Ingeniørdekaner og industriledere har sagt at Norges innføring av skolepenger for studenter utenfor EU vil forverre energirelatert kompetansemangel, og potensielt undergrave de økonomiske argumentene for innføring av dem.

Regjeringens fremstøt til avslutte gratis utdanning for studenter utenfor EU, bekreftet ved en parlamentarisk avstemning forrige måned, har blitt møtt med forferdelse av universiteter og studenter. Kritikere sier det forventede fallet i utenlandske påmeldinger kan tvinge ned programmer.

Innføringen av avgifter har blitt forsvart som økonomisk nødvendig av regjeringen, som også har hevdet at endringen vil avskrekke opptil 70 prosent av studenter utenfor EU, og frigjøre tusenvis av plasser for jevnaldrende i Norge og EU. Samtidig forventer den at de som kommer og betaler for å studere vil få inn 900 millioner NKr (76 millioner pund) i inntekter.

Innvirkningen av avgifter på søknader, påmeldinger og antall kandidater vil følges nøye av norsk industri, som allerede står overfor mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft. Regjeringen bør også legge merke til det – i 2022 hentet den inn mer enn 1,3 milliarder kroner i inntekter fra olje alene, delvis på grunn av stigende priser og sanksjoner mot russiske rivaler.

– Vi vet med sikkerhet at de kommende årene kommer til å bli en høyaktivitetsperiode i den tradisjonelle olje- og gassindustrien, og i tillegg vil vi også ha selskaper som prøver å vokse innenfor fornybarmarkedet, sier Øystein Stjern, viseadministrerende direktør. fra IKM Group, et energikonsulent- og tjenesteselskap, fortalte Times Higher Education. «Det er ikke bra at vi reduserer beløpet vi kan rekruttere fra.»

Olav Bolland, dekan ved Det ingeniørvitenskapelige fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sa han forventet en «betydelig reduksjon» i antall studenter som melder seg på energirelaterte programmer, som for eksempel maskin-, anleggs- og marinteknikk.

Han sa at søknadene om å studere ved NTNU allerede var nede med 30 prosent fra i fjor, med mange frafall ventet ettersom studenter innser at utdanningen deres ikke lenger vil være gratis. «Vi har en veldig lav arbeidsledighet, og det er så vanskelig å få tak i de dyktige og flinke folkene,» sa han. «Vi kan vurdere at staten betaler skolepenger som en god investering i å skaffe nok arbeidskraft for fremtiden.»

Blant de programmene som er «sårbare» for nedleggelse er Universitetet i Stavangersin master i marin- og offshoreteknologi, ifølge dekan ved institusjonens fakultet for naturvitenskap og teknologi, Øystein Lund Bø.

Han sa at en meningsmåling som spurte hvem av den nåværende avlingen av studenter på det toårige MSc-programmet som fortsatt ville ha registrert seg hvis de hadde måttet betale avgifter, var universelt negativ. «De fleste av dem kommer fra land med lavere inntekt, så kostnadene for å komme til Norge er høye i utgangspunktet,» sa han.

Det er i dag 39 studenter fra utenfor EU, fire innenfor blokken og 16 nordmenn. – Noen tror vi kunne fylt opp med norske og EU-studenter da, men søkertallet er ikke så høyt, så grunnlaget der er ikke så godt som vi skulle ønske det skulle være, sa han.

Prof Bø sa at programmet måtte ha minimum 20 studenter registrert hvert år for å forbli levedyktig. Tapet av 70 prosent av ikke-EU-studenter ville forlate Stavanger, som sender rundt 170 kandidater til oljeindustrien hvert år, med en vanskelig beslutning om kursets fremtid.

I et svar på et stortingsspørsmål sa utdanningsminister Ola Borten Moe at om lag 20 prosent av masterutdanningene i Norge hadde minst 20 prosent studenter utenfor EU.

ben.upton@timeshighereducation.com