Saken skaper presedens med store potensielle konsekvenser.

De 15 høyesterettsdommerne avviste enstemmig et søksmål anlagt av det latviske fiskeselskapet SIA North STAR, som hadde hevdet retten til å fiske snøkrabbe på kontinentalsokkelen rundt Svalbard.

I kjernen av tvisten er ulike tolkninger av Spitsbergen-traktaten, det juridiske dokumentet fra 1920 som styrer Svalbardskjærgården.

Utover problemet med snøkrabbe – ansett som en delikatesse i Asia – ble saken sett på som en viktig test på hvem som ville kontrollere andre lukrative ressurser som antas å ligge under kontinentalsokkelen, som olje og gass, gass eller mineraler.

Norge har lenge insistert på at de har enerett.

Spitsbergentraktaten anerkjenner «Norges fulle og absolutte suverenitet» over Svalbard, men lar også statsborgere fra andre signaturland «også nyte fiske- og jaktrettigheter i territoriene».

Som et resultat er Russland i stand til å opprettholde et gruvesamfunn i skjærgården, som ligger midt mellom det europeiske kontinentet og Nordpolen, i et område som transporteres av dens nordlige flåte på vei til Atlanterhavet.

Men ordlyden i traktaten begrenser dens geografiske rekkevidde til landene og «territorialfarvannet» i skjærgården – et konsept som i dag betegner en 12-nautisk mil maritim sone, men som ikke ble spesifikt definert i 1920.

Traktattolkning

Traktatens ånd tilsier ifølge SIA North STAR at like rettigheter må gjelde for hele kontinentalsokkelen, et mye større område, og et konsept som heller ikke juridisk eksisterte da traktaten ble skrevet.

Høyesterett ga den norske staten medhold, og slo fast at ordlyden i traktaten ikke kunne være gjenstand for «utvidbar tolkning».

«Det har ikke vært noen utvikling i folkeretten som ville resultere i forestillingen om «territorialfarvann» inkludert i dag områdene utenfor territorialfarvannet,» skrev han i sin dom.

I motsetning til de fleste andre underskrivere av traktaten – mer enn 40 stater, inkludert Latvia, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA – er Norge nesten alene om å bruke en restriktiv tolkning av traktaten.

Spørsmålet har aldri blitt brakt inn for en internasjonal domstol.

– Vi er skuffet, men vi er egentlig ikke overrasket over dommen. Denne saken har mange juridiske og politiske aspekter, sier det latviske selskapets advokat, Hallvard Ostgard, til AFP.

Han sa at han ønsker at saken skal gå til Den internasjonale domstolen, som kun vurderer saker anlagt av stater.

Den norske stat sa seg «fornøyd» med vedtaket.

– Dette er en viktig nasjonal avklaring for et spørsmål som har vært tatt opp gjentatte ganger i norske domstoler, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til AFP.