USA og allierte presser på for FNs menneskerettighetsdebatt om Xinjiang-overgrep

GENEVA (AP) — USA og flere vestlige allierte fremmet mandag et forslag om at FNs øverste menneskerettighetsorgan skal holde en spesiell debatt om rapporterte rettighetsbrudd mot uigurer og andre Muslimske minoriteter i den vestlige regionen Xinjiang i Kina.

USA og Storbritannia, Canada, Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige sto bak et utkast til forslag til Menneskerettighetsrådet som ville kreve en debatt om Xinjiang på neste rådssesjon tidlig i 2023, sa diplomater.

Det utgjør den siste geopolitiske salvoen mellom Vesten og Beijing, midt i nylige spenninger rundt spørsmål som Taiwans fremtid. Hvis det blir godkjent, vil utkastet til «beslutning» – en slags forenklet resolusjon – markere første gang menneskerettighetsbekymringer i Kina formelt er satt på rådets dagsorden.

Diplomater i Genève, hvor rådet med 47 nasjoner er basert, har undersøkt om vestlige land kan samle nok politisk kapital til å presse gjennom enhver handling mot Xinjiang før rådets nåværende sesjon avsluttes 7. oktober.

Utkastet ville bare innkalle til debatt i rådet – som debatterer spørsmål hele tiden – og stoppe kort med å etterlyse sterkere verktøy for å overvåke rettighetsbrudd, for eksempel å kalle inn uavhengige eksperter for å undersøke landets aktiviteter.

«Dette lille, men viktige skrittet vil bringe sårt tiltrengt gransking av kinesiske myndigheters omfattende rettighetsbrudd rettet mot uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang, som høykommissæren nylig sa kan stige til nivået av forbrytelser mot menneskeheten,» sa John Fisher, nestleder. direktør for global advocacy i Human Rights Watch.

Selv om det er mindre påtrengende enn det kunne ha vært, vil forslaget sannsynligvis opprøre Kina, som har presset tilbake på forsøk på å holde det ansvarlig over Xinjiangs rettighetsemisjon. Det vil også sette en offisiell dato for rådet for å gjennomgå Xinjiang.

Noen vestlige land har forsøkt å legge press – eller i det minste holde det oppe – på Kina etter at kontoret til FNs tidligere menneskerettighetssjef Michelle Bachelet la ut en lenge forsinket rapport forrige måned, som antydet at «forbrytelser mot menneskeheten» og andre urett har blitt begått mot uigurer og andre muslimske minoriteter som en del av Kinas kampanje mot voldelig ekstremisme i Xinjiang de siste årene.

Forslaget legger grunnlaget for forhandlinger bak kulissene og diplomatisk konfrontasjon. Kina rev opp Bachelets rapport, sverget å ikke samarbeide med FNs menneskerettighetskontor og startet en intens PR-kampanje for å forsvare sin Xinjiang-politikk.

«Vi motsetter oss sterkt ethvert forsøk på å bruke Xinjiang-relaterte spørsmål til politisk manipulasjon, inkludert dette utkastet til beslutning,» sa Liu Yuyin, talsperson for Kinas diplomatiske misjon i Genève.

Rådet har for tiden både Kina og USA blant medlemmene. Utkastet kommer to dager før fristen for å presentere disse dokumentene går ut, slik at diplomater kan diskutere dem, finpusse dem og eventuelt stemme over dem før sesjonens slutt.

Noen vestlige diplomater har uttrykt bekymring for at innføring av en tøff resolusjon kan fremmedgjøre eller presse noen land som har sterke politiske og økonomiske bånd med Kina. De frykter også at fremsettelse av en resolusjon vil gi tilbakeslag – noe som gir Beijing en sjanse til å vise hvor mye internasjonal støtte de kan få.

Menneskerettighetsgrupper har anklaget Kina for å ha dratt minst en million mennesker fra minoritetsgrupper inn i interneringsleirer hvor mange sa at de ble torturert, seksuelt overfalt og tvunget til å gi opp livet, språket og religionen.

Kina har forsvart leirene – som det sier i stor grad har vært stengt – som yrkesopplæringssentre som har som mål å gi økonomiske muligheter og ferdigheter til marginale befolkninger.

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *