«Hvis det er underholdende, må det være underholdning!» sa noen TV-programledere da jeg bodde i England, og det samme kan sies om årets utgave av Norway Chess.
Tittelen parafraserer selvfølgelig det berømte Gary Lineker (engelsk fotballspiller) fotballkommentar [Americans: soccer]«Fotball er et enkelt spill. Tjueto mann jager en ball i 90 minutter og til slutt vinner alltid tyskerne.
Men det var spennende og det var spent. Etter at verdensmester Magnus Carlsen ble tvunget til å akseptere uavgjort mot GM Veselin Topalov, måtte han vente til slutten av kampen mellom de to azeriske GM-erne, Shakhriyar Mamedyarov og Teimour Radjabov. Etter hvert endte det også uavgjort, og sikret turneringsseieren til den norske stormesteren.
Når den 10. utgaven av Norway Chess går mot slutten, har det vært mange minneverdige øyeblikk. Flere poeng:
- Carlsen vant for femte gang.
- Mamedyarov var nær ved å vinne turneringen etter en episk oppladning i de avsluttende rundene.
- GM Viswanathan Anand gjorde en utrolig retur til klassisk sjakk, ledet turneringen i deler og nesten eliminerte Carlsen i prosessen.
- GM Aryan Tari steppet inn på kort varsel og spilte utrolig bra.
- Kampene til Radjabov og GM Wang Hao viser at Anands triumferende tilbakekomst er noe helt ekstraordinært.
- Det vanvittige formatet fungerte, og produserte en rekke virkelig overbevisende armageddon-spill etter noen alvorlig kjedelige klassiske spill.
Jeg kunne lett lagt til flere på listen. Hvis du tenker på noen, vennligst nevne dem i kommentarene nedenfor.
Topalov-Carlsen
Hvordan skal Carlsen håndtere dette spillet? Spiller du solid og håper på sjanser i løpet av kampen? Eller velge noe skarpere for å tvinge en krise på styret og så håpe at han, som er i bedre form enn den stort sett pensjonerte Topalov, er turneringsleder? Tross alt, hva ville skje i spillet mellom azeriske venner?
Nordmannen valgte den første tilnærmingen. I en italiensk kamp spilte Topalov solid da Carlsen ivrig prøvde å skape ubalanser uten å overbelaste seg selv med svakheter.
Kampen gikk aldri bort fra uavgjort. Om noe var det fortsatt White som var litt bedre. Men det endte uavgjort.
I Armageddon-kampen var det nå Topalov som måtte vinne kampen, da Carlsen med remisodds kunne spille solid for å vinne.
Topalov, som han pleier, gjentok åpningen av det klassiske spillet. Carlsen utlignet ganske enkelt. Etter å ha gjort noen feil på trekk 22 og 23, lot han imidlertid hvit spille sterke b2-b4, noe som ga hvit en liten, men klar fordel.
Etter en feil av Topalov var imidlertid fordelen borte og med en liten kombinasjon fremtvang Carlsen en meget jevn plassering på brettet som var nok til at Topalov leverte uavgjort.
Etter avslutningen av Mamedyarov-Radjabov-kampen twitret Carlsen frekt:
Alle sier alltid at det er bra for sjakk når jeg ikke vinner.
Så i dag var nok en dårlig dag🥶 https://t.co/cSr99fEhCC
– Magnus Carlsen (@MagnusCarlsen) 10. juni 2022
Mamedyarov-Radjabov
Hva ville skje mellom azererne? Dagen før hadde GM Anish Giri annonsert at Carlsen allerede hadde vunnet turneringen da Mamedyarov og Radjabov fortsatt er uavgjort.
Men noen glemte å fortelle det til Mamedyarov fordi han så ut til å være på oppdrag for å rive kronen fra hodet til kong Magnus og sette seg på tronen i Norway Chess.
Som hvit i en katalansk, ofret Mamedyarov c4-bonden og gikk hensynsløst for svarts konge ved først å kaste h-bonden i veien og deretter ofre et bytte. Å si at det så skummelt ut for Black er et underdrivelse. Mamedyarov slo til på Radjabovs kongeside som en sint Ringenes Herre med en stor kølle, mens Radjabov forsvarte seg med den bemerkelsesverdige roen og utholdenheten til de kombinerte kreftene til alver, mennesker, dverger og hobbiter.
Som i mange av kampene i Ringenes herre [spoiler alert]akkurat da det hele virket over, fant Black de siste ressursene og slapp unna noe som så ut som et sikkert nederlag [sorry about the spoiler if you haven’t seen the movies or read the books, you have had several years, so… sorry but not sorry!]og reddet uavgjort.
For en titanisk kamp mellom de to azeriske gigantene. Det får oss absolutt sjakkfans til å ønske at de var litt mindre vennlige og mindre utsatt for remis når de møtes.
Armageddon-spillet var ganske antiklimaktisk ved at ingen hadde noe igjen å spille. Mamedyarov spilte slurvete, så oppblåst ut og fikk snart alvorlige problemer.
Radjabov tilbød sin landsmann en vei ut ved å tilby en gjentakelse av trekk, men Mamedyarov nektet på ubegripelig vis ved å spille et trekk som forverret posisjonen hans. Til slutt, da White var så fullstendig knust (-10 i følge motoren min!), ga Radjabov en annen hånd til Mamedyarov ved å gjenta trekk, som denne gangen ble akseptert.
Tari Anand
To spillere som vil like å mimre om denne turneringen er Tari og Anand. Ingen forventet at Tari skulle avslutte andre steder enn sist, men han hadde en flott turnering. Anand hadde ikke spilt en klassiker i det siste og hadde ledet turneringen en stund. Hvis han hadde slått Carlsen, ville han kanskje til og med vunnet turneringen.
Siste runde-matchups som dette, hvor begge spillerne er fornøyde med turneringene sine, ender ofte relativt fredelig.
Det skjedde…. Etter Taris 1.e4 valgte Anand 1…e5 og i en Ruy Lopez valgte han den åpne varianten. Han spilte en nyhet og fikk deretter til en stilig kombinasjon som fremtvang en evig sjekktrekning.
For Armageddon-spillet byttet Tari våpen fra Ruy Lopez til italiensk spill. Det så ikke ut som om Tari ville ha mye flaks med det heller. Anand flyttet aggressivt til kongesiden og tvang Tari til å gå med på en dronninghandel for å roe ting ned.
Så etter lange manøvrer kom overraskelsen. Anand, ikke Tari, begynte å gjøre feil. Kanskje energiforbruket til en hardt tilkjempet begivenhet med mange Armageddon-spill begynte å påvirke den veteran-indiske spilleren? Etter en stor tabbe ved trekk 39, vant Tari plutselig!
Men gleden over det øyeblikket varte ikke lenge for på trekk 41 tok Tari feil og lot det meste av fordelen slippe unna.
I stedet satte spillerne kursen mot en ren turn-avslutning, der det krevdes enkel teknikk på begge sider, om enn mest på Anands side. Det han hadde… i spar. Det var nesten latterlig hvor raskt han gjennomførte et sluttspill der mange stormestere, inkludert Carlsen (en gang i en kamp mot Aronian), ikke klarte å finne de riktige trekkene. Anand så ut til å vinne tid på klokken, til tross for bare trinnene på ett sekund, mens klokken til Tari tikket metodisk.
Så skjedde en annen overraskelse: Tari tapte tid. Selvfølgelig ville tap eller uavgjort betydd det samme på dette tidspunktet fordi Anand ville ha vunnet Armageddon uansett.
Wang Så
Mens spillerne over var fornøyde med turneringene sine, var fighterne i denne kampen utvilsomt det stikk motsatte. Den amerikanske GM Wesley So var i kamp en stund, men ambisjonene hans om å vinne turneringen smuldret til slutt. Wang kom tilbake til spillet etter å ha kunngjort at han la opp i fjor etter den nettopp avsluttede kandidatturneringen. Han var tydelig rusten og gjorde flere uvanlige feil, men han hadde en minneverdig kamp mot Topalov å huske.
Deres klassiske spill var rundens kjedeligste spill. La oss bare si at ingen av lagene prøvde veldig hardt for å vinne i et Ruy Lopez Berlin-forsvar. Brikkene ble systematisk kuttet, og når muligheten bød seg, tok de et repetisjonsskudd.
I spillet Armageddon bestemte Wang seg for å bytte til 1.d4 og mot Nimzo-indianeren av Så valgte han den samiske varianten som blir mer og mer populær i disse dager etter å ha blitt ansett som utilstrekkelig i mange år.
Svart så ut til å ha god kontroll på sakene, men så slapp det noen slurvete trekk, og da hadde hvit fordelen. Det ble enda større da So helt unødvendig bestemte seg for å ofre byttet. Så tok Wang feil og lot So ta over rallyet, og med det svingte spillet den andre veien.
Til slutt gjorde imidlertid So det ærefulle og slapp Wang av kroken med remis.
Vachier-Lagrave–Giri
Teknisk sett var den franske GM Maxime Vachier-Lagrave fortsatt i strid om topplasseringen hvis Carlsen og Mamedyarov tapte, men selvfølgelig var det ingen som forventet at det skulle skje. Mot nederlandske Giri prøvde han derfor å vinne uten å ødelegge sin egen turnering med tap.
For dette slapp han Rossolimo som svar på Giris overraskende 2…Nc6 (liker han ikke lenger Najdorf?). Giri slapp så på en nesten Carlsensk måte 5…h6 som bare hadde blitt spilt en gang før. Åpenbart var Giri fast bestemt på verken å diskutere Najdorf med ypperstepresten i Najdorf-religionen selv, eller å vise hånden til Rossolimo.
Likevel utlignet Giri raskt og balansen forlot aldri brettet. Ved trekk 32 ble spillerne enige om remis.
Ikke spesielt spennende greier. Det skal bemerkes at hvis Vachier-Lagrave hadde vunnet denne kampen, ville han blitt med Mamedyarov på andreplass.
For armageddon valgte Giri 2…d6, kanskje invitere en Najdorf, eller ville det være en drage? Han tok Chessable-kurs på begge. Vachier-Lagrave valgte imidlertid 4.Qxd4 etterfulgt av 5.Qe3 som ble ganske populært. Giri reagerte med ro og utlignet jevnt. I starten av midtspillet ville det vært rettferdig å til og med foretrekke sjansene hans.
Men etter hvert som tiden tikket ned på klokkene, begynte feilene å dukke opp på brettet på begge sider. Ærlig talt, det var for mange til å liste dem alle her. Det er nok å si at begge sider hadde sin del av sjanser og feil. Men Giri gjorde den siste store feilen som avgjorde kampen.
Endelig rangering
Alle runde 9-spill
Norway Chess 2022 fant sted fra 31. mai til 10. juni 2022. Arrangementet besto av en 10-spillers round robin i en klassisk tidskontroll på 120 minutter for spill med en økning på 10 sekunder etter trekk 40. Scoringssystemet var tre poeng for en seier i stedet for det vanlige. Hvis kampen var uavgjort, spilte deltakerne et parti armageddon med vinneren som scoret 1,5 poeng og taperen 1 poeng. Prisen var 2,5 millioner norske kroner (NOK).
Tidligere omslag:
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»
