Minst et hode har rullet i Norges slitende jernbane- og jernbanesystem, etter at jernbaneenhetssjef Bane NOR trakk seg med umiddelbar virkning tirsdag. Gorm Frimannslund hadde vært under ild i månedsvis, hovedsakelig på grunn av store budsjettoverskridelser og uhyrlige forsinkelser på Bane NORs nye høyhastighetsnett. Folbanen forstadslinje.

Follobanen mellom Oslo og Ski kom endelig i drift forrige uke, etter 13 års bygging, deretter ytterligere 10 uker med elektriske problemer som stengte den under en uke etter at kong Harald V erklærte den for åpnet. Problemer begynte selv da monarken var om bord den 12. desember, og påvirket parallellen Østfoldbanen Også.

Follos nye linje er bare 22 kilometer lang, men endte opp med å koste 36,8 milliarder kroner (3,5 milliarder kroner), med flere millioner tilbudt entreprenører for å få fart på arbeidet med den spesialbygde tunnelen, i håp om at den kan åpne i desember. Det gjorde den, men måtte stenge bare åtte dager senere på grunn av alvorlige elektriske problemer som førte til at den ble overopphetet og til og med startet en brann. Prosjektet, avtalt før Frimannslund overtok som leder av Bane NOR i 2016, hadde som mål å øke kapasiteten for pendlere og halvere reisetiden, om enn med 11 minutter. Logg postkontor kalte dem «de dyreste minuttene i Norge», spesielt siden Follobanen allerede var blitt det dyreste samferdselsprosjektet i landet.

Offentlig forargelse toppet seg tidlig i januar, og det tok ikke lang tid før det ble ringt om å sparke de ansvarlige for fiaskoen, inkludert Frimannslund. Ikke bare sto den dyre toglinjen stille, postkontor og andre utsalgssteder rapporterte hvordan Frimannslund-teamet hadde tatt tvilsomme risikoer i et forsøk på å unngå de pinlige forsinkelsene, og virket mer opptatt av sitt eget rykte enn sin sikkerhet, en påstand de sterkt benektet.

Så kom meldinger om uenigheter med baneentreprenøren, tilbud om ekstra penger for å få Follobanen raskere ferdig og viktigst av alt hvordan Statens jernbaneetat hadde ikke mindre enn 44 personer i arbeid i sin kommunikasjonsavdeling, men likevel brukte millioner på å leie inn konsulenter. I februar, postkontor fortalte hvordan Bane NORs fremtredende PR-medarbeidere følte seg så presset at de ble tilbudt gratis massasje på jobb og i arbeidstiden for å lindre stress.

Dette førte til ytterligere spørsmål, også i Stortinget, om hvordan norsk beskatning krone ble brukt, spesielt da jernbanetjenesten ble så upålitelig. Follobanen er ikke den eneste toglinjen i Norge som er plaget av kroniske forsinkelser, ofte på grunn av dårlig vedlikehold som fører til signalsvikt og andre problemer, spesielt inne i tunnelene.

«Er Bane NOR drevet av et PR-tyranni?» spurte Geir Jørgensen, varamedlem i partiet rødt. «Bane NOR ser ut til å kopiere de verste delene av privat næringsliv og PR. Hvordan de blir oppfattet av offentligheten virker viktigere enn å gjøre en så god jobb (gi mer pålitelig service) at positive meninger ville komme av seg selv.

Spørsmål hadde også dukket opp i september 2020, da avisen Dagsavis rapporterte hvordan Bane NORs lederrekker hadde utvidet seg etter det som har blitt en svært kontroversiell reform av hele det norske jernbanesystemet. Det som tidligere bare var NSB jernbaneoperatør (Norges Statsbanen) Og Jernbaneverket (ansvarlig for jernbaneinfrastruktur) hadde plutselig blitt til Vy (tidligere NSB), Bane NOR og mange andre enheter kalt Entur, Norske tog, Mantena og Spordrift, alle angivelig overvåket av det statlige organet Jernbanedirektoratet med politisk kontroll til syvende og sist i hendene på Samferdselsdepartementet. Antall ledende tjenestemenn har økt fra 30 til 59 siden 2017 og de har alle fått flere millioner utbetalt.krone lønn. Tidligere NSB/Vy-sjef Geir Isaksen toppet listen med en lønn og goder verdt den gang 5,2 millioner kroner, mens ledelsen i fhv. Jernbaneverket (Bane NOR siden 2017) gikk fra sju personer som i snitt tjente 1-1,5 millioner kroner til 10 personer som i snitt tjente 2,5 millioner kroner, viser en studie fra forskergruppen. De Facto Kunnskapssenter og rapportert inn Dagsavis.

Frimannslund hadde lovet færre administratorer i sin ledergruppe, men Bane NORs fagorganisasjoner hevdet det motsatte hadde skjedd. «De øker på toppen og kutter nederst», Rune Dahlen av Norsk Jernbaneforbund sa Dagsavis. «Hvis du legger sammen alle personene med titlene «manager» eller «sub-manager», overskrider antallet 100 med god margin.»

Samtidig ble Bane NOR anklaget for dårlig vedlikehold av jernbanen og spesielt av tunnelene, og er det fortsatt. Jernbaneoperatør NSB/Vy og andre skylder ofte på Bane NOR når passasjerer strander. De Facto selv siterte behovet for en «fremoverskuende politikk uten å pulverisere ansvar og ressurser». Mange har hevdet at Norges jernbanetransportreform (innført av den tidligere Høyre-ledede regjeringen i 2015) har gjort jernbanetjenesten dysfunksjonell, noe som har resultert i mye bedre betalte sjefer og dårligere service.

Follobanen er bare den siste skandalen knyttet til Norges tungt byråkratiske og problemfylte jernbanetransportsystem, men dets store omfang har drevet det, og de skjebnesvangre jernbanereformene, til toppen av nyhetene i det siste. I begynnelsen av februar, postkontor rapporterte om en undersøkelse blant ansatte i Bane NOR i fjor høst som allerede har avdekket alarmerende tillit til Bane NOR-ledelsen. Totalt svarte 88 % av Bane NORs ca. 3 400 ansatte, og kun 11 % av dem ga gode topplederscore (4 eller mer på en skala fra 1 til 5). Gjennomsnittsskåren var 3,2, «betydelig lavere» enn de som ble gitt på andre områder.

– Jeg personlig synes det er trist, men det er der vi er, sa Frimannslund i møte med ansatte rett før jul. «Det tyder på at vi har en jobb å gjøre når poengsummen vår er så lav.» Han hevdet at han ikke hadde «vurdert sin stilling» på det tidspunktet, det vil si om han var klar til å slutte. I februar ble det verre og ledende politikere begynte å foreslå at Frimannslund og teamet hans burde vurdere å bytte jobb. Verken samferdselsminister Jon-Ivar Nygård eller Bane NORs styre og sjef, Cato Hellesjø, var villige til å sparke dem, kanskje fordi det var viktigere å holde Follobanen i gang. sa Hellesjo postkontor så sent som i forrige måned «hadde han tro på at dagens ledelse kan løfte oss. Det er viktig å beholde kompetansen i bedriften.

Nå som Follobanen er tilbake i drift, så langt med kun noen få forsinkelser og problemer med signal, var tilsynelatende Frimannslunds tid ute. Hellesjø hevdet i en pressemelding tirsdag at «Gorm Frimannslund er en flott person som jeg har trivdes godt med samarbeidet med» og la til at Frimannslund «ledet Bane NOR gjennom krevende endringer basert på jernbanereformen som er vedtatt i 2015». Han gav også Frimannslund æren for «å legge grunnlaget for modernisering og utvikling» av systemet. Det ble ikke gitt noen konkret begrunnelse for vedtaket som førte til at Frimannslund trakk seg. Han vil stå til «disposisjon» for Bane NOR frem til januar 2024, meldte Bane NOR, som indikerer at Frimannslund også vil stå på lønningslisten i minst ett år.

Går av med en stabil inntekt
Logg Dagens Næringsliv (DN) rapporterte at Grimmannslund hadde en årslønn på vel 3 millioner kroner i 2021. I henhold til kontraktsvilkårene hadde han krav på inntil 12 måneders sluttvederlag dersom han ble bedt om å slutte. sa Hellesjo DN tirsdag at han forblir offisielt ansatt i Bane NOR til neste januar, «og til min disposisjon». Det betyr at han får 10 måneder mer av lønnen, som postkontor rapportert er nå rundt NOK 250 000 (USD 25 000) per måned. Det gjorde også noen stortingsrepresentanter sinte, med Sosialistisk Venstrepartis (SV) stortingsrepresentant Mona Fagerås som fortalte postkontor at «disse regissørene vet hvordan de skal ta vare på hverandre. Hvorfor får han ikke bare tre månedslønner som de fleste andre? »

Frimannslund svarte ikke direkte på spørsmål, men ble sitert på Bane NORs egne nettsider på at Follobanens saker var hovedårsaken til at han gikk av, «men det har vært andre saker opp gjennom tidene som har vært en belastning for vår eier (staten/ skattebetalere) driftsstabilitet er en av dem, han indikerte også at han ikke hadde statens fulle tillit.

«Etter en krevende periode på jernbanen er det helt naturlig at eieren (Samferdselsdepartementet og dets nåværende leder, Jon-Ivar Nygård) vurderer de beste lederne. Etter seks år som kokk er det heller ikke uvanlig å skifte. Gitt den situasjonen Bane NOR befinner seg i, er dette den beste løsningen for organisasjonen. Det er viktig at dens leder er godt støttet av eieren.

Henning Bråtebæk, som sto for Sportdrift jernbanesystemenhet ansvarlig for drift og vedlikehold. Spordrift er også slått sammen til selve Bane NOR, og vedlikehold bør få større oppmerksomhet. Bråtebæk var 15 år i NSB og Bane NORs forgjenger, Jernbaneverketog 11 år i flyplassbyrået Avinor før han overtok Spordrift for fire år siden.

Å vedlikeholde Bane NORs infrastruktur har vært en av hans største saker, men Hellesjø sa han tror Bråtebæk «vil drive Bane NOR på en flott måte. Styret ser frem til å samarbeide med ham og vi er takknemlige for at han har påtatt seg rollen som konstituert administrerende direktør i Bane NOR.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund