NYHETSANALYSE: Det har ikke vært slutt på skremmehistoriene i norske medier om det kalde og vanskelige året i vente for økonomien. Høyere kostnader for alt fra energi til mat og nedbetaling av lån har fått økonomer til å advare om at 2023 blir tøft, men nå dukker det opp tegn på at det kanskje ikke blir så ille som forventet.

Det siste tegnet på lettelse kom forrige uke da Norges sentralbank valgte å ikke heve renten fordi hans ledende tjenestemenn ikke var sikre på at det var nødvendig. Banktjenestemenn bemerket at arbeidsledigheten fortsatt er svært lav, på bare 1,6 % ifølge det nasjonale velferdsorganet NAV, og at den økonomiske aktiviteten fortsatt er nesten overraskende høy. Selv Norge er svakt krone har styrket seg litt den siste uken og de fleste husholdninger ser ut til å tilpasse seg strømregninger som er tre- eller firedoblet fra tidligere.

Pessimisme var normen rundt nyttår.Alle vil komme for å markere at deres økonomi vil bli anstrengt i 2023, advarte Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1. Han sa illevarslende til NTBs nyhetskontor over nyttårshelgen at «ingen vil unngå det».

Norges nasjonale arbeidsgiverorganisasjon, NHO, brukte til og med ordet norsk «Pisser» som sin logo på sin årlige konferanse uken etter. Det betyr «ubehag», og kommentator Frithjof Jacobsen skrev i avisen Dagens Næringsliv (DN) at NHO så ut til å «gjøre sitt beste for å skremme alles liv». NHO-leder Svein Tore Holsether, som også driver den store gjødselprodusenten Yara, sa fra åstedet at han aldri hadde vært så bekymret. Konferansedeltakerne fikk en rekke scenarier om «den perfekte stormen», trusler fra utlandet og, før det i det hele tatt startet, mer alvorlige advarsler fra NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.

«Uværet rammet også Norge», skrev Dørum i sin egen spalte i DN, bekymrende for at år, til og med tiår med økonomisk vekst og velstand går mot slutten. Det kan signalisere at den første post-pandemiske optimismen raskt ble erstattet av pessimismen som siden har spredt seg, spesielt etter at Russland invaderte Ukraina. Han kan også påpeke at en undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter viste at halvparten av dem forventer svakere markeder. Bare 10 % av de spurte forventer forbedringer.

«Oppgangen i innkjøpskostnadene er den største på 50 år», skrev Dørum. Inflasjonen i de fleste industrialiserte land, bemerket han, svingte rundt 2% for bare to år siden. «Nå er det over 10%,» la han til.

Tall som ble offentliggjort kort tid etter konferansen, viste imidlertid at inflasjonen i Norge senere hadde gått ned. Den falt fra 6,5 ​​% i november til 5,9 % i desember, ifølge det nasjonale statistikkkontoret SSB (Statistisk sentralbyrå). Rekordhøye gasspriser ga også Norge et historisk høyt handelsoverskudd i fjor, spesielt etter at Norge ble den største leverandøren til resten av Europa etter at russisk gassimport nærmest stoppet opp.

Forbrukerklager fortsetter, men prisene fortsetter å stige i dagligvarebutikken, ved bensinpumpen og viktigst av alt, i månedlige strømregninger. Leieprisene har også økt med 7,5 % i snitt i Norges fire største byer, ifølge eiendomsmegleren. Eiendom Norge. Boligprisene er allerede så høye i Oslo at en sykepleier kun har råd til å kjøpe 1 % av boligene på markedet.

Det er imidlertid noen positive sider, avhengig av ens perspektiv. De fleste eiendomsmeglere forventer at boligprisene vil falle i år, kanskje med rundt 3,5 % etter år med økninger. Selv om arbeidsledigheten kan stige, med noen selskaper som Telia som lanserer permitteringer, tror ikke de fleste økonomer det vil bli dramatisk. Det vil også være press for å heve lønningene for å kompensere for stigende priser.

Enda viktigere, spår noen energianalytikere, strømprisene kan falle. Marius Holm Rennesund, energianalytiker i Thema Consulting, mener utsiktene i januar var mye bedre enn forventet etter at kraftig regn og snø fylte magasinene. Heller ikke de verste scenarioene med gassrasjonering og energimangel i Europa har materialisert seg.

«Det er vanskelig å spå fremtiden, men ting gikk bra,» sa en annen analytiker, Sigbjørn Seland i Storm Geo Nena, til avisen. Klassekampen. Han tror norske strømpriser vil være lavere i gjennomsnitt i 2023 enn de var i 2022. Ola Hvalbye i investeringsbanken SEB var enig: «Samlet sett tror vi strømmen blir rimeligere» enn i fjor, som han beskrev som «kaotisk, flyktig og usikkert. «. ”

Det betyr ikke at strømmen blir billig igjen. Jeg tror det er viktig å merke seg at vi ikke går tilbake til «normalen», sa Hvalbye. «Jeg tror 2023 vil bli bedre og mer forutsigbar, men vi snakker fortsatt om høyere rater som vil fortsette.» Volue Insights Tor Reier Lillehold er mer optimistisk, forteller DN at «det verste er bak oss». Han spår rater halvparten så høye som i fjor, selv om de vil holde seg høyere enn det nordmenn lenge har ansett som normalt.

Energieffektiviteten økte
I mellomtiden førte fjorårets elektriske støt til mye mer effektiv energibruk i Norge og et betydelig fall i strømforbruket i Sør-Norge, der prisene var høyest. Husholdningene reduserte forbruket i november med 10,7 % sammenlignet med samme måned i 2021, viser ferske tall fra det nasjonale energidirektoratet NVE. Strømforbruket til fritidsboliger falt med 23,5 %, selv etter justering for temperaturvariasjoner. Nordmenn som er vant til historisk billig strøm på grunn av landets vannressurser har lært seg å trekke på gensere hjemme i stedet for å skru opp varmen. Energieffektivitet alene kan bidra til å redusere månedlige regninger.

Norges bruttonasjonalprodukt eksklusive olje og gass til havs steg også 0,2 prosent i november, viste tall forrige uke. Selv NHOs sjeføkonom, Dørum, måtte innrømme at norsk økonomi «har holdt seg overraskende godt». Det er også prognoser om at oljeprisen vil stige igjen, muligens opp mot 100 dollar fatet Nordsjøråolje, noe som fortsatt vil øke økonomien og styrke den norske valutaen. Sjømateksporten, Norges nest største industri, satte også en ny rekord i fjor.

Det er imidlertid olje som fortsatt er den viktigste råvaren i verden, og Norge pumper fortsatt mye av det. Kjersti Haugland, sjeføkonom i Norges største bank DNB, spår en gjennomsnittlig oljepris på 105 dollar i 2023, spesielt hvis Kina øker produksjonen etter pandemien som forventet.

Haugland forventer at rentene i Norge vil nå 3 % i mars. Landets økonomi, til tross for alt nyttårsdystert, bør derfor stabilisere seg med utstrakt yrkesdeltakelse og lavere inflasjon. «Vi er bedre forberedt til å møte vinteren enn forventet,» sa hun. DN Forrige uke. Sentralbanken ønsker også å unngå «hard landing» senere i år.

– Vi ser tegn til bedring, sa Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache til NTB allerede før bankens styringsrente ble holdt på 2,75 prosent forrige uke. «Vi tror at norsk økonomi vil oppleve svakere vekst i fremtiden.» Men det vil alltid være vekst.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund