eller andre, med velforberedte meninger og analyser, som forgjeves leter etter autoriteter som presentasjonene var ment for. ?
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»