West avviser Putins påstand om at han saboterte baltiske gassrørledninger

KØBENHAVN, Danmark (AP) – Russlands president Vladimir Putin anklaget fredag ​​Vesten for å sabotere russisk-bygde gassrørledninger under Østersjøen til Tyskland, en anklage som på det sterkeste benektes av USA og dets allierte.

De nordiske landene har sagt at undervannseksplosjoner som skadet rørledninger denne uken og førte til enorme metanlekkasjer som involverte flere hundre kilo eksplosiver.

De amerikansk-russiske sammenstøtene fortsatte senere under et hastemøte i FNs sikkerhetsråd i New York kalt av Russland om angrepene på Nord Stream 1- og 2-rørledningene, og etter hvert som forskere publiserte et kart som viser at en enorm mengde metan kommer fra de skadede rør vil dekke store områder av Norden.

Under en tale i Moskva fredag ​​ved en seremoni for å annektere fire regioner i Ukraina til Russland, hevdet Putin at «anglosakserne» i Vesten har gått fra å innføre sanksjoner mot Russland til «terrorangrep» og sabotere Nord Stream 1- og 2-rørledningene. i det han beskrev som et forsøk på å «ødelegge Europas energiinfrastruktur».

Han la til at «de som drar nytte av det har gjort det», uten å nevne noe spesielt land.

I Washington avfeide USAs president Joe Biden Putins påstander om rørledningen som besynderlige.

«Det var en bevisst sabotasjehandling. Og nå sprer russerne desinformasjon og løgner. Vi vil jobbe med våre allierte for å komme til bunns (av) nøyaktig hva som skjedde,» lovet Biden og la til at dykkere ville bli sendt for å inspisere pipelines «Ikke hør på hva Putin sier. Det han sier, vet vi, er ikke sant.»

Amerikanske tjenestemenn sa at Putins påstand forsøkte å distrahere fra hans annektering av deler av Ukraina på fredag.

«Vi kommer ikke til å la Russlands feilinformasjon distrahere oss eller verden fra dets åpenlyst uredelige forsøk på å annektere suverent ukrainsk territorium,» sa talskvinnen for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd fredag. , Adrienne Watson.

I FN sa Sergey Kupriyanov, talsmann for russisk statseide Gazprom, som er Nord Streams majoritetsaksjonær, til rådet at dataene angående det plutselige trykkfallet i rørledningen og gasslekkasjen «tillater oss å si med sikkerhet at lekkasjene i rørledningene var forårsaket av fysiske skader.

Kupriyanov sa i en videobriefing at Gazprom hadde begynt å forske på mulige løsninger for å gjøre Nord Stream-systemet operativt igjen. Det er ingen estimat på hvor lang tid dette vil ta, sa han, «men vi kan med sikkerhet si at oppgaven vil være svært anstrengende fra et teknisk synspunkt».

Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia har kommet med en rekke påstander som involverer USA i sabotasje, inkludert at det ville være til fordel for den amerikanske gassindustrien. Han spurte så om den amerikanske representanten ville hengi seg til «sykelige fantasier om Russland og bekrefte at USA» ikke er involvert og ikke har noe med denne sabotasjen å gjøre?

USAs viseambassadør Richard Mills anklaget Nebenzia for å spre «konspirasjonsteorier og feilinformasjon» og bruke «betennende retorikk».

«La meg svare på spørsmålet hans. La oss være klare: USA benekter kategorisk enhver involvering i denne hendelsen, og vi avviser alle påstander om det motsatte, sa Mills.

Moskva sier de ønsker en grundig internasjonal etterforskning for å vurdere skadene på rørledningene, som var fylt med gass, men som ikke leverte den til Europa. Putins talsmann sa «det ser ut som et terrorangrep, sannsynligvis utført på delstatsnivå».

Europeiske nasjoner, som har falt etter skyhøye energipriser forårsaket av Russlands invasjon av Ukraina, bemerket at det er Russland, ikke Europa, som drar nytte av kaoset i energimarkedene og skyhøye energipriser.

USA har lenge motarbeidet begge rørledningene og har gjentatte ganger oppfordret Tyskland til å stenge dem, og sagt at de øker Europas energiavhengighet av Russland og reduserer sikkerheten. Siden krigen startet i Ukraina i februar, har Russland redusert sine naturgassforsyninger sendt til Europa for å varme opp boliger, generere strøm og drive fabrikker. Europeiske ledere har anklaget Putin for å bruke «energiutpressing» for å splitte dem i deres sterke støtte til Ukraina.

Russland stoppet gassstrømmene gjennom den 1224 kilometer lange Nord Stream 1 tidligere denne måneden, og skyldte på tekniske problemer, mens den parallelle Nord Stream 2 gassrørledningen aldri åpnet.

Danmark og Sverige sa i mellomtiden fredag ​​at eksplosjoner som rystet Østersjøen før enorme metanlekkasjer fra rørledninger «sannsynligvis tilsvarte en eksplosiv ladning på flere hundre kilo (pounds).»

Lekkasjene skjedde i internasjonalt farvann og «førte til at gassplymer steg til overflaten», skrev de to skandinaviske landene i et brev til FN.

NATO har advart at de vil gjengjelde ethvert angrep på kritisk infrastruktur i sine 30 medlemsnasjoner, og sluttet seg til andre vestlige tjenestemenn og siterer sabotasje som den sannsynlige årsaken til skaden. Danmark er medlem av NATO og Sverige er i ferd med å bli med i militæralliansen. Begge sier at rørledningene ble bevisst angrepet.

I FN er Russland fast medlem av Sikkerhetsrådet, mens verken Sverige eller Danmark vil være representert på fredagens møte fordi de ikke er medlemmer.

The Integrated Carbon Observing System, en europeisk forskningsallianse, sa at «en enorm mengde metan ble sluppet ut i atmosfæren» fra de skadede rørledningene, omtrent mengden metanutslipp fra et helt år for en by på størrelse med Paris eller et land. som Danmark.

– Vi antar at vinden over lekkasjeområdet blåste metanutslippene nordover mot den finske skjærgården og deretter (utslippene) vippet mot Sverige og Norge, sier Stephen Platt, professor ved Norsk Luftforskningsinstitutt, som er en del av gruppe.

Dataene er samlet inn fra bakkeobservasjoner i Sverige, Norge og Finland. Eksperter sier at disse nivåene av metan ikke er farlige for folkehelsen, men er en potent kilde til global oppvarming.

Den påståtte sabotasjen ga to metanlekkasjer utenfor Sverige, inkludert en stor over Nord Stream 1 og en mindre over Nord Stream 2, og to lekkasjer utenfor Danmark.

Nord Stream 2-lekkasjen «har blitt mindre, men pågår fortsatt», sa den svenske kystvakten, og økte advarslene for skip om å holde seg 7 nautiske mil (13 kilometer, 8 miles) fra eksplosjonssonene.

Nordiske seismologer registrerte eksplosjoner før lekkasjene. En første eksplosjon ble registrert tidlig mandag sørøst for den danske øya Bornholm. En andre, kraftigere eksplosjon nordøst på øya rammet den natten og tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 2,3.

Danmark og Sverige sa også at de var bekymret for «eksplosjonenes mulige innvirkning på maritimt liv i Østersjøen».

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa at hun ville reise til London for å diskutere gasslekkasjene med Storbritannias statsminister Liz Truss. Hun vil deretter reise til Brussel for å ta opp saken med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-rådets president Charles Michel.

Rørledningsangrep har fått europeiske energiselskaper og myndigheter til å øke sikkerheten rundt energiinfrastruktur.

Frykt for ytterligere skade på europeisk energiinfrastruktur har økt presset på naturgassprisene, som allerede er høye og har forårsaket omfattende økonomiske vanskeligheter over hele kontinentet.

Myndighetene i Norge, en stor olje- og gassprodusent, rapporterte om minst seks droneobservasjoner nær offshoreanlegg i Nordsjøen, noe som fikk Petroleumstilsynet til å «oppfordre til økt årvåkenhet». Den danske avisen Ekstra Bladet sa at en drone ble oppdaget i nærheten av et dansk olje- og gassanlegg til havs i Nordsjøen onsdag.

Sverige har også skjerpet sikkerheten rundt sine tre atomkraftverk.

___

Følg alle AP-historier om klimaendringer på https://apnews.com/hub/climate-and-environment og historier om krigen i Ukraina på https://apnews.com/hub/russia-ukraine.

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *