Vi har visst i flere tiår nå at vi må avslutte den katastrofale epoken med skitten olje og overgang til ren, fornybar energi. Uttrykket som ofte brukes av forskere og aktivister er at vi trenger en «rettferdig overgang».

Det er her samfunnet muliggjør en rettferdig overgang fra forurensende, udemokratiske fossile brenselindustrier til renere, fellesskapsledede fornybare teknologier.

En slik overgang må være rettferdig og inkluderende for arbeidere og lokalsamfunn. Det må være rettferdig. Du kan ikke erstatte en udemokratisk industri med en annen påtvunget udemokratisk teknologi. Det er ingen klimaløsning. Det er ikke rettferdig.

I 2013 ga den norske regjeringen to massive konsesjoner til å bygge 151 vindturbiner ved fem vindparker i Fosen-området i Trøndelag i landets Midtvesten. Vindparken, som er en av de største vindutbyggingene i Europa, startet produksjonen i 2019. Men ved å gi grønt lys til milliardutbyggingen ignorerte regjeringen at vindturbinene var plassert på urfolkssamenes land. mennesker, som bruker den til å beite reinsdyrene sine, en kilde til mat, klær og arbeid.

Med byggingen av vindturbinene klarte ikke samene, hvis kultur og skikker den norske regjeringen lenge har ignorert, å bruke området til reindrift. Samene har utfordret utbyggingen av vindturbinen i retten. I en stor irettesettelse til den norske regjeringen, i oktober 2021, Høyesterett sa at regjeringen hadde krenket det samiske folks sivile og politiske rettigheter ved å bygge turbinene.

Som en norsk blogger som har jobbet med urfolksrettigheter i mange år, kunne dette vært unngått dersom regjeringen i utgangspunktet hadde konsultert samene. De skriver: «Ethvert prosjekt som kan påvirke urfolkssamfunn må alltid innledes med Gratis, forhånds- og informert samtykkeprosess før noen konsesjon gitt på territorier hvor det er urfolksvirksomhet… Det er en internasjonal praksis anerkjent av FN og brukt i mange land like god praksis for å forhindre en slik konflikt som den nå har dukket opp i Norge i Fosen-området mellom stat, bedrifter og de samiske miljøene.

I 500 dager ignorerte den norske regjeringen Høyesteretts avgjørelse og nektet å demontere vindturbinene. I flere måneder har aktivister som representerer det samiske samfunnet krevd riving av vindturbinene, og anklaget regjeringen for «sette profitt foran urfolks rettigheter.»

Og forrige måned begynte urfolk og klimaaktivister å okkupere kontorene til Energi- og oljedepartementet. Protestene spredte seg raskt og vakte internasjonal oppmerksomhet. De for det meste unge aktivistene ble ledet av den kjente samiske sangeren, Ella Marie Hætta Isaksen, som sa: «Vi er her for å kreve at turbinene rives og at juridiske rettigheter respekteres.

I et solidaritetsshow ble også den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg med i protestene. «Urfolks rettigheter, menneskerettigheter, må gå hånd i hånd med klimavern og klimatiltak. Det kan ikke gå på bekostning av noen mennesker. Da er det ikke klimarettferdighet, sa Thunberg. Reutersen av mange internasjonale medier å dekke historien, med Sky News, Washington Post Og Verden.

Igjen viser handlingene til samene og unge aktivister at folkets makt virker. Protestene deres tvang den norske regjeringen til å gå fra likegyldighet og arroganse da protestene begynte å gi en formell unnskyldning. Norges statsminister Jonas Gahr Støre endelig møtte samene, og innrømmet at det var «fortsatt menneskerettighetsbrudd» for samene. Han ba også om unnskyldning.

Unnskyldninger er imidlertid ikke nok. Vindturbiner og kulturell krenkelse er der fortsatt. Den norske regjeringen må lytte til samenes bekymringer. En rettferdig overgang til vindkraft kan ikke mene brudd på urfolks rettigheter. Alle rettigheter må respekteres. Ellers gjentar vi bare fortidens urettferdighet. Og alle regjeringer som går bort fra fossilt brensel, spesielt Norges skandinaviske naboer, må også lære av Fosen vindmøllesaga. Budskapet er enkelt, First Nations må komme først.

Min norske kollega, Nordsjøolje- og gassforkjemper Silje Ask Lundberg, reflekterer over hva protestene betyr for samene i Norge. Lundberg sier, «å se unge samiske militante, feid opp i vår tradisjonelle gákti, som har blitt snudd (en tradisjonell samisk måte å vise motstand på) med hundrevis av mennesker rundt seg som synger ?SV- Å vise den samiske ånden – og med den tradisjonelle luohti – joiken – ble sunget mens de ble feid bort, gjorde et så dypt og imponerende inntrykk.

Hun legger til at vindparksagaen viser «hvor ille en grønn overgang kan gå hvis First Nations-rettighetene ignoreres. Det er også derfor det er så viktig å si og vise at uten rettferdighet er det ingenting.