17. mars vender Rani Mukerji tilbake til storskjermene med en rørende sann historie om en mors kamp mot en hel nasjon i Mrs Chatterjee Vs Norway. Historien skildrer kampen til en mor i Norge hvis barn blir tatt bort av myndighetene. Hvordan hun kjemper for å få dem tilbake er en hjerteskjærende historie og filmen er regissert av Ashima Chibber.

Nylig hadde regissøren en eksklusiv prat med Bollywood Bubble. Hun åpnet opp om virkningen av filmen og jobbet med Rani. Hun kom også inn på den sanne historien om Sagarika Chakraborty, hvis liv inspirerte Ms. Chatterjee vs Norge. Ashima husket også sin avdøde mor, som døde før innspillingen av filmen. Hun husker sitt bidrag og hvordan hun planlegger å fremme arven sin. Utdrag fra intervjuet:

Selv om filmen har høstet strålende kritikker, har sjelden en trailer så sterk innvirkning. Det var Boycott Germany trending på sosiale medier om en lignende sak som ble fremhevet etter traileren. Hvordan følte du deg da du fikk et slikt svar?

«Målet mitt med filmen har alltid vært å få frem følelsene til moren på skjermen. Jeg konstruerte denne historien ved å fokusere på hva som skjer med en mor når barna hennes blir tatt fra henne. Som tittelen på filmen sier at det er Mrs. Chatterjee versus Norge Det er en mors historie, alle de andre tingene som hører med inkludert den politiske vinklingen, det var ikke det som begeistret meg like mye som morens historie.. Som alenemor selv kunne jeg ikke engang tenke meg å forlate barnet mitt over natten. Mødre har et visst instinkt som binder dem til barnet sitt.

Hvor innflytelsesrik har din mors rolle vært i livet ditt?

«Hun var så viktig i livet mitt. Moren min døde før hun filmet Mrs Chatterjee Vs Norway. Men hun sendte velsignelser ovenfra og jeg elsker min mor. Hun elsket to ting, strikking og meg, og jeg dedikerte denne filmen til henne. En mors følelser, det er det jeg opplevde gjennom min egen mor første gang.

Vi hadde en hage foran huset vårt hvor en fugl hadde født babyer. Hun sjekket dem hver dag og en dag sto hun opp litt sent. Den dagen var hun så bekymret for om de hadde spist i tide, og jeg fortalte henne at de er fugler, de vil ikke vente på at vi skal mate. Men bare en mor kunne betrakte en fugl som en mor og ikke bare en annen art. Når du først blir mor, blir alt annet en andre prioritet.

Diskuterte du ofte manuset med moren din mens du skrev det?

«Jeg gjorde det, og mamma gråt så mye hver gang vi gjorde det. Da jeg fortalte henne historien brøt hun sammen og tenkte på hva denne kvinnen måtte gjennom. Tenk deg 610 dager uten barna dine, der du er et barn som ammes. Du kan ikke engang forestille deg helvetet hun måtte gå gjennom og styrken hun må ha hatt for å kjempe mot et helt system. Selv om sinnet ditt kanskje vet hva som skjer, vet ikke kroppen din det. Den produserer fortsatt melk. Kroppen din vet ikke hvor du er. Du er fortsatt en mor.

Du har jobbet med stort sett friske ansikter i regissøren din før. Dette er første gang du har klart en stjerne som Rani Mukerji. Har prosessen din endret seg på noen måte på grunn av dette?

«Ja. Rani er så god som samarbeidspartner. Hun er så grundig i arbeidet sitt at du hele tiden er ute etter å forbedre deg. Det presset er der og du kan ikke være uforberedt foran henne. De er stjerner av en grunn. Det er ingen NG ta i redigeringen min Hun er perfekt selv Anirban Bhattacharya, Jim Sarbh og den utenlandske rollebesetningen Som regissør må du være helt forberedt Kjemien mellom Rani og Anirban som et par er så fantastisk at noen ganger glemmer jeg å si cut I would be. så oppslukt av deres bengalske scener.

Var det en sekvens i filmen der følelsene til en mor i deg på en måte overmannet regissøren?

«For meg var det en daglig ting. Så snart Rani begynte å gråte, begynte jeg å gråte mens jeg så på skjermen fordi jeg ikke tålte det. Prestasjonen hennes er eksepsjonell og eksemplarisk. Jeg kunne ikke stoppe for å gråte og jeg bestemte meg for at jeg ikke ville slutte også. Jeg har privilegiet å jobbe med Rani Mukerji og se henne på skjermen levere replikkene og visjonen jeg hadde skrevet. Jeg gråt mer enn Rani faktisk.

Hvordan kjente du historien om Sagarika, den som inspirerte denne filmen?

«Da det kom på nyhetene for 10 år siden, hadde det allerede en veldig stor innvirkning på meg. Da jeg fikk vite at et 3 måneder gammelt barn hadde blitt tatt fra moren sin, kunne jeg ikke engang jeg kunne ikke forestille meg at noe slikt kunne skje, men så gikk livet videre og jeg glemte det.

Når denne historien kom til meg som en idé for en film, kom den tilbake som en tsunami fordi jeg bare var en ung mor da. Jeg fikk en baby og kroppen min og følelsene mine var rå. Jeg følte de samme følelsene som alle som så filmen vil ha. De vil gjerne klemme moren sin etter å ha sett ham.

Bransjen har allerede vist så mye kjærlighet på filmen. Var det ett spesielt svar som holdt seg til deg?

«Jeg vil ikke bli emosjonell, men jeg vet at min egen mor ser på der oppe. Jeg dedikerte denne filmen til ham og jeg hører fortsatt min mor når hun så Mere Dad Ki Maruti. Hun ringte meg og sa: «Tu heera hai, heera.» Og hver gang jeg tenker på henne, husker jeg henne.

Du husker moren din så godt. Hva er den ene tingen ved henne som du ønsker å gi deg selv som mor og videreføre arven hennes?

«Det er mange ting, ghee er nummer 1. Ghee med parantha, ghee i daal, ghee i laddoos og ghee i alt. Nå har jeg et barn og jeg føler det samme når jeg ser barnet mitt. Hun pleide å si at når du blir mor vil du forstå, og nå forstår jeg. Jeg vil gjerne si dette til alle som respekterer moren din, elsker dem. Jeg vet at vi vokser og går videre, men den daglige telefonsamtalen er veldig viktig.

Les også: Ms Chatterjee vs Norge ANMELDELSE: Rani Mukerji vil få deg til å gråte med sin hjerteskjærende opptreden