STAVANGER, Norge (AP) — Norske olje- og gassarbeidere ser normalt ikke noe mer truende enn bølgene i Nordsjøen som slår inn i stålbeina på offshoreplattformene deres. Men i det siste har de lagt merke til et mer urovekkende syn: uidentifiserte droner som surrer på himmelen over hodet deres.

Med Norge som erstatter Russland som hovedkilden til naturgass i Europa, mistenker militæreksperter at de ubemannede flyene er Moskvas verk. De lister opp spionasje, sabotasje og trusler som mulige motiver for droneflyvninger.

Den norske regjeringen har sendt krigsskip, kystvakter og jagerfly for å patruljere rundt offshoreinstallasjoner. Den norske nasjonalgarden stasjonerte soldater rundt landraffinerier som også ble surret av droner.

Statsminister Jonas Gahr Store inviterte marinene til NATO-allierte Storbritannia, Frankrike og Tyskland til å bidra til å løse det som kunne være mer enn et norsk problem.

En dyrebar liten del av offshoreoljen som gir Norge enorme inntekter brukes av landets 5,4 millioner mennesker. I stedet styrer det store deler av Europa. Naturgass er et annet produkt av kontinental betydning.

– Verdien av norsk gass for Europa har aldri vært høyere, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen. «Som et strategisk mål for sabotasje er norske gassrørledninger trolig det mest lønnsomme målet i Europa.»

Flyplassstenginger og evakuering av oljeraffinerier og en gassterminal forrige uke på grunn av droneobservasjoner forårsaket enorme forstyrrelser. Men når vinteren nærmer seg i Europa, er det frykt for at droner kan varsle en større trussel de 9000 kilometerne (5600 miles) med gassrørledninger som kobler norske offshoreplattformer til terminaler i Storbritannia og fastlands-Europa.

Siden krigen startet i Ukraina i slutten av februar, har EU-land skyndte seg å erstatte importen av russisk gass med forsendelser fra Norge. Den påståtte sabotasjen Nord Stream 1- og 2-rørledninger i Østersjøen forrige måned skjedde dagen før Norge åpnet en ny baltisk rørledning til Polen.

Amund Revheim, som leder Nordsjø- og miljøgruppen ved Sørvest-politiet, sa at teamet hans hadde intervjuet mer enn 70 offshorearbeidere som hadde sett droner i nærheten av deres anlegg.

«Arbeidsoppgaven er at de styres fra nærliggende skip eller ubåter,» sa Revheim.

De bevingede dronene har lengre rekkevidde, men etterforskere har funnet observasjonen av en helikopterlignende modell nær Sleipner-plattformen, som ligger i et gassfelt i Nordsjøen 250 kilometer (150 miles) fra kysten.

Norsk politi har jobbet tett med militære etterforskere som analyserer sjøtrafikken. Noen riggoperatører har rapportert å ha sett russisk-flaggede forskningsfartøy i nærheten. Revheim sa at det ikke er etablert noen modell fra lovlig skipstrafikk, og den frykter å forårsake unødvendig og forstyrrende bekymring for arbeidere.

Men Ulriksen, fra marineakademiet, sa at skillet mellom russiske sivile og militære fartøyer er smalt og at de rapporterte forskningsfartøyene med rette kan beskrives som «spionskip».

Arrestasjonen av minst syv russiske statsborgere tatt ulovlig med å bære eller fly droner over norsk territorium har økt spenningen. Onsdag, samme dag som en drone så fly på bakken i Bergen, Norges nest største by, tok Politiets sikkerhetstjeneste saken over til lokale tjenestemenn.

– Vi har overtatt etterforskningen fordi det er vår jobb å etterforske spionasje og håndheve sanksjonsregler mot Russland, sier Martin Bernsen, en tjenestemann ved tjenesten kjent under det norske forkortelsen PST. Han sa at «mulig sabotasje eller kartlegging» av energiinfrastruktur var en pågående bekymring.

Statsminister Støre varslet at Norge vil ta grep mot utenlandske etterretningsbyråer. «Det er ikke akseptabelt for utenlandske etterretningstjenester å fly droner over norske flyplasser. Russere har ikke lov til å fly droner i Norge,» sa han.

Den russiske ambassaden i Oslo slo tilbake torsdag og sa at Norge lider av en form for «psykose» som forårsaker «paranoia».

En Sjøforsvarsakademiforsker mener dette trolig er en del av planen.

«Flere droner fløy med lysene på,» sa han. «De er ment for å bli observert. Jeg tror dette er et forsøk på å skremme Norge og Vesten.

Den bredere bekymringen er at de er en del av en hybrid strategi rettet mot både å skremme og samle informasjon om vital infrastruktur, som senere kan bli målet for sabotasje i et potensielt angrep på Vesten.

«Jeg tror ikke vi er på vei mot en konvensjonell krig med Russland,» sa Ulriksen. «Men hybrid krigføring…jeg tror vi allerede er der.»

___

Følg APs dekning av krigen i Ukraina: https://apnews.com/hub/russia-ukraine