Yale Library donerer programvaresamling til Arctic World Archive-prosjektet



Kaia Mladenova, stabsillustratør

Dypt inne i en kullgruve på Svalbard har World Arctic Archive lagt til en serie digitale programmer fra Yale Library til sin voksende samling.

Yales bibliotekprogramvaredonasjon – som inkluderer Microsoft Office og Adobe Suite – er en av de siste som ble med i AWA. Donasjonens reise fra CD-ROM til lagringshvelv er resultatet av et samarbeid mellom bibliotekets Emulation-as-a-Service Infrastructure, eller EaaSI, program og det norske datatjenesteselskapet Piql. .

«Dette prosjektet er … en enestående ting vi har gjort,» sa Seth Anderson, EaaSI-programleder ved Yale Library.

AWA ble grunnlagt i 2017 av Piql for å bevare digitale apper, programvare og datafiler med risiko for foreldelse eller fysisk ødeleggelse. Yale Library EaaSI-programmet, som tar sikte på å øke tilgangen til emuleringsteknologi innenfor og utenfor Yale, forenklet bidraget.

Som en del av AWA blir bidrag fra institusjoner rundt om i verden oversatt til biter – binære enere og nuller – på spesiell Piql-film, hvor de lagres i en tidligere kullgruve under nøye kontrollerte forhold.

– Vi har utviklet dette [Piql] film i mange år, og har virkelig forbedret det, sier Katrine Loen, Piqls nestleder og ansvarlig for å bringe Yale Library-samlingene inn i hvelvet.

Piql-film, belagt med sølvhalogenid, inneholder åtte millioner datapunkter per ramme og tåler strekking, riper og kjernefysisk stråling, noe som gjør den til et ideelt medium for AWA-bidrag. Filmer «kan vare i 1000 år», ifølge Loen.

De ferdige Piql-filmene plasseres deretter 300 meter under bakken i en av Svalbards tidligere kullgruver, kun 600 mil fra Nordpolen. Svalbard ble opprettet som en demilitarisert sone under norsk suverenitet under Svalbardtraktaten fra 1920.

«Det er spennende å bli inkludert sammen med … monumentale prosjekter knyttet til bevaring av verdens kulturarv,» sa Anderson.

Blant arkivenes voksende samlinger er alle tjenester fra GitHub, manuskripter fra Vatikanets bibliotek og en omfattende analyse av Taj Mahal.

Loen bemerket at det i vår tid er behov for å beholde store mengder informasjon. Hun påpekte også at så mye informasjon kan gå tapt på grunn av trusselen om teknologisk foreldelse. Ettersom lagringsmedier gradvis forsvinner, må brukerne overføre dataene sine i rekkefølge på tvers av grensesnittene, noe som resulterer i små dataendringer ved hver migrering. Det som skjer da er at «det som er lagret for 100 år siden er ikke de samme dataene som du får om 100 år,» sa Loen.

«Dette er et stort problem for digitale samlinger, og samlet for forskning, stipend og vitenskap: hvordan opprettholde offentlig tilgang til eldre digitalt innhold som virkelig trenger det originale datamiljøet for å fungere ordentlig? […] ?» Ethan Gates, en EaaSI programvarekonserveringsanalytiker ved Yale Library, skrev til News.

Etter hvert som programvare og enheter blir foreldet, går noen digitale produkter ofte seg vill i prosessen med teknologisk fremgang, noe som kan komplisere prosessen med å bevare informasjon for fremtidige generasjoner.

«Vi ønsker å bevare viktig informasjon for menneskeheten,» sa Loen.

Siden hver Piql-film inneholder objektets kildekode og filformat i lesbar tekst, vil hvem som helst i fremtiden kunne få tilgang til den med bare en datamaskin, en lyskilde og et kamera. 3D-skanninger av arkivene til Edvard Munchs «Skriket» vil for eksempel tillate fremtidige brukere å trofast skille mellom bilder på nett for å finne originalverket.

Piql og EaaSI-programmet planlegger å fortsette arbeidet med å demokratisere informasjon.

Loen snakket med Nyhetene om Piqls innsats for å deprivatisere og «tilby våre tjenester til offentlige institusjoner». Gruppen jobber for å bli en stiftelse som skal sørge for at prosjektet forblir under beskyttelse av norske myndigheter og tilgjengelig for alle.

Fordi «ikke alle institusjoner har penger til å lagre data,» prøver Piql å åpne opp gratis lagringsalternativer fordi «viktig informasjon [is not] alltid sammenlignbar med hvor mye penger du har, sa Loen.

Når det gjelder EaaSI-programmet, forklarte Anderson at initiativet håper å utvide rekkevidden utover Yale og «gjøre systemet om til en tjeneste som vi kan tilby til andre institusjoner.» Han håper at arbeidet til EaaSI kan gjøre det mulig for andre organisasjoner å sette i gang lignende prosjekter og «[ensure] tilgjengelighet av informasjon for fremtiden.

«Vi jobber med en rekke andre universiteter og biblioteker i USA og utover, for å hjelpe dem med å bruke plattformen og også utforske emulering med samlingene deres,» skrev Gates.

Ifølge Gates kopierer EaaSI for tiden data fra «tusenvis av CD-ROM-er i bibliotekets samlinger». Databaser, pedagogisk programvare og digital kunst – til og med hele Windows 2004-programvare, for eksempel – blir bevart gjennom «emuleringsmiljøer», som kjører utdatert programvare som moderne systemer kanskje ikke er i stand til å utføre, forklarte Anderson, som er tilgjengelig i biblioteket LibGuide og åpen for alle med Yale CAS.

«Det som begeistrer meg med EaaSI er å introdusere disse verktøyene til nye mennesker og nye steder,» skrev Gates.

Gates bemerket videre nostalgien brukere følte når de engasjerte seg i et spill eller program de trodde var tapt, og beskrev det som «å ha en tidsmaskin». Det er derfor ikke overraskende at EaSI-programmet var opptatt av å bidra til AWA.

«Vi er så beæret over å ha Yale University Library som kunde,» sa Loen. «Det betyr mye for oss, og det viser at universitetet og biblioteket virkelig er det […] nyskapende.»

Dataene som er lagret hos AWA forventes å vare i minst 500 år.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *