Filmen hadde premiere 17. mars på strømmeplattformen Netflix og har en av Indias ledende skuespillere, Rani Mukherjee, i hovedrollen.

Filmen er basert på en barnevernskandale fra 2011. I mai samme år plasserte Stavanger barnevern Anurup Bhattacharyas fem måneder gamle datter og tre år gamle sønn inn og Sagarika Chakraborty på vakt.

Saken har fått mye oppmerksomhet i Norge og India, og foreldre sier at foreldreretten til barna deres ble tatt bort på grunn av kulturelle forskjeller, som at moren deler seng med barnet sitt og mater barna med hendene. .

Både Norges og Indias utenriksdepartementer ble involvert i saken, som ble kalt «Norway Nightmare» i indisk presse og utløste protester utenfor den norske ambassaden i New Delhi i 2012.

Barnetjenesten ble først involvert etter at et barnehage besøkt av et av barna på den tiden vakte bekymring.

Ifølge en beretning som Bhattacharya ga til TV 2 i 2012, har barnetjenester i Norge vært involvert på grunn av kulturelle forskjeller.

«Kona mi er vant til å mate med hendene, men folkene som kom fra barnehagen sa at hun måtte mates med skje. Da hun gjorde dette (matet med hendene), skrev de i dokumentene at det var tvangsmating, sa han.

I mellomtiden argumenterte Stavanger kommune for at saken utelukkende dreide seg om barns velferd og ikke om kulturelle forskjeller. Beslutningen om å fjerne barna fra foreldrene ble tatt etter at politiet ble kalt til familiens hjem for å håndtere forstyrrelser på eiendommen.

I 2012 vant besteforeldrene og en onkel til barna i India foreldreretten. Myndigheter, inkludert utenriksdepartementene i Norge og India, har vært involvert i sakene, med myndigheter i begge land engasjert i å løse hendelsen.

Chakraborty bestemte seg for å returnere til India mens Bhattacharya ble værende i Norge. Paret er nå separert. I filmen er Bhattacharya avbildet som å slå sin kone, noe han nektet for å ha gjort det.

Menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune, som har jobbet med barnevernsaker som dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sa at filmen skulle tjene som et varselsignal.alarm til Norge.

– Denne filmen vil forsterke Norges dårlige rykte internasjonalt, og det er fortjent. Mange i utlandet reagerer med rimelig sinne etter sine erfaringer med det norske barnevernet, sier Thune til den norske avisen. VG.

VG melder også at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen siden 2015 har behandlet 40 barnevernsaker mot Norge.

Norges ambassadør i India, Hans Jacob Frydenlund, kritiserte filmen i en lederartikkel og anklaget filmskaperne for faktiske unøyaktigheter og feilaktige fremstillinger om norsk tilnærming til familieliv og kulturelle forskjeller.

Før utgivelsen sa flere tjenestemenn fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at de planla å se filmen.

«Vi forbereder en debatt i lys av filmen, selv om det er en fiksjon og ikke en dokumentar», erklærte direktør ved avdeling for internasjonale tjenester til regien, Kristin Ugstad Steinrem. VenFagbevegelse (nyhetspublikasjonen eid av LO faggruppe) før utgivelsen av filmene.