Midt i pågående protester i Peru har Víctor Santisteban Yacsavilca (55) blitt en av 58 personer, inkludert en politimann, som har dødd under protester i Peru, rapporterte Associated Press. Han fikk alvorlige hodeskader i sammenstøt med politiet, ifølge en rapport fra ombudsmannens kontor.

Opptøyene begynte i desember da daværende president Pedro Castillo ble siktet og arrestert for forsøk på å oppløse kongressen. Visepresident Dina Boluarte tiltrådte i møte med store demonstrasjoner som ba om nyvalg, spesielt sør i landet.

Demonstranter rykket ned til den peruanske hovedstaden tidligere denne måneden for å utvide demonstrasjonene som tidligere i stor grad hadde vært konsentrert sør i landet og avdekket dyp splittelse mellom innbyggerne i hovedstaden og den lenge forsømte landsbygda.

For å lese hele historien, besøk: https://bit.ly/APPeru58dead

2. Tyskland lover 222 millioner dollar til miljøet i Brasil, Amazon

Den tyske utviklingsministeren Svenja Schulze kunngjorde mandag at hennes regjering ville stille 204 millioner euro (222 millioner dollar) til rådighet for miljøpolitikk i Brasil, rapporterte Associated Press.

Dette markerer en endring i Brasils miljøpolitikk. Tidligere høyreekstrem president Jair Bolsonaro har oppløst styringskomiteen som valgte de bærekraftige prosjektene han ville finansiere i 2019, og ser på Amazonas som en intern affære. Som svar fryste Tyskland og Norge donasjonene sine.

Under Bolsonaro nådde avskogingen i den brasilianske Amazonas et høydepunkt på 15 år da han avviklet miljøvernpolitikken til fordel for å utvide landbruksvirksomheten.

Etter innsettelsen av venstresidens president Luis Inacio Lula da Silva i januar, markerer disse midlene en stor internasjonal samarbeidsinnsats for å bevare regnskogen i Amazonas.

Av de totale midlene er 38 millioner dollar en donasjon til Amazonasfondet – for det meste finansiert av Norge. Tyskland har også lovet å gi 87 millioner dollar i lavrentelån til bønder for å gjenopprette forringede områder og 34 millioner dollar til Amazonas-stater for å beskytte regnskogen.

For å lese hele historien, besøk: https://bit.ly/APBrazilAmazonfund

3. Haitis gjenger tar kontroll midt i fallende demokrati

Siden drapet på president Jovenel Moïse sent i 2021, har Haiti blitt kastet ut i politisk uro, melder Associated Press. I mangel av en regjeringssjef har nåværende statsminister Ariel Henry dukket opp i en maktkamp som leder av landet.

Ved å utnytte maktvakuumet kjemper nesten 200 gjenger på Haiti om kontroll. I desember anslo FN at gjenger kontrollerte 60 % av Haitis hovedstad, Port-au-Prince.

G9-familien og allierte gjengen under Jimmy Cherizier lanserte en drivstoffblokade som brakte den karibiske nasjonen i kne sent i fjor.

Selv om drivstoffblokaden tok slutt, mistet nasjonen sin siste demokratisk valgte institusjon da vilkårene for 10 senatorer som symbolsk innehar vervet, ble avsluttet i januar.

Midt i kaoset står sivile overfor kidnappinger i hendene på konkurrerende gjenger. Uten en klar regjering ba ikke Henry om nyvalg, med henvisning til frykt for gjenginnflytelse.

For å lese hele AP-historien, besøk: https://bit.ly/APHaitiGangrule

4. Puerto Rico velger et selskap for å privatisere strømproduksjonen

Puerto Rico kunngjorde onsdag at selskapet valgte å privatisere sin kraftproduksjon, melder Associated Press. Regjeringen valgte Genera PR til å overta driften og vedlikeholdet av statens kraftproduksjonsenheter under en første årlig kontrakt på 22,5 millioner dollar.

Kunngjøringen kommer mens øya sliter med å gjenoppbygge det smuldrende strømnettet midt i kroniske strømbrudd, delvis skylden på det guvernør Pedro Pierluisi kalte «arkaiske og ustabile» generasjonsenheter.

Genera PR er et datterselskap av New Fortress Energy, basert i New York, som jobber tett med Shell Oil og andre olje- og gassprodusenter. Genera vil også administrere kontrakter knyttet til drivstoffkjøp for øyas 12 kraftverk under en 10-års kontrakt med regjeringen i Puerto Rico.

Imidlertid er mange Puertoricanere fortsatt på vakt mot denne prosessen, ettersom tidligere privatiseringer av overføring og distribusjon av elektrisitet i juni 2021 ikke førte til forbedringer i problemer som avbruddsvarighet.

For å lese hele AP-historien, besøk: https://bit.ly/APPRpowercompany

5. Venezuela er vertskap for 2023 Caribbean Series

Etter at USA lettet på sanksjonene som gjaldt venezuelanske Major League Baseball-spillere, forbereder Venezuela seg på å være vertskap for Caribbean Series 2023 fra 2. til 10. februar, rapporterte El Nuevo Día.

Dette er den 65. utgaven av den regionale turneringen som vil inneholde åtte lag fra regionen, inkludert Venezuela, Den dominikanske republikk, Puerto Rico, Mexico, Colombia og Panama. Etter 2022-serien vunnet av Colombia, vil 2023-serien være den første som spilles samtidig på to venezuelanske stadioner.

I forkant av serien er byggingen i gang på La Rinconada baseballstadion i Caracas. Venezuelas sportsminister sa at stadion har en kapasitet på 38.000. Det andre stadionet som er valgt er Jorge Luis García Carneiro stadion i La Guaira.

Etter å ha blitt utestengt fra å være vertskap i 2018 og 2019, håper venezuelanske tjenestemenn å bruke serien som et utstillingsvindu for landets økonomiske bedring.

For å se på TV eller online, søk henholdsvis ESPN eller ESPN+.

For å lese hele historien, besøk: https://bit.ly/ENDVenezuelahost