DEN NYERE HISTORIEN OM PROTESTER I UKRAINA
Forskning har vist at menneskerettighetsbrudd øker sannsynligheten for voldelige protester, terrorisme og opprør.
Ukraina, som Russland, har en historie med innbyggere som kjemper mot korrupsjon gjennom offentlige klager, som blir til masseprotester. Den oransje revolusjonen i 2004 og 2005 utløste for eksempel omfattende marsjer for å protestere mot det angivelig uredelige valget av den tidligere ukrainske statsministeren Viktor Janukovitsj, en kandidat støttet av Russlands president Vladimir Putin.
Etter et avgangsvalg ble Janukovitsjs anti-korrupsjonsmotstander Viktor Andriyovych Jusjtsjenko valgt i januar 2005.
Men fem år senere gjenvalgte ukrainere Janukovitsj.
I 2014 dukket masseprotester opp igjen i Ukraina etter at regjeringen brått kansellerte en økonomisk, handels- og politisk avtale med EU, etter russisk press. Folk protesterte mot flyttingen, og Janukovitsjs regjering vedtok nye lover for å begrense protester. Oppmuntret undertrykte politiet demonstrantene med vold – noe som førte til mer voldelige og dødelige opptøyer.
Sammenstøt i 2014 og 2015 resulterte i avsettingen av Janukovitsj og styrtet av Ukrainas pro-russiske regjering. Protestene falt også sammen med Russlands invasjon og annektering av Krim, en ukrainsk halvøy.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
