«På grunn av økende kostnader og akselererende utbetalinger mangler Forsvaret i gjennomsnitt 3-4 milliarder kroner hvert år for å nå ambisjonene i sin langtidsplan. Det er en risiko for at kostnadene overstiger dette nivået,» skriver FFI.

Hybride trusler

FFI-seniorforsker Tor Bukkvoll frykter at hybridtrusler vil bli et kraftigere virkemiddel på russisk side, ved siden av den nevnte atomtrusselen.

«Tidligere angrep har vist at Russland tester grensene for hva de tillater seg fra NATO-land. Med den enorme støtten Ukraina har fått fra Vesten, kan Russland «føle seg berettiget til å bruke kraftigere midler. Vi vet at Kola-basen er avgjørende for Russland med hensyn til amerikanske missiler og nivået av geopolitisk spenning i Arktis blir stadig mer spent», erklærer Bukkvoll.

Han tror Russland vil finne det vanskelig å gjenoppbygge fysiske styrker og utstyr, spesielt på grunn av vestlige sanksjoner, og at vi vil se andre typer russisk forsvar. Han tror imidlertid mye avhenger av krigens utfall.

«Hvis krigen ender med en russisk seier, vil Putin fortsette. En seier i Ukraina er en seier mot Vesten. Det vil resultere i et salig Russland. Et tap kan resultere i en bitter og svekket president, selv om det er vanskelig å vurdere en forverring av situasjonen, men uventede ting kan skje», avslutter Bukkvoll.

En retningsendring

Forskere er likevel enige om at NATO-utvidelsen vil styrke Norges sikkerhet overfor Russland, men at NATOs oppmerksomhet kan flytte seg fra nordområdene og Barentshavet til Østersjøen.

«Selv om Norge, Sverige og Finland har en felles forståelse av trusselen, har våre tre land en noe ulik geografi og et annet strategisk fokus», heter det i rapporten.

Til syvende og sist vil en samlet nordregion innen NATO styrke Norges forsvarsevne i nord ettersom Russland vil ha en mye lengre grense mot NATO i nordvest. Dette gjør et angrep på Finnmark mindre sannsynlig.

«Det russiske målet med et strategisk angrep – å beskytte basekomplekset og kapasitetene på Kolahalvøya (bastionforsvaret) – er ikke oppnåelig uten å ta hensyn til at Sverige og Finland er i ferd med å bli en del av NATO. FFI og FOI planlegger derfor å i fellesskap gjennomgå nordiske scenarier for strategiske angrep i 2023, heter det i rapporten.

Svekket sivilforsvar

FFI har likevel ikke undersøkt hvordan en stadig minkende befolkning i Øst-Finnmark påvirker forsvaret av Nord-Norge ved en eventuell opptrapping.

Hva har det svekkede sivile fotavtrykket i nord å si for forsvaret av Norge?

«Jeg kan ikke si at vi så nøye på det i årets rapport, så vi har ikke noe godt svar på det. Vi studerer og gjennomgår mange viktige elementer innen norsk sikkerhet og forsvar. Men vi leter ikke etter alt, svarer Skjelland.

Med andre ord, forskere har ikke studert mangelen på sivil beskyttelse i nord, og rapporten spesifiserer at et problem som for tiden underutforskes er hensynet til sivilbefolkningen i områder som er truet eller truet, utsatt for invasjon.

– Russlands krig i Ukraina gjør at vi ikke kan ta det for gitt at krigens internasjonale lover respekteres ved et angrep på norsk territorium. Det betyr at vi må planlegge for å kunne evakuere befolkningen i enkelte deler av landet. Om nødvendig må vi også kunne bruke militære styrker for å beskytte og kjøpe tid ved en slik evakuering. Dette kan påvirke både utformingen av strukturen til forsvaret, operative planer og gjennomføring av høyintensive militære operasjoner dersom avskrekkingen svikter.