DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV Norsk senter for e-helseforskning – Lære mer

Forskere har undersøkt hva som skal til for å introdusere kunstig intelligens i det norske helsevesenet. De anbefaler at det er flere.

Kunstig intelligens, forkortet AI, kan ha stort potensiale som noe nyttig for pasienter, helsepersonell og det norske samfunnet for øvrig.

Forskere ved Norsk senter for e-helseforskning vet at bare noen få av de mange eksisterende prosjektene med kunstig intelligens egner seg for helsevesenet.

Så hva er det som hindrer AI i å flytte fra forskning til klinikken?

Dette var et av spørsmålene forskerne stilte i en dybdestudie av implementeringen av kunstig intelligens i helsevesenet. Studien fungerer nå som grunnlag for en rapport som inneholder forskernes anbefalinger.

– Hensikten med rapporten har vært å undersøke disse barrierene og identifisere tiltak som må iverksettes for å lette overgangen av AI fra forskning til klinisk praksis, sier Maryam Tayefi, prosjektleder og hovedetterforsker ved Norsk senter for e- Helseforskning. .

AI kan også gjøre feil

Det er en pågående debatt om de etiske, kliniske og økonomiske fordeler og ulemper ved å bruke kunstig intelligens og algoritmer for å behandle pasienter.

Kunstig intelligens har potensial til å gi ny innsikt og forenkle behandlingen av helseopplysninger til helseinstitusjoner og pasienter. Det kan imidlertid også innebære betydelig risiko når det gjelder konfidensialitet, etikk og medisinske feil.

Å balansere risikoene og fordelene ved AI i helsevesenet vil kreve en felles innsats fra teknologiutviklere, beslutningstakere, helseinstitusjoner og pasienter.

Bærekraftig introduksjon av AI

Rapporten gir en omfattende beskrivelse av fasene av AI-introduksjon, fra planlegging til implementering. Rapporten inneholder også forslag og anbefalinger til myndighetene.

Kunnskap er basert på intervjuer, oppsummeringer av eksisterende forskning, strategier og rapporter.

Maryam Tayefi har jobbet med rapporten siden 2021. Hun mener tydeligvis at kunstig intelligens kan forbedre helsetjenestens effektivitet og kvaliteten på medisinsk behandling.

Anbefalinger til norske helsemyndigheter

Forskerne mener at Norge har mange forutsetninger for en vellykket introduksjon av AI i helsesektoren. Vi har flere store helsedataregistre med data samlet over flere tiår, et stort antall dataspesialister tilgjengelig, forskningsgrupper spesialisert på feltet og aksept for ny teknologi generelt.

Det trengs likevel flere tiltak på nasjonalt nivå og i helseorganisasjoner for å oppnå bred bruk i helsesystemet.

Anbefalinger for å ta i bruk AI til myndigheter og helseorganisasjoner er som følger:

1. Øke kunnskapen om AI blant helsepersonell og innbyggere.
2. Fokus på kliniske behov og pasientperspektiver i implementeringsprosessen.
3. Samarbeid på tvers av fag og sektorer er viktig for koordinerte tiltak.
4. Regelverket må tilpasses den nye teknologien.
5. Forbedre finansieringsmuligheter og sikre distribusjon av medisinske og IT-ressurser for implementering av AI
6. Forbedre datautfordringer som kvalitet, tilgang, lagring og utveksling.
7. Oppgrader dagens IKT-infrastruktur.
8. Standardisere innkjøpsimplementering og prosedyrer.
9. Sikre klinisk godkjenning før implementering av AI-systemer i helsetjenesten. Og sikre vedlikehold av systemene som implementeres.

Samarbeid og god digital infrastruktur

Pasienter og helsepersonell må spille som et lag for å implementere kunstig intelligens i norsk helsevesen.

Rapporten viser at det er like viktig med tett samarbeid mellom ulike fagfelt, teknologer og klinikere. Og det er vesentlig med en digital infrastruktur som legger til rette for teknologisk utvikling i helsetjenestene.

– Helsevesenet bruker allerede AI, så det handler mer om hva den skal brukes til og i hvilken grad. AI er heller ikke et mål i seg selv. Den skal brukes til en bedre og mer effektiv behandling av pasienter, sier Lars Bjørgan Schrøder.

Han er generaldirektør ved Avdeling for helse og omsorg.

Da han lanserte rapporten sa han at historien viser at det du tror kommer til å skje aldri helt går som planlagt. Innovasjoner tar ofte lengre tid å implementere enn forventet.

Helse- og omsorgsdepartementet har derfor etablert Helsedataservice (lenke på norsk) som en del av Direktoratet for e-helse. Helsedataservice skal gjøre det mye enklere og raskere for forskere å få tilgang til helsedata fra flere registre.

Henvisning:

Makhlysheva et al. Implementering av kunstig intelligens i norsk helsevesen: Veien til bred adopsjon, Norsk senter for e-helseforskningRapportnummer 01-2022.