Dette bildet tatt 20. januar 2023 viser Det hvite hus i Washington, DC, USA. (Xinhua/Liu Jie)

Med sitt globale overvåkingsnettverk er «USA selv den virkelige spionen», sa det tyske magasinet Focus, selv om landet foretrekker å fremstille seg selv som et offer for spionasje.

BEIJING, 25. februar (Xinhua) — Til tross for Kinas gjentatte forklaringer om at inntrengningen av et kinesisk ubemannet sivilt luftskip i amerikansk luftrom var en helt utilsiktet, uventet og isolert hendelse forårsaket av styrkemajor, baktalte USA, uten noen bevis, luftskipet som en «spionballong» og brukte overdreven kraft for å få det ned.

Washingtons «utenkelige og hysteriske handling» brøt åpenbart dens forpliktelser under Chicago-konvensjonen og mange grunnleggende folkerettslige prinsipper, ettersom noen amerikanske politikere insisterte på slike absurde ting utelukkende for sine egne politiske formål, til skade for forholdet mellom Kina og USA.

MAFTMISBRUK

Værballonger lanseres jevnlig rundt om i verden for værvarsling og vitenskapelig forskning. Hver dag slippes frittklatrende lateksballonger ut fra nesten 900 steder rundt om i verden, med nesten 1000 ballonger som samler daglige observasjoner som gir sanntidsdata, ifølge FNs meteorologiske organisasjon.

I løpet av de to første ukene av februar skjøt imidlertid amerikanske krigsfly ned fire gjenstander som fløy over Nord-Amerika, inkludert den kinesiske sivile ballongen, som Pentagon sier «ikke utgjør noen militær eller fysisk trussel mot mennesker på bakken», og heller ikke en trussel om etterretningsinnhenting.

USAs president Joe Biden innrømmet også torsdag at de tre andre objektene «mest sannsynlig var relatert til private selskaper, rekreasjons- eller forskningsinstitutter».

«Mange ballonger flyr over jorden hver dag. Vil USA skyte dem alle ned?» Senior kinesisk diplomat Wang Yi tok opp saken på sidelinjen av den 59. sikkerhetskonferansen i München.

Washingtons drastiske reaksjon på værballongen strider ikke bare mot vitenskapelig sunn fornuft, men bryter også med sedvanlig internasjonal praksis og konvensjoner.

Fremfor alt må enhver internasjonal tvist løses med fredelige midler slik at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare, i samsvar med FNs pakt.

I samsvar med folkerettens generelle prinsipper, i tilfeller av force majeure, nød og nødvendighet, er fly som ikke er autorisert til å gå inn i andre lands luftrom fritatt fra ethvert juridisk ansvar.

Siden i fjor har amerikanske ballonger flydd ulovlig over kinesisk luftrom mer enn 10 ganger uten godkjenning fra relevante myndigheter. Men Kina håndterte disse ulovlige flyvningene rolig og profesjonelt. Dette demonstrerte Beijings respekt for internasjonal lov og dets oppriktighet i å håndtere forholdet mellom Kina og USA godt.

Når det gjelder den «tapte ballen», har Kina tydelig bedt USAs side om å håndtere saken ordentlig med ro, profesjonalitet og tilbakeholdenhet, mens USA har brukt «de mest avanserte amerikanske våpensystemene – som The Washington Post viser – for å eliminere objektet.

Det er klart at Washington tydde til dobbeltmoral. I 2016 beslagla Kina et ubemannet undervannsfartøy (UUV) – senere hevdet av Pentagon – i Sør-Kinahavet for å forhindre at det skader sikkerheten til navigasjon og personell på passerende skip. Det amerikanske forsvarsdepartementet oppfordret Kina til å «umiddelbart returnere vår UUV og overholde alle sine forpliktelser under internasjonal lov.» Misunnelsen hans står i sterk kontrast til hans nedskyting av de fire sivile luftobjektene.

OVERVÅKNING SUPERKRAFT

USA, som en overvåkingssupermakt, har lenge sendt overvåkingsballonger og luftskip over sine grenser for å samle etterretning. Dette er med på å forklare hvorfor den dårlig funderte «spionballong»-narrativet kan utløse massehysteri i amerikanske medier og politiske samfunn.

Før Lockheed U-2 rekognoseringsfly og spionsatellitter ble tatt i bruk, hadde det amerikanske luftforsvaret utviklet rekognoseringsballongprogrammer kjent som WS-119L og WS-461L for innsamlingsoppdragets etterretning om Øst-Europa og Sovjetunionen mellom kl. slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet.

I dag, som tyngdepunktet for global Internett- og etterretningsaktivitet, har USA ytterligere sementert sin privilegerte overvåkingsposisjon. Blant landene den spionerer på er Kina, som har blitt trakassert av amerikanske spionenheter ved flere anledninger de siste årene.

Det kinesiske utenriksdepartementet bekreftet i juni 2022 at USA regelmessig har utplassert en rekke militærfly og krigsskip til Sør-Kinahavet, og at dets rekognoseringsfly har elektronisk maskert seg som sivile fly fra andre land gjentatte ganger.

Departementet sa, med henvisning til statistikk fra institusjoner med faglig kunnskap, at antallet amerikanske nære militære rekognoseringsoppdrag mot Kina har mer enn doblet seg fra et tiår siden.

I september i fjor ga henholdsvis Kinas nasjonale datavirus-nødsenter og nettsikkerhetsfirmaet 360 ut etterforskningsrapporter om angrepene på Northwestern Polytechnic University of China. China fra United States National Security Agency (NSA), som viste at byråets skreddersydde tilgangsoperasjoner Enheten hadde utført hundretusenvis av ondsinnede nettangrep rettet mot kinesiske mål.

Det amerikanske overvåkingsnettverket trenger gjennom alle regioner i verden og retter seg også mot Washingtons allierte.

I mai 2021 rapporterte den danske rikskringkasteren DR News at det danske forsvarets etterretningstjeneste hadde gitt NSA åpen internettilgang for å spionere på målrettede statsoverhoder, samt skandinaviske ledere, politikere på høyt nivå og høytstående embetsmenn i Tyskland, Sverige, Norge og Frankrike, inkludert Tysklands kansler Angela Merkel.

Bildet tatt 19. februar 2020 viser Pentagon sett fra et fly over Washington DC, USA. (Xinhua/Liu Jie)

Dette var ikke ukjent for europeiske ledere. I 2013 avslørte tidligere NSA-entreprenør Edward Snowden at Washington hadde spionert på e-post og mobiltelefonkommunikasjon til så mange som 35 verdensledere.

Snowden avslørte også at et amerikansk overvåkingsprogram kalt Stateroom beordret installasjon av hemmelig etterretningsutstyr i rundt 100 utenlandske diplomatiske ambassader og konsulater i andre land for spionasje.

«Washington mister sitt moralske terreng», siterte det tyske magasinet Focus en utenrikspolitisk ekspert.

Med sitt globale overvåkingsnettverk er «USA selv den virkelige spionen», sa Focus, selv om landet foretrekker å fremstille seg selv som et offer for spionasje. ■