Teksten til følgende uttalelse har blitt godkjent av sportsministrene eller deres ekvivalent av landene og personene som er oppført nederst i uttalelsen.

Begynnende tekst:

Minister- og høytstående representanter fra vår kollektive gruppe av nasjoner møttes fredag ​​10. februar. Vi var beæret over å få selskap av president Zelenskyy, som beskrev den fortsatte ødeleggelsen som ble påført Ukraina, inkludert dets sportsinfrastruktur og idrettsutøvere, på grunn av Russlands uprovoserte og uforsvarlige valgkrig, tilrettelagt av den hviterussiske regjeringen.

Vi bekreftet de to tidligere kollektive uttalelsene fra våre nasjoner av 8. mars 2022 og 4. juli 2022, og diskuterte uttalelsen fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) av 25. januar 2023.

Vi ønsket velkommen IOCs bekreftelse og styrking av dets eksisterende sanksjoner, samt erklæringen om forpliktelse til solidaritet og støtte til ukrainske idrettsutøvere og den ukrainske olympiske komité.

Mens vi anerkjente idrettsorganenes autonomi, gitt invasjonen av Ukraina og dens fortsatte ødeleggelser, var vi enige om at IOCs forslag om å utforske en vei tilbake til konkurranse for russiske og hviterussiske idrettsutøvere reiser mange spørsmål og bekymringer.

I sin uttalelse 28. februar 2022 anbefalte IOC russiske og hviterussiske idrettsutøvere å ikke konkurrere, delvis fordi «mange ukrainske idrettsutøvere er forhindret i å gjøre det. [participating in sport events] på grunn av angrepet på landet deres. Når en slik eksklusjon ikke var mulig på kort sikt av organisatoriske eller juridiske årsaker, anbefalte IOC at russiske eller hviterussiske statsborgere bare skulle aksepteres som nøytrale idrettsutøvere og at ingen symbol, farge, flagg eller nasjonalsang vises.

Vi har registrert at situasjonen på bakken i Ukraina bare har forverret seg siden den uttalelsen. Vi er overbevist om at siden situasjonen angående russisk aggresjon i Ukraina ikke har endret seg, og som et imperativ for rettferdighet og solidaritet overfor de ukrainske idrettsutøverne hvis anlegg har blitt ødelagt og som har måttet forlate landet sitt (eller bli for å kjempe for forsvar av Ukraina, hvor svært mange har mistet livet), er det ingen praktisk grunn til å avvike fra regimet for ekskludering av russiske og hviterussiske idrettsutøvere fastsatt av IOC i hans uttalelse av 28. februar 2022.

Vi bemerket også at Russland gjennom sine valg, handlinger og fortsatte invasjon har brutt den olympiske våpenhvilen som kontinuerlig har blitt støttet av FNs generalforsamling siden 1993.

I vår kollektive erklæring av 4. juli 2022, i lys av prinsippet om ikke-diskriminering, anerkjente vi at russiske og hviterussiske statsborgere kunne få lov til å konkurrere som «nøytrale» individer, under forutsetning av betingelser som sikrer at de ikke tydeligvis ikke representerer sine stat.

Men i Russland og Hviterussland er sport og politikk nært knyttet sammen. Vi har sterke bekymringer om muligheten til russiske og hviterussiske olympiske idrettsutøvere til å konkurrere som «nøytrale» – under vilkårene til IOC som ikke identifiserer seg med landet deres – når de er direkte finansiert og støttet av statene deres (i motsetning til for eksempel profesjonelle tennisspillere) .

De sterke båndene og tilknytningene mellom russiske idrettsutøvere og det russiske militæret er også en åpenbar bekymring. Vår kollektive tilnærming har derfor aldri vært diskriminering basert utelukkende på nasjonalitet, men disse sterke bekymringene må tas opp av IOC.

Inntil disse grunnleggende spørsmålene og den betydelige mangelen på klarhet og konkrete detaljer om en levedyktig «nøytralitets»-modell er løst, er vi ikke enige i at russiske og hviterussiske idrettsutøvere skal få lov til å returnere til konkurransen. Vi noterer oss IOCs uttalte standpunkt om at ingen endelig beslutning er tatt, og oppfordrer IOC til å svare på problemene identifisert av alle land og revurdere sitt forslag deretter. Vi legger også merke til at Russland og Hviterussland har i sine hender oppgaven med å bane vei for full retur av utøverne til det internasjonale idrettssamfunnet, inkludert ved å avslutte krigen de startet.

Signert av følgende ministre eller tilsvarende:

Østerrike: Visekansler Werner Kogler, minister for kunst og kultur, siviltjeneste og idrett

Belgia: Ben Weyts, visestatsminister og minister for dyrevelferd, Brussels periferi, utdanning og sport i den flamske regjeringen. Denne signaturen forplikter det flamske samfunnet, det franske samfunnet og det tysktalende samfunnet i Belgia

Canada: Den ærede Pascale St-Onge, idrettsminister

Kroatia: Dr. Nikolina Brnjac, minister for turisme og sport

Kypros: Prodromos Prodromou, minister for utdanning, sport og ungdom

Tsjekkia: Vladimír Balaš, minister for utdanning, ungdom og idrett; Ondřej Šebek, president for National Sports Agency

Danmark: Jakob Engel-Schmidt, kulturminister

Estland: Piret Hartman, kulturminister

Finland: Petri Honkonen, vitenskaps- og kulturminister

Frankrike: Amélie Oudéa-Castéra, minister for idrett og de olympiske og paralympiske leker

Tyskland: Mahmut Özdemir MP, parlamentarisk statssekretær i det føderale innenriks- og samfunnsdepartementet

Hellas: Lefteris Avgenakis, viseminister for kultur og sport, ansvarlig for sport

Island: Ásmundur Einar Daðason, utdannings- og barneminister

Irland: Thomas Byrne, statsminister for sport og kroppsøving

Italia: Andrea Abodi, sports- og ungdomsminister

Japan: HE NAGAOKA Keiko, minister for utdanning, kultur, sport, vitenskap og teknologi

Republikken Korea: HE PARK Bo Gyoon, minister for kultur, sport og turisme

Latvia: Anda Čakša, minister for utdanning og vitenskap

Liechtenstein: HE Dominique Hasler, utenriksminister, utdannings- og idrettsminister

Litauen: Dr Jurgita Šiugždinienė, minister for utdanning, vitenskap og idrett

Luxembourg: Georges Engel, idrettsminister

Malta: Hon Clifton Grima, minister for utdanning, sport, ungdom, forskning og innovasjon

Nederland: Conny Helder, minister for langsiktig omsorg og idrett

New Zealand: Hon Grant Robertson, minister for sport og rekreasjon

Norge: Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister

Polen: Kamil Bortniczuk, minister for sport og turisme

Portugal: João Paulo Correia, statssekretær for ungdom og idrett

Romania: Carol-Eduard Novak, idrettsminister

Slovakia: Ján Horecký, minister for utdanning, vitenskap, forskning og idrett i Slovakia

Slovenia: Matjaž Han, minister for økonomi, turisme og sport

Spania: Miquel Octavi Iceta i Llorens, kultur- og idrettsminister

Sverige: Jakob Forssmed, sosial- og folkehelseminister

Storbritannia: Rt Hon Lucy Frazer KC MP, statssekretær for kultur, media og sport

USA: Lee Satterfield, assisterende utenriksminister for utdannings- og kulturspørsmål

Slutttekst.

For mer informasjon, vennligst kontakt Office of Educational and Cultural Affairs, ECA-Press@state.gov.